Mens de fleste virksomhetene i Spekter bekymrer seg for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft fremover, er det altfor mange nordmenn som mottar helserelaterte trygdeytelser eller av andre årsaker står utenfor arbeidslivet. Denne tosidigheten kommer også frem i Sysselsettingsutvalgets første rapport, som Spekter og de øvrige store partene i arbeidslivet nå skal diskutere med utvalgets ekspertmedlemmer.

Teori møter praksis

Man kan i et teoretisk overordnet samfunnsperspektiv gjerne tenke og mene at bedriftene må ta mer ansvar for de som er utenfor arbeidslivet. Samtidig må vi også se dette ut fra et bedriftsperspektiv. Det er nemlig der verdiskapningen og tjenesteproduksjonen skjer. Det er der ledere og tillitsvalgte gjerne har mer enn nok med å trygge eksisterende arbeidsplasser, utvikle kompetansen til å de som allerede er ansatt slik at de henger med i denne akselerasjonens og digitaliseringens tidsalder og redusere sykefravær. Å redusere sykefraværet er viktig av mange årsaker. Det er lønnsomt for virksomheten, sikrer kontinuitet og kompetanseutvikling, men det er også viktig for å opprettholde dagens gode sykelønnsordning. Dersom vi ikke i sum evner å få ned sykefraværet de neste årene, er det en reell fare for at enten arbeidstakerne skal få en svekket sykelønnsordning, eller arbeidsgiverne skal få nok en regning.

Arbeidsgiver betaler nok av sykelønnskostnadene

Spekter og jeg har nå gått inn i Sysselsettingsutvalget sammen med topplederne fra de øvrige partene i arbeidslivet. Her skal vi møte ekspertene, for en stor del samfunnsøkonomer, fra Sysselsettingsutvalgets første fase. Styret i Spekter har gitt meg i mandat å nyansere ekspertutvalgets helt overordnede, og delvis teoretiske, tilnærming med en solid dose realitetsorientert virksomhetsperspektiv. Det kommer til å bli stemningsfulle møter mellom samfunnsøkonomenes makrosyn, og Spekters og de øvrige arbeidsgivernes ansvar for den enkelte bedrifts og virksomhets verdiskapningsevne.

Ekspertgruppens forslag til endring i sykelønnsordning og andre offentlige inntektssikringsordninger blir testet mot realitetene i arbeidslivet. Teori møter dermed praksis, og det er alltid en krevende setting: Virksomhetenes innvendinger kan bli avfeid med at virksomhetene kun har øye på egen bunnlinje, uten å se den store sammenhengen. Arbeidstakernes innvendinger kan bli møtt med at de alltid vil kjempe for egne rettigheter, uten å se helheten.

Det blir derfor ingen lett oppgave for Spekter og de øvrige partene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden når vi i løpet av høsten skal vise hvordan forslag om endringer i sykelønnsordningen og andre inntektssikringsordningen faktisk kan gjøre det mer krevende å inkludere flere i arbeidslivet, samtidig som vi skal øke produktiviteten og ta vare på de vi allerede har ansatt i virksomhetene.

Offentlige inntektssikringsordninger er typisk norsk. Bedrifter og virksomheter kan ikke finansiere enda mer av det som skal være det offentliges ansvar. For Spekter er det uaktuelt å akseptere at arbeidsgiver skal bære en større andel av sykelønnskostnadene. Samtidig er det typisk norsk at virksomhetene er arena for læring og inkludering, mestring og utvikling, også for de som i utgangspunktet ikke er det samfunnsøkonomene kaller 100 prosent produktive.

God sommer!