Se opptak av Brattens innlegg på Styringskonferansen 2017 her

Bratten etterlyste mer handlingsrom for lederne, og påpekte at myndighetspålagte revisjoner, tilsyn og rapporteringer, gjør at lederne utvikler stadig nye systemer for oppfølging og kontroll.

-Norge trenger omstilling, kreativitet og omstilling, men lederne melder om at de norske ledelsesidealene – tillit og delegering – blir stadig mer utfordret av avviksfokus og tilsyn. Det gir en mer komplisert hverdag i virksomhetene, og det blir mer krevende å få til innovasjon og økt produktivitet, sa Bratten.

Produktivitet kan ikke vedtas

Hun pekte på at selv om økt produktivitet sjelden kan vedtas, spiller de politiske myndighetene en nøkkelrolle i arbeidet med å «få mer og bedre for mindre».

-Vi hører ofte politikerne varsle tydeligere prioriteringer i budsjettene. Men virkeligheten viser noe annet. Stort sett alle samfunnsområder har fått en vekst i bevilgningene hvert eneste år, og slik kan det ikke fortsette. Skal vi ha et bærekraftig velferdstilbud i fremtiden noe må prioriteres ned, sa Bratten.

Potensielle nedprioriteringssaker finnes heldigvis. Et eksempel er internatskolen i Hattfjelldal, der den siste fastboende elevene gikk ut i 2011. Staten fortsetter likevel å støtte skolen med millioner hvert år.

Også innen samferdselssektoren, finner man en rekke eksempler på offentlig pengebruk som det er grunn til å stille spørsmål ved.

-Selv om Hamars 27.000 innbyggere fortjener alt godt, synes planene om hele fem toplans avkjøringskryss fra motorveien i overkant, når hvert kryss koster 60-100 millioner kroner. Frankfurts nesten 700.000 innbyggere har like mange avkjørsler fra sin motorvei, eksemplifiserte Bratten.

Svermerienes tid er forbi

Folks forventninger til velferdsstatens tjenester øker stadig. I følge en undersøkelse Opinion gjorde for Spekter i 2013, forventer åtte av ti velferd som i dag eller høyere også i årene som kommer.

- Veiene til en mer effektiv velferdsstat finnes, og å sikre nok arbeidskraft blir avgjørende. Svermerier rundt blant annet innføring av 6-timers dag, frivillig deltidsarbeid og foreldrepermisjonsordninger som holder kvinner ute av arbeidslivet er lite fremtidsrettet. Alle må bidra mest mulig i arbeidslivet, og med riktigst mulig kompetanse, sa Bratten.

Dersom alle jobber heltid i 2060, vil det finansiere underdekningen i de offentlige budsjettene.

-Når vi vet at 2/3 av de deltidsansatte hadde kunnet jobbe mer med arbeidstid tilpasset sine individuelle behov, er det ingen grunn til å vente med å gjennomføre forslagene til Arbeidstidsutvalget, som legger til rette for nettopp dette, sa Bratten og påpekte at gjennomføring av pensjonsreformen for offentlig sektor også må iverksettes.

- Vi lever stadig lengre og antall eldre øker sterkt. Pensjonssystemet må tilpasses dette enten vi vil eller ikke. Hvis ikke legger vi helt uholdbare økonomiske byrder på generasjonene etter oss, fastslo hun.

Gode sjanser for å lykkes

Norge er ifølge OECD i verdenstoppen når det gjelder levekår. Norsk økonomi har lenge hatt gunstige bytteforhold med utlandet. Høy oljepris og lav pris på importvarer har gitt store gevinster.

-Dette har gitt mulighet for et høyt offentlig forbruk, og vi har kunne spandere på oss særnorske goder og reguleringer i samfunnet. Vi har også hatt en eventyrlig lønnsvekst og et høyt privat forbruk, sa Bratten.

Hun understreket at vår opparbeidede velstand og ressurser, også gjør oss godt rustet til å kunne ta nødvendige grep for å øke effektiviteten og sørge for at vi får mer velferd ut av fellesskapets midler.

-Tydeligere prioriteringer av samfunnsmessige formål, bedre handlingsrom for lederne og ordninger, arbeidstidsregler og pensjonssystem som legger til rette for at flest mulig kan jobbe mest mulig og lengst mulig er tiltak som vil bidra til at vi fortsatt skal kunne glede oss over å ha verdens beste velferdsstat, avsluttet Bratten.