Bratten understreket det viktige samfunnsoppdraget som Spekters kulturmedlemmer har.
-De utgjør en kulturell infrastruktur over hele landet og er generatorer for kulturlivet i Norge. Samtidig har disse institusjonene manges blikk rettet mot seg. De skal både svare opp forventninger fra publikum og myndigheter, skape debatt og bidra til at kunstfeltet er fritt og uavhengig, sa Bratten.

I disse virksomhetene er norske ledelsesidealer som åpenhet, transparens og medvirkning spesielt fremtredende. I tillegg har sterke pressgrupper høyst ulike interesser, krav og forventninger til hva virksomhetene skal levere, og ofte er medienes flombelysning på lederskapet.

- Spørsmålet blir også hvor mye det blir igjen til hvert gode formål når knappe offentlige midler skal fordeles ettersom oljeinntektene avtar og utgiftene til helse og andre velferdstjenester øker når det blir en større andel eldre i befolkningen, sa Bratten.

Ulikt effektiviseringspotensial

Bratten understreket at Spekter er grunnleggende positiv til tiltak for en mer effektiv offentlig sektor, men at effektiviseringskutt med ostehøvelmetoden er lite målrettet. Budsjettforliket i Stortinget pålegger blant andre kulturinstitusjonene et budsjettkutt på 0,7 prosent. Bratten understreket at effektiviseringspotensialet er ulikt i de ulike virksomhetene.

-Ostehøvelkutt straffer virksomheter som allerede har effektivisert, og kan bli en sovepute der effektiviseringspotensialet er høyere. Når kuttet hvert år i tillegg blir gjenstand for forhandlinger i Stortinget, og man dermed ikke vet hva man har å rutte med, blir det krevende å planlegge aktivitet, påpekte Bratten.

Hun viste til at forestillinger, oppsetninger og utstillinger ikke kan gjennomføres over natta, men må planlegges med en viss tidshorisont.

- For Spekters kulturmedlemmer, som allerede har minimale administrasjoner, er slike ostehøvelkutt nedslående. Når det ikke er mer å hente på administrasjon, rammer kuttene fagkompetansen og innholdsproduksjon, og vedlikeholdsetterslepet øker, sa Bratten.

Behov for målrettede effektiviseringsreformer

Bratten utfordret derfor politikerne på å finne målrettede effektiviseringsreformer, og understreket at det finnes muligheter.

- Én mulighet er å begrense byråkratidrivende satsinger på siden av de allerede etablerte institusjonene, som for eksempel «Kreativ Næring» og «Talent Norge». Jeg er verken imot kreativ næring eller talentsatsing, men kunne dette realiseres i eksisterende institusjoner og gjerne i samarbeid mellom institusjonene, spurte Bratten.

Hun understreket at det er vanskelig å se hvordan oppbygging av nye byråkratiske løsninger ved siden av den eksisterende infrastrukturen som kulturinstitusjonene representerer, bidrar til avbyråkratisering.

Mytene må bort, og fakta på bordet

Bratten oppfordret også til at det i arbeidet med kulturmeldingen, må legges vekt på å knuse myter og få mer fakta på bordet.

- Det er for eksempel ikke slik at kulturløftet «stoppet ved scenekanten», og ikke kom verken kunstnerne, eller publikum til gode. Faktum er at kulturløftet kompenserte for omfattende økte pensjonskostnader, generell pris- og lønnsvekst, og bidro til sårt tiltrengt oppgradering av infrastruktur, sa Bratten.

Hun påpekte også at en god institusjonsøkonomi ikke går ut over det frie feltet.

- Det frie feltet nyter godt av de ressursene institusjonene besitter. Samarbeidene mellom institusjonene og kompanier, ensembler og enkeltkunstnere øker. Tall som NTO har samlet inn viser at hele 40% av de totale lønnsmidlene hos produserende teatrene og orkestrene går til frilandskunstnere, sa Bratten.