Krevende for kultursektoren
- Det er positivt at det nå kan åpnes opp for noe publikumsaktivitet ved å tillate kulturarrangementer for inntil 50 publikummere, og at det fra 15. juni planlegges for å åpne opp ytterligere. Dette hindrer likevel ikke at pandemien vil gi langsiktige konsekvenser for kulturlivet, sier Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk.
Kultursektoren er av sektorene som rammes hardest av koronakrisen. Derfor er det helt nødvendig og viktig at sektoren har en tydelig og konstruktiv dialog med myndighetene om hvordan de kan gjøre det beste ut av en svært krevende situasjon. Målet må være å i fellesskap sikre et sterkt og vitalt kulturliv, som publikum kan strømme tilbake til når omstendighetene tillater det.
Betydningen av dialog
Larsen mener at det fremover vil være helt avgjørende med en konkret dialog med Kulturdepartementet om hvordan institusjonene skal kunne håndtere et eventuelt stort underskudd, slik at institusjonene kan opprettholde sin kunstneriske slagkraft også etter pandemien, og slik at ikke mange arbeidsplasser går tapt.
- Det kommer samfunnet til å trenge. Kunst og kultur betyr mye for mange, og er viktig for både ytringsfrihet og demokratiutvikling, slår han fast.
- I en tid som er svært krevende for mange, er det beklagelig at kunst- og kulturtilbudet er hardt rammet. Derfor er det svært positivt at regjeringen nå forsiktig og gradvis åpner opp. Kunst- og kulturinstitusjonene er klare. Mange er allerede i gang, men ikke uten risiko, og de trenger Regjeringen med på laget. Tiden vi står foran krever tett dialog mellom myndighetene og kulturlivet, sier Larsen.
Permitteringer har vært nødvendig
Debatten om permitteringer ved de offentlig finansierte kunst- og kulturinstitusjonene har rast den siste tiden, og det kan virke som om en del ikke har tatt inn over seg de betydelige inntektstapene mange av disse institusjonene nå rammes av.
- Faktum er at kulturinstitusjonene må håndtere denne krisen på ulikt vis fordi de er så forskjellige og dermed rammes svært ulikt. Noen er mer avhengige enn andre av sine billettinntekter. Når publikum blir borte, må derfor noen av institusjonene ty til permitteringer for å sikre framtidig drift, sier Larsen, og fortsetter:
- Våre medlemmer ønsker selvsagt ikke å holde sine ansatte permittert en time lenger enn nødvendig. Men de er opptatt av å ta vare på arbeidsplassene i et lengre perspektiv, og da er flere nødt til å redusere kostnadene i et år der inntektene helt sikkert vil svikte stort.
Ny bransjestandard for smittevern
En forsiktig gjenåpning av kunst- og kulturinstitusjonene er et av de viktigste tiltakene man kan gjøre for å stimulere deler av bransjen, som for tiden ligger brakk. Spekters kulturmedlemmer er blant de mest sentrale arbeidsgiverne for kunst- og kulturarbeidere i landet. De sysselsetter både fast ansatte, og engasjerer et betydelig antall selvstendig næringsdrivende. En lengre nedstengning av bransjen vil få store negative konsekvenser – selvsagt for økonomien til den enkelte, men også for kvaliteten og talentutviklingen i et helt felt.
- Det er derfor avgjørende å gjenoppta eller opprettholde en viss aktivitet for å holde ved like den kunnskapen og kvaliteten bransjene og utøverne har bygget opp over lang tid. Som et bidrag til dette, har Spekter i samarbeid med NTO og forbundene på arbeidstakersiden, arbeidet med en smittevernveileder for musikk- og scenekunstfeltet. Håpet er at denne bransjestandarden for smittevern vil kunne bidra til en forsvarlig og gradvis gjenåpning av institusjonene, sier Larsen.
Pandemien får langsiktige konsekvenser
Mange av kunst- og kulturinstitusjonene er allerede i gang med aktiviteter, og distribuerer for eksempel innhold digitalt. Det er en økonomisk risiko knyttet til alternativ aktivitet, fordi inntekten fra disse er svært beskjedne. Mange snudde seg også raskt rundt og inviterte 50 publikummere inn til forestilling 7. mai da det igjen ble mulig med små arrangementer. For veldig mange er dette likevel en lite bærekraftig modell, og man unngår ikke at pandemien vil få langsiktige konsekvenser.
I tiden som kommer må mange av Spekters medlemmer innen scenekunst legge om planleggingen fordi de skal levere kunst innenfor betydelig strammere rammer. Det vil påløpe store kostnader når man åpner opp for et vedvarende lavere publikumsantall på grunn av smittevern. Skal institusjonene bære alle kostnader rundt dette selv, vil det føre til færre og mindre produksjoner, og de får sysselsatt langt færre kunstnere enn under normale omstendigheter.
- Koronakrisen gir langtidseffekter, og dette må Regjeringen ta høyde for, ikke bare nå - men også i fremtidige budsjetter. Slik kan kunst- og kulturinstitusjonene starte opp igjen med full tyngde når situasjonen tillater det, og de negative konsekvensene av en nedstengt kulturbransje reduseres, mener Larsen.
Kompensasjonsordningene må treffe bedre
Den pågående pandemien rammer hele den kulturelle verdikjeden. Alt fra små og store konserthus og scener som ikke er skattepliktige, og dermed ikke kommer inn under kompensasjonsordningen, til billettdistributører som over natten går fra å skulle gå inn i sin mest innbringende periode, til null i inntekt. Noen næringer faller utenom regjeringens krisepakker.
- Spekter er opptatt av at vi har ordninger som treffer godt. Derfor har vi blant annet tatt til orde for at kompensasjonsordningen bør utvides til også å gjelde de ikke-skattepliktige foretakene. Vi mener også at konserthusenes bortfall av leieinntekter må kompenseres, og et tredje virkemiddel er å kompensere for lønnsutgifter for å stimulere til videre drift i en periode med svært begrensede inntekter, sier Larsen.