Hun pekte blant annet på at selv etter åresvis med historisk høy pengebruk på samferdsel, øker vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.

- Det er sikkert morsommere å klippe en snor for en ny strekning, enn å klippe en snor for et vedlikeholdstiltak, men vedlikehold er svært lønnsomt. Vedlikehold må drives jevnt, sa Bratten.

Hun påpekte at arbeidere med spesialkompetanse, som banemontører, skinnesveisere og signalmontører, egner seg dårlig som motkonjunkturtiltak.

- De kan ikke puttes i en møllpose og så tas fram igjen når man plutselig finner det for godt med et skippertak for vedlikehold, sa Bratten.

Fremover vil Norge ha en høyere andel eldre i befolkningen, og færre i arbeid til å sikre økonomisk vekst og verdiskapning. Det vil også bli mindre arbeidskraft til velferdstjenestene.

- Det må prioriteres hardere, og pengene må brukes smartere. Samferdselsprosjekter som gir god samfunnsøkonomisk nytte må få forrang, sa Bratten.

Støtteordning for gods på bane må på plass

 Bratten påpekte at gods på bane har vært en politisk festtale lenge. Flere europeiske land har innført støtteordninger for gods på bane. Bratten mente miljøstøtteordningen må bli en realitet i også Norge.

- Målet i Granavolden-erklæringen om å overføre gods fra vei til sjø og bane, går jo ikke hvis man ikke har operatører på bane. Alternativet er 1000 flere trailere på veiene hver dag, sa Bratten.

Styr mer i stort, mindre i smått

-Politikerne må vedta tydelige og ambisiøse mål, men etater og foretak må få mer frihet til å utforme og prioritere tiltak som best realiserer målene. La dem planlegge med utgangspunkt i hva dagens og framtidens brukere faktisk har behov for, sa Bratten.

Reformer må til

De siste tiårene har de folkevalgte vedtatt en rekke reformer for å omstille offentlig sektor.

- Ved de fleste av disse reformene har det vært mange bekymringer og mye motstand på forhånd. Likevel har reformene stort sett vært vellykket, sa Bratten.

Reisetiden avgjør hvor mye folk vil jobbe

Ifølge regjeringens perspektivmelding, må vi i fremtiden regne med å jobbe 218 timer mer i året for å opprettholde velferden.

- Det må legges til rette for at folk heller kan bruke tid på jobb, enn tid i kø eller på toget eller bussen. Samferdselsløsningene må ikke forhindre folk i å delta mest mulig i arbeidslivet, sa Bratten.

Over halvparten av befolkningen sier at reisetiden har stor eller svært stor betydning for hvor mye de vil jobbe. Det viser en undersøkelse Opinion utførte på oppdrag fra Spekter i januar 2019. Nesten to av tre mener dessuten at reisetiden til og fra jobb vil ha meget eller svært stor betydning for valg av ny jobb.