Geir Bergkastet, direktør Den norske Opera og Ballett påpekte at det var et nasjonalt løft å bygge Operaen, og det har vært et voldsomt løft for deres to kunstformer.

– Det nye bygget har gitt muskler også for kulturlivet langt utenfor den institusjonen. Det er viktig at Kulturmeldingen anerkjenner at institusjonene har betydning også utenfor sine egne vegger. Man må forstå at man ikke kan ta ned støtten til institusjonene og tro at man fortsatt kan få et like rikt bidrag til kulturlivet utenfor institusjonene, sa Bergkastet.

Sats på de eksisterende

Ingrid Røynesdal, direktør for Oslo Filharmonien beskrev at det synes mer politisk spennende å finne nye ting enn å satse på de eksisterende institusjonene.

– Men det er en dynamikk mellom institusjonene og det frie feltet utenfor, som skaper masse nytt. Man får et stort ringvirkningsapparat ut av et orkester. Det er det viktig å satse på for det offentlige, sa hun.

– Det gir begrenset entusiasme hos private donorer om jeg kommer til dem og forteller at vi har gått på en smell i økte pensjonskostnader. Utfordringen i perioden til Engerutvalget har særlig vært denne kostnadsutviklingen for institusjonene, slo hun videre fast.

Administrerende direktør Bernt Bauge ved Harmonien i Bergen, fortalte hvordan eksistensen av Harmonien har gitt store bidrag til knoppskytingen og framveksten av nye kulturinstitusjoner i Bergen gjennom to hundre år.

– Årlige effektiviseringskutt er forutsigbart, men det er ikke bra. Vi jobber det vi kan med å drive inn private midler, men kutt i grunnbevilgningen gir kutt i stillinger. Det er ikke forenlig med et godt kvalitetsarbeid å stadig redusere et orkesters størrelse, sa Bauge.

Han fortalte at Harmonien i Bergen har levert strømmetjenester i to-tre år, og således har et digitalt konserthus, med frikjøpte rettigheter etc.

– Men det er en realitetsorientering at inntektspotensialet i dette ikke er veldig stort. Ett ønske kan være at vi institusjonene finner sammen, litt flere, og gjennomfører produksjoner og distribusjon – også fordi institusjoner som NRK har fått mindre penger til å lage produksjoner fra våre institusjoner, sa han. 

#metoo

Direktør ved Nasjonalmuseet Karin Hindsbo, Teatersjef ved Hordaland Teater Solrun Toft Iversen og Teatersjef ved Det Norske Teatret Erik Ulfsby diskuterte #metoo-kampanjen, som startet i Hollywood, og som har hatt sin norske oppfølger i norsk film- og teater.

– Dette er noe jeg som leder må ta på det største alvor. Hver sak må tas på alvor. I tillegg må vi gjøre en del mer grunnleggende grep. En ting er å løfte det kvinnelige perspektivet sterkere fram på scenen. Det er fortsatt for fraværende. Vi har en historisk arv, men vi må jobbe mer for å få dette fram, sa Erik Ulfsby.

– Det ligger mange uformelle maktstrukturer i teateret. En viktig jobb for meg som teatersjef er blant annet å profesjonalisere castingprosessene og tilknytningen til alle frilanserne og andre tilknyttede, sa Solrun Toft Iversen.

– Oppropet er en begynnelse. Vi må se hvordan vi kan endre de etablerte strukturene, slik at dette unngås. Hvis ikke, må vi etablere nye strukturer, som takler det. Må noe også gjøres med ledelse som fag eller statusen til lederyrket, spurte Karin Hindsbo.

Kulturanmeldelser er viktig

Panelet ble utfordret på forholdet mellom anmelderne og kulturen. Solrun Toft Iversen fortalte hvordan anmeldelser er utrolig viktig for å få oppmerksomhet rundt en del av de gode, men smalere, oppsetningene.

– Det er i den sammenheng bekymringsfullt at Universitetet i Bergen vil kutte masteren i teatervitenskap, sa Iversen.

Karin Hindsbo fulgte opp: – Museene er også avhengig av anmelderne. Det har ikke helt samme troverdigheten om erklæringen om at «Nå har museet laget en utrolig bra utstilling!» kommer fra museets egen direktør.

Må være avstand mellom politikk og kunstnerisk innhold

Regionreformen har satt eierskapet til en del av institusjonene i spill. I Tom Colbjørnsens nye rapport om Lederes handlingsrom i kultursektoren kommer det fram at en del er bekymret for at prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og det kunstneriske innholdet kan utfordres.

– Uansett hvordan man organiserer tilknytningen til kulturinstitusjonene i regionreformen, må det sentrale være at man fortsetter å holde fokus på innholdet. Ofte er det sammenfall mellom regionens mål og institusjonens, men armlengdes avstand-prinsippet kan utfordres med et økt regionalt eierskap. Det skal vi ha med oss, sa Iversen.

I 2020 åpnes det nye Nasjonalmuseet, med 13 000 kvadratmeter utstillingsareal. Museets direktør Karin Hindsbo fikk spørsmål om hva som var viktig å huske på i den sammenheng.

– Vi må fortsette å støtte kunstfeltet og de mindre kunsthallene. Det er der den skapes, den kunsten vi alle skal ha glede av i morgen, sa Hindsbo.

Ulfsby avsluttet med å henvise til teaterutviklingen i Tyskland. Han fortalte hvordan kuttene i offentlig støtte har ført til en effektivisering som vises i stadig færre skuespillere på scenen.

– Man ser oppsetninger av Peer Gynt med fem skuespillere. Det fins i stadig mindre grad store ensembler. Det gjør noe med kvaliteten og opplevelsen for publikum, sa han.