Han deltok nylig på vegne av Spekter i en høring rundt dette i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener at EUs fjerde jernbanepakke bør implementeres i Norge. Dette for å gjøre jernbanen mer attraktiv for kundene og for å få økt samfunnsnytte og miljøeffekt ut av infrastrukturen og pengene som brukes på jernbanen.

– Arbeidsgiverforeningen Spekter ble i sin tid etablert for å bistå de utskilte statlige virksomhetene og vi har fulgt og bistått i omstillingen av tele-, post-, energi-, helse-, kultur- og transportsektoren. Vi mener å ha rik erfaring for at fristilling og klok bruk av markedet er gode og effektive virkemidler, fortsetter han.

I årene etter at den europeiske luftfarten ble liberalisert, sank prisen på flybilletter, mens antallet flyavganger og flyreiser økte sterkt.

Rette togtrafikken mer mot kundene

– Den fjerde jernbanepakken har som ett av sine formål å rette togtrafikken mer inn mot kundene som bruker toget. Det innebærer at der det er mulig å etablere togtilbud kun basert på at man er attraktiv nok for passasjerene uten offentlig kjøp, bør det åpnes for det – også i innenlands trafikk. Dette så lenge disse kommersielle avgangene ikke ødelegger for helheten i det offentlige togtilbudet. I arbeidet med EUs jernbanepakker er det pekt på at jernbanen har hengt etter i trafikkutvikling og konkurransekraft. Forskjellen til vei og luftfart kunne ikke forklares kun med manglende utbygging og vedlikehold av jernbanens infrastruktur. Kompliserte regelverk, grensehindringer og manglende kommersiell orientering er pekt på som hindringer for jernbanens evne til å tiltrekke seg flere passasjerer. I sum hadde Europa ikke lykkes med å få tilstrekkelig effekt av de offentlige midlene som ble brukt, sier Germiso.

Kraftig vekst i passasjertallene

Land som i betydelig grad har åpnet for konkurranse i togtrafikken, som Sverige, Storbritannia og Tyskland, har fått en kraftig vekst i passasjertallene. Det har skjedd samtidig som det offentliges kostnader til offentlig kjøp er blitt merkbart redusert. Konkurransen har stimulert aktørene til å gjøre mer effektive grep, og gitt økt bruk av tog for mindre offentlig innsats. Det er for øvrig ikke bare passasjerene og staten som har tjent på markedsåpningen. Yrkesgruppen lokomotivførere har også vunnet på konkurransen, ettersom den økte togtrafikken har gitt kraftig økning i etterspørselen etter førere, poengterer han.

I Spekter mener vi at både Norge og Europa trenger at flere velger toget som transportmiddel av hensyn til klima, miljø og en mer effektiv trafikkflyt. Det er et viktig formål med jernbanepakken, slår Germiso fast.

Har nytte av felles regelverk

– For det tredje, sier han, så har Norge nytte av et felles regelverk i Europa, men det er behov for nasjonalt engasjement, utnyttelse av handlingsrommet, og avklaringer for togoperatørene av hvordan regelverket skal tolkes. Norge er et lite jernbaneland. Med stadig økende krav til teknologi og sikkerhet, øker også behovet for internasjonalt samarbeid og samordning. Norge nyter godt av et felles regelverk og marked i Europa, også når det gjelder togmateriell og jernbaneteknikk. Norske myndigheter har de siste årene i all hovedsak basert sin jernbanelovgivning på EUs. Statens jernbanetilsyn deltar i regelverksutviklingen, og fører tilsyn med at det felles regelverket følges. Spekter anbefaler at Norge tar inn den tekniske delen av jernbanepakken i lovverket.

Lokale forutsetninger og behov

– Alle land har sine nasjonale og lokale forutsetninger og behov. Av den grunn er det viktig at norske myndigheter utnytter handlingsrommet, og bruker de mulighetene som fins for å påvirke utviklingen av regelverket. Det bør settes av mer ressurser i Samferdselsdepartementet og Statens jernbanetilsyn til å fremme norske interesser i utviklingen av regelverket vårt, sier Germiso.

– Nå er fjerde jernbanepakke omsider kommet til Stortinget. Den manglende forutsigbarheten om når den ville bli vedtatt og implementert har skapt usikkerhet for togoperatørene. De skal iverksette oppdatert virksomhetsintern sikkerhetsstyring og -rutiner i tråd med nytt regelverk, samtidig som de har fokus på å styre etter det eksisterende regelverket. Det er bra at det nå går mot klarhet i dette spørsmålet. Det finnes dog fortsatt enkelte moment, som ideelt sett skulle vært avklart før det oppdaterte tekniske regelverket trer i kraft i Norge. Foretakene ønsker avklaringer, og en tilstrekkelig lang tidsfrist for implementering, sier Germiso.