Helse: Prioriteringskriterier må forankres godt
Det må skapes forståelse i befolkningen for det økende gapet mellom behov og ressurser, og for at er nødvendig å prioritere uansett hvor mye ressurser som stilles til disposisjon, skriver Spekter i høringssvaret til Prioriteringsutvalgets rapport.
Prioriteringsutvalgets forutsetninger er at prioriteringene skal være åpne og rettferdige og med mål om å skape flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt. Dette er forutsetninger som den norske velferdsstaten er bygget på.
Pedagogisk utfordring
Spekter mener framtidsutfordringene er langt alvorligere enn hva det brede lag av befolkningen ser ut til å ha tatt inn over seg. Derfor er det avgjørende at befolkningen får realistisk og saklig informasjon om utfordringsbildet i helsetjenesten for å slutte opp om at prioriteringer.
Kriteriene må være gjennomgående og transparente slik at hele linjen i tjenesten kan anvende de på sine nivå. Spekter mener at selv om det legges opp til å utarbeide veiledere og retningslinjer, vil det være en pedagogisk utfordring å gjøre dette på en enkel og forståelig måte. Forslaget kan være for komplekst å formidle slik at allmennheten forstår konsekvensene.
Oppgaver nok til alle
Spekter deler ikke utvalgets bekymring for at et privat helsemarked vil kunne føre til at helsepersonell med viktig kompetanse velger å jobbe hos private aktører, og at uprioriterte lidelser blir behandlet på bekostning av prioriterte lidelser.
Spekter mener det er vanskelig å se hvordan man skal kunne begrense muligheten til å drive private helsetilbud eller begrense hvor helsepersonell velger å arbeide. Slik Spekter ser det, er det mer enn nok oppgaver til alle, men det må organiseres på en slik måte at fordelinger av oppgaver stimulerer til utvikling av innovative løsninger til samfunnets beste.
Omstilling er også avgjørende
Spekter støtter arbeidet med å finne riktige prioriteringskriterier slik at ressursene går til de som trenger det mest i fremtiden. Men man må også se på faktorer og virkemidler som kan bidra til å sikre nok helsepersonell i årene som kommer. Parallelt med prioritering, må det derfor arbeides med å få med helsepersonell til å omstille og forbedre tjenesten. Man må sikre best mulig organisering og oppgaveløsning og jakte på tjenesteinnovasjoner. Dessuten må det utvikles mer tilpassede arbeidstidsordninger og utdanning og kompetanseutvikling må målrettes bedre ut fra sektorens behov.
Egenbetaling kan være hensiktsmessig
Utvalget foreslår at egenbetaling reduseres eller fjernes for enkelte typer helsehjelp som forventes å gi store helsegevinster i forhold til ressursbruken. I tillegg foreslår utvalget at egenbetaling vurderes økt for typer helsehjelp som gir lave helsegevinster i forhold til ressursbruken og som er rettet mot tilstander med lite helsetap.
Speker mener egenbetaling er et effektivt tiltak som i målrettede tilfeller kan benyttes for å understøtte at ressursene brukes mest mulig målrettet. Spekter er derfor åpen for at bruk av egenbetaling kan øke, gitt at den innrettes riktig og har den effekten som er ment.
Klare ansvarsforhold og rolleforståelse er viktig
Prioriteringsutvalget legger vekt på at ledere og helsepersonell får god opplæring og kompetanse i å følge vedtatte prioriteringskriterier. Spekter mener forutsetningen for at riktig prioritering på alle nivå skal skje, er tydelige og avklarte ansvarsforhold og god rolleforståelse.
Spekter mener at nye prioriteringskriterier ikke må så tvil om hvem som sitter på det juridiske ansvaret. Det vil alltid være ledelsen som har det overordnede ansvaret for tjenesten. Det faglige ansvaret til helsepersonell skal også være klart. Samarbeidet mellom partene i den enkelte virksomhet er en av flere arenaer for å tydeliggjøre det.