- Svaret er ikke bare å utdanne flere og øke antallet helsearbeidere. I stedet må vi finne nye arbeidsmåter, ta i bruk ny teknologi og bruke kompetansen på nye måter. Det siste innebærer også at kompetansen vi utvikler ikke bare kan brukes på halv tid. Vi trenger en heltidskultur. Gode ledere og kloke arbeidsgivere er også helt avgjørende for å skape en bærekraftig helsetjeneste, sa Høie.

Høie tok til orde for et nærmere samarbeid mellom helsetjenesten og utdanningssektoren for å skape utdanningstilbud som mer treffsikkert møter behovene helsetjenesten faktisk har. Han varslet også at dagens finansieringssystem skal gjennomgås for å tilpasse det bedre til bruk av ny teknologi og nye tjenester.

Høie ble spurt av møteleder Terje Svabø om hva den nye regjeringen betyr for helsepolitikken.

- På helseområdet vil det ikke skje store endringer, det er bred enighet om hovedlinjene blant de fire regjeringspartiene. Sektoren står i store endringsprosesser og trenger forutsigbarhet, sa Høie.

Kunnskapsbasert prioritering styrker helsetjenesten

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU, trakk fram at det nivået på norske helsetjenester er godt og tilgjengeligheten er god, men at det er utfordringer framover.

– Vi trenger en kunnskapsbasert prioritering for at tjenestene i sum skal bli best mulig for flest mulig. Vi må derfor sette av tid og ressurser til å evaluere behandlingsmetodene, slik at vi ser om de er nyttige. Som fagpersoner må vi ha evne til å følge opp kunnskapen med å prioritere bort prosedyrer vi finner ut at ikke virker som de skal. Vi spiller fallitt som fagpersoner om vi venter på at politikerne gjøre dette for oss.

Bovim trakk fram at helsevesenet må gjøre seg nytte av at flere ulike faggrupper kan bidra – som f.eks. logistikkeksperter og antropologer. Samtidig bør undervisningsinstitusjonene bli mye flinkere til å ha oppdatert klinisk kompetanse blant sitt undervisningspersonale.

– Vi trenger langt flere kombinerte stillinger. Det blir for lang avstand mellom dem som underviser, og dem som praktiserer. Begge parter vil nyte godt av en tettere kobling og erfaringsutveksling, sa Bovim.

Teknologi og mer samhandling er avgjørende

RHF direktørene Herlof Nilssen, Stig Slørdahl og Cathrine Lofthus er enige om at det trengs mer samhandling og at bruk av teknologi er avgjørende for å bygge en bærekraftig helsetjeneste.

- Langsiktighet er en grunnleggende faktor for å lykkes. Særlig ser vi dette innenfor bruk av ny teknologi. Vi må jobbe smartere, og drive mer effektiv uten at noen må løpe raskere. Da kreves det blant annet at vi tar i bruk ny teknologi. Samtidig trenger vi et nytt samhandlingsløft. Her har både spesialisthelsetjenesten og kommunene en jobb å gjøre. Det må styres hardt for å nå målsettingene i samhandlingsreformen, sa Herlof Nilssen, administrerende direktør i Helse Vest RHF.

Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, var enig i at ny teknologi må tas i bruk, og pekte på behovet for at man i helsesektoren også ser mot andre profesjoner enn de helsefaglige.

- Det er mange dyktige fagfolk som ønsker å jobbe mot helse. Vi er for introverte og vi må få et annet perspektiv som gjør at vi blir mer utadvendte. Vi kan ikke finne løsninger bare gjennom å tenke helsefag, vi må også ha kontakt med andre faggrupper som for eksempel teknologer. Dessuten må vi tenke langt mer internasjonalt. Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste skal lønne seg for alle parter. Vi tenker ikke som partnere i dag, det må endre seg, sa Slørdahl,

Cathrine Lofthus, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, var opptatt av at man går fra prat til handling.

- Vi har mange piloter, men må klare å omsette flere av dem i handling. Vi skal ha gode teknologiske systemer som legger til rette for at pasientene i større grad kan ta i bruk systemene selv. Det er stort behov for at vi jobber bedre sammen med kommunehelsetjenesten for få et mer tilpasset tilbud for pasientene. Det er et mål at dette må bli sømløst. Her har vi fortsatt en vei å gå, sa Lofthus.

I samtale med møteleder Terje Svabø sa Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, at spesialisthelsetjenesten og kommunene må utvikle et bedre samarbeid.

- Helseministeren hadde gode betraktninger om lederskap og behovet for bedre samhandling, og at helsetjenesten bør gå fra å være parter til å bli partnere. Vi bør komme dit at vi skaper en mer felles lederskapskultur, sa Eide.

Det må satses på kompetanse

Camilla Tepfers, partner i analyseselskapet inFuture. viste til at en av tre jobber i Norge forventes å bli sterkt berørt av teknologi innen 2025.

- Når maskinene blir våre nye kollegaer, blir digitalkompetanse viktigere. I Norge er vi gode på anvenderkompetanse, men ligger bak når det gjelder spisskompetanse. Vi må styrke det unikt menneskelige i samspill med maskinene. Fire fremtidskompetanser blir avgjørende: Skaperkraft, informasjonskyndighet, fordypningsevne og sosial kompetanse, sa Tepfers.

Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund, var opptatt av kompetanse for å møte framtidens oppgaver og forventinger.

- Kompetanseutfordringer i helseforetakene henger sammen med de oppgavene som skal løses. Vi må satse på kompetanse. Det er svaret på de utfordringene vi står ovenfor. Stadig kompetansepåfyll gir grunnlag for å løse oppgavene. Det gjelder også innenfor helsevesenet. Vi må derfor prioritere utdanning og etterutdanning. Skal vi kunne jobbe smartere, mer effektivt og samtidig ta i bruk ny teknologi trengs det kompetansepåfyll, sa By.

Fürst Medisinsk Laboratorium jobber systematisk og langsiktig med kompetanseutvikling, og administrerende direktør Håvard S. Ebbestad mente dette er avgjørende av mange grunner.

- Ikke minst er det viktig for å motivere våre medarbeidere og rekruttere nye. Det er også helt avgjørende for at Fürst skal kunne møte behovene i en stadig mer kompleks sektor med riktig kompetanse som det tar tid å bygge, sa Ebbestad.

Han mener offentlige innkjøp av medisinske laboratorietjenester i liten grad understøtter kompetanseutviklingen som behøves. I stedet er de kortsiktige og ensidig prisfokuserte.

- Norge trenger spesialister innen faget vårt – og Fürst tar sin del av ansvaret. Det er paradoksalt at kompetanseutvikling ikke etterspørres i anbudskonkurranser. Vi er det største medisinske laboratoriet i Norden, men ingen spør oss om å ta ansvar. Vi gjør det likevel, sa Ebbestad.

Strategisk kompetanseplanlegging og tettere samarbeid

Stein Kinserdal, adm. direktør ved sykehuset i Vestfold HF mener vi trenger en tettere kobling mellom arbeidslivets kompetansebehov og undervisningssystemets prioriteringer.

- Dette gjelder både for ungdom og for livslang læring. Vi må også se på vårt eget, interne kompetansearbeid. Helsevesenets kompetanseplanlegging handler i litt for stor grad om å se på hvor mange som går av med pensjon om ett år. Vi må bli flinkere til å vurdere hva slags kompetanse vi trenger om fem, ti og tjue år når vi driver strategisk planlegging, sa Kinserdal.

Kinserdal fokuserte på at man i helsesektoren skal ha sammenhengende behandlingsforløp tilpasset den enkelte pasient. Dette krever tilpasset kompetanse, og da må primær- og spesialisthelsetjenesten og utdanningssektoren jobbe bedre sammen alle tre.

Inger Cathrine Bryne, adm. direktør ved Helse Stavanger HF, mener vi bær utvikle forløp for etter og videreutdanning for helsepersonell, slik som vi har i pasientbehandlingen.

- Det vil sikre mer forutsigbarhet. Vi bruker for mye tid på å lage særegne løsninger. Vi må samarbeide mer. Det handler om kultur, dialog og nye måter å samarbeide på. Vi må bygge den riktige kompetansen for å møte framtidens behov, sa Bryne.

Adm. direktør ved Nordlandssykehuset HF, Paul Martin Strand, mener mer samlokalisering av sykehus og utdanningsinstitusjoner er en vei å gå.

-  Vi må få mer og flere fellesareal mellom sykehus og universitet og høgskoler. Slik kan vi bygge nye miljøer som kan bidra til innovasjon. Vi trenger helsepersonell som kan teknologi i årene framover. Hvis ikke får vi ikke nødvendig utvikling, og vi får heller ikke tatt i bruk den teknologien vi har, sa Strand.

Se Spekters helsepolitiske halvdagsmøte her: