Danske medietilstander i Norge?
- Smale idretter og kun korte nyhetsartikler. Er det dette regjeringen ser for seg for NRK?, spør Anne-Kari Bratten og Hans-Christian Gabrielsen i et felles innlegg i Dagsavisen.
Innlegg i Dagsavisen 5. februar 2019, av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter og Hans-Christian Gabrielsen, leder i LO
Danmarks Radio skal ikke skrive opplysende artikler på nett, bare korte nyhetsartikler, og allmennkringkasteren skal kun vise smale idretter. Dette er det oppsiktsvekkende resultatet av medieforliket mellom den danske regjeringen og Dansk Folkeparti. At Stortinget skulle begrense den frie presse og NRKs rolle, har heldigvis vært helt fremmed for våre folkevalgte.
Derfor var det betryggende at Regjeringen i sin nye politiske plattform slo fast at den skal «sikre NRK som et ikke-kommersielt allmennkringkastingstilbud av høy kvalitet». Det er bra, men så står det videre at regjeringen skal «arbeide for at NRK i minst mulig grad svekker aktivitetsgrunnlaget til medier som henter sine inntekter i markedet». Videre står det at: «All mediestøtte skal samles i én ordning.»
Betyr dette at regjeringen gir helt nye signaler om NRKs fremtid? Formuleringene i regjeringsplattformen kan nemlig fort tolkes som at Regjeringen ønsker å begrense NRKs programportefølje gjennom en tilpasning av NRK-plakaten slik at NRK «i minst mulig grad svekker aktivitetsgrunnlaget til medier som henter sine inntekter i markedet»?
Dette minner faretruende om den danske regjeringens begrunnelse for sin avtale med Det danske folkeparti om å gjøre Dansk Radio (tilsvarende NRK i Danmark) til en nisjekanal for de spesielt interesserte. Dette forliket har til nå vært et eksempel til skrekk og advarsel i den norske mediedebatten, men nå kan en saktens undre seg over om den nye regjeringen ser på medieforliket i Danmark som et eksempel til etterfølgelse. Dette vil i så fall være et drastisk skifte i norsk mediepolitikk.
Senest i Medietilsynets rapport fra 2018 om NRKs bidrag til mediemangfoldet konkluderes det med at: «Å svekke NRK som offentlig finansiert allmennkringkaster vil ikke gjøre de kommersielle mediene mer konkurransedyktige, og kan heller svekke enn styrke et samlet mediemangfold». Videre slår Medietilsynet fast at: «Det kan ikke påvises noen sammenheng mellom bruk av NRKs tilbud på nett og betalingsvilje for digitale nyheter». Det er derfor svært beklagelig at formuleringene i regjeringsplattformen ser ut vil å bygge på tidligere tilbakeviste myter, snarere enn dokumenterte fakta.
Når det gjelder fremtidig finansieringsordning for NRK, er det vanskelig å se fornuften og rasjonalet bak å likestille finansieringen av private mediebedrifter med finansieringen av NRK. NRK skiller seg ut fra de øvrige mediebedriftene ved at de utfører et oppdrag for staten og de har heller ikke andre finansieringskilder. Skal fortsatt NRK kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag, er det helt avgjørende at de sikres nødvendig forutsigbarhet til å ivareta dette oppdraget og oppnå tillit hos befolkningen. Dersom finansieringen av NRK blir en post på statsbudsjettet sammen med andre medieaktører, vil det fort bli et politisk spill om NRK, og det vil kunne oppstå usikkerhet om NRKs nøytralitet og objektivitet. Ingen er tjent med en situasjon der det vil kunne stilles spørsmål ved om en redaksjonell vinkling fra NRK har til hensikt å påvirke bevilgningene i statsbudsjettet?
Det finnes allerede modeller i andre land som bør tjene til inspirasjon når en ny finansieringsordning av NRK skal utformes. I Tyskland er det innført en husstandsavgift, og i vårt naboland Sverige er det et beløp som trekkes over skatteseddelen, men som går direkte til kringkasteren.
I en tid hvor endringer skjer stadig raskere og med tiltakende polarisering, er behovet for og nytten av institusjoner med brede samfunnsoppdrag som NRK, som samler folk og som bidrar til åpen diskusjon og meningsutveksling, viktigere enn noen gang.