Bare i statlig og fylkeskommunal samferdselsinfrastruktur er vedlikeholdsetterslepet beregnet til godt over 100 milliarder kroner til sammen. Det også betydelige vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpsinfrastrukturen, og i offentlige bygninger. Eksempelvis er det beregnet at vedlikeholdsetterslepet bare for kulturbygg ligger et sted mellom 6 og 13 milliarder kroner.

– I tillegg til å gi dårligere funksjonalitet og potensielt også redusert sikkerhet, har stort sett alt vedlikeholdsetterslep det til felles at det er dyrere å vente med å rette det opp enn å ta det fortløpende. Transportetatene og ulike eksterne analyser har gjentatte ganger vist at det vil lønne seg for samfunnet å øke vedlikeholdsinnsatsen og redusere etterslepet, poengterer Larsen.

Krevende for bygg- og anleggsbransjen i 2021

Bygg og anleggsbransjen gikk inn i 2020 med fulle ordrebøker. Det offentlige sørget så for å holde hjulene i gang utover i 2020, da pandemien traff. Stat og kommune var raske med å sette i gang nye prosjekter, og staten har i tillegg utsatt innbetalingen av skatter og avgifter for å sikre likviditet. Slik har man kunnet ivareta både jobber, kompetanse og kapasitet i bransjen gjennom pandemien så langt, og ikke mer enn 14 prosent av arbeidsstokken ble permittert.

For 2021 ser det dessverre dårligere ut. BDO Norge presenterte nylig en analyse av bygg- og anleggsbransjen som viser at store offentlige prosjekter blir satt på hold eller terminert, og mange aktører har allerede i høst begynt å få en slank ordrebok. Kommuner og Fylkeskommuner sine 2021-budsjetter er preget av store kostnader og sviktende inntekter som følge av koronaepidemien. Menon Economics spådde i september et fall i investeringene på 50-100 milliarder i sektoren fra 2020 til 2022 – noe som tilsvarer bortfall av 20 000 årsverk i bygg og anlegg og 27 000 i tilknyttede næringer.

– Situasjonen fremover er altså krevende, hvor det kan forventes økt arbeidsledighet og risiko for at nødvendig kompetanse og kapasitet forsvinner. Analyser viser mulig tap av nær 50 000 årsverk i perioden 2020-22 som følge av reduserte investeringer. Erfaringsmessig vet vi også at kostnadene akselerer når krisen er over og kapasiteten må bygges opp på nytt. Sterk investeringsvekst har gitt prisvekst de siste årene. Det bør unngås at dette skjer om igjen, sier Larsen

Spekter foreslår derfor at det offentlige gjennomfører et kraftfullt vedlikeholdsløft for offentlige bygg og offentlig infrastruktur som har til hensikt å: 

  • Løse uløste offentlige vedlikeholdsbehov, som er på overtid og uansett må gjøres snart
  • Holde folk i jobb, og gjør at bransjen opprettholder kompetanse og kapasitet
  • Gi muligheter for bedrifter over hele landet, særlig små og mellomstore.
  • Gjøre det enklere for både offentlig og privat sektor å få bygg- og anleggstjenester til god kvalitet og akseptabel pris også når økonomien tar seg opp igjen etter krisen. 

Svingninger i bransjen er dyrt

– Det koster mye å rekruttere og bygge kompetanse, og bygge opp maskinpark og finansiering. Rask vekst i statens samferdselsinvesteringer de siste årene er en av forklaringene på prisveksten i bransjen. Dersom kapasiteten nå skal bygges ned igjen, vil oppdragsgiverne ende med å måtte betale ekstra for å bygge opp kapasiteten igjen etter krisen, forklarer Larsen.

Offentlig vedlikeholdsetterslep trenger løsning

– Vedlikehold er viktig for å sikre at infrastruktur og bygninger fungerer som de skal uten feil som hindrer trafikk eller daglig virksomhet, at de er sikre å bruke, og at de ikke gjøres sårbare for ekstremvær. Det er også viktig for totalkostnadene, da det på sikt oftest er dyrere å ikke vedlikeholde enn å gjøre det, understreker Larsen.

Ved inngangen til Nasjonal transportplan 2018-2029, ble vedlikeholdsetterslepet på samferdselsinfrastrukturen beregnet å være (i 2016-kroner):

  • Riksveger 33 milliarder
  • Fylkesveger 62 milliarder
  • Jernbane: 18 milliarder

Kystverket har redusert vedlikeholdsetterslepet noe de siste årene. Det ble beregnet til 0,9 milliarder i 2019. Statens vegvesen beregner det samlede etterslepet hvert fjerde år, i forbindelse med Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan.

Foreløpig kan man lese av statsbudsjettene at etterslepet på riksvegene er redusert samlet sett, grunnet en betydelig innsats innen områdene tunneler og asfalt, men at det fortsatt øker på andre elementer av veiinfrastrukturen.

Etterslepet på jernbanen var ved utgangen av 2020 økt til 21 milliarder 2020-kroner, og er for 2021 budsjettert til å øke ytterligere med ca. én milliard.

Avinor har til nå hatt lite etterslep, grunnet at selskapet har kunnet prioritere kontinuerlig vedlikehold og fornyelse. Men selskapet kan nå risikere å bygge opp et etterslep fra 2020 og utover dersom det ikke får sikret vedlikeholdsmidler gjennom den vanskelige økonomiske situasjonen under korona-epidemien.

– Det er også kjent at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på en del offentlige bygg. Oslo Economics gjennomførte i 2014 en kartlegging for Arbeidsgiverforeningen Spekter og fant at det år for år kun ble bevilget midler til å dekke halvparten av vedlikeholdsbehovet for kulturbygg. På undersøkelsestidspunktet hadde det bygget seg opp et vedlikeholdsetterslep på mellom 6 og 13 milliarder kroner i kommunal og statlig sektor samlet sett, forteller Larsen.

Mye ledig kapasitet

– Som vi ser er det mye ledig kapasitet i flere av bransjene. Byggherrene har også kapasitet til mer, for eksempel Bane NOR. Ifølge Samferdselsdepartementet er det i forslaget til statsbudsjett for 2021 forutsatt et minimumsbeløp på 2,3 mrd. kroner til fornying, men det er mulig å gjennomføre 4 milliarder. I stedet for å øke vedlikeholdsetterslepet med 1,2 milliarder, som opprinnelig budsjettert, vil det med full innsats reduseres med en halv milliard, avslutter Larsen.

Henvisninger:

  • Byggfakta 2020: - Prosjekter på vent kan gi konkursras neste år
  • Menon Economics 2020: Covid-19: Bygg- og anleggsinvesteringer i Norge 2020-2022 – prognoser og scenarier
  • Oslo Economics 2017: Vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet – hva koster det samfunnet å skyve regningen frem i tid?
  • Oslo Economics 2014: Bærekraftig forvaltning av infrastruktur for kulturformidling. Organisering, styring og finansiering
  • Samferdselsdepartementet 2020: Prop.1S (2020-2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2021
  • Samferdselsdepartementet 2017: Meld.St.33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029.