Den norske legeforening (Dnlf) stevnet Spekter for Arbeidsretten i juli 2015 om en fortolkning av bestemmelsen om legenes rettigheter ved graviditet. En enstemmig Arbeidsrett ga Spekter medhold, og den fortolkningen Dnlf la til grunn, ble ikke tatt til følge. Rettstilstanden for gravide leger er med andre ord ikke endret.

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt overfor gravide gjelder fortsatt fullt og helt, og leger har selvsagt de samme vilkår på dette området som andre arbeidstakere i sykehus.

Reaksjonene på dommen blant enkelte leger og tillitsvalgte bærer imidlertid preg av misforståelser. De siste dagene har det vært en del innlegg fra blant andre medlemmer og tillitsvalgte i Dnlf på sosiale medier, i Dagens Medisin og på NRK Ytring. Disse inneholder feilinformasjon, som blant annet at leger har mistet retten til tilrettelagt arbeid under svangerskap. Spekter har svart dette opp på NRK Ytring.

Det er uklart for Spekter hvordan denne misforståelsen kan ha oppstått, men vi vil uansett presisere overfor helseforetakene at arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidet for alle gravide, også leger, dersom arbeidstakeren i samråd med lege mener dette er nødvendig.

Legeforeningen er forelagt dette Spekter informerer med spørsmål om de har innvendinger til fremstillingen av tilretteleggingspliktene. De har meldt tilbake at de er enig i Spekters beskrivelse av arbeidsgivers tilretteleggingsplikter etter arbeidsmiljøloven og A1, se under.

Tilretteleggingspliktene:

Som for alle andre arbeidstakere, gjelder den lovfestede tilretteleggingsplikten for gravide også for sykehusleger. Tariffavtalene mellom Spekter og alle arbeidstakerorganisasjonene gir dessuten både leger og andre med risikofylt arbeid mulighet for å bli overført til annet arbeid når den ansatte i samråd med behandlende lege mener dette er nødvendig for mor og foster. 

I tariffavtalen er legene definert som dagarbeidere med vakttjeneste. De går med andre ord ikke turnus slik mange andre ansatte i sykehusene gjør. For å finne balansen mellom dagarbeid og vakttjeneste er det i tariffavtalen mellom Spekter og Legeforeningen avtalt at arbeidsperioden ikke kan være lenger enn 9 timer for gravide leger i siste trimester.

Arbeidsretten fastslo blant annet at, «Når slike saker i atskillig utstrekning er blitt løst uten at tolkningsspørsmålet er kommet på spissen, må dette blant annet skyldes bestemmelser om tilretteleggingsplikt i overenskomsten og lovgivning som arbeidsgiverne i stor grad har praktisert på en lempelig måte.

I hvilken grad en lege i siste trimester ikke skal utføre vakttjeneste, beror fremdeles på en konkret vurdering i hvert tilfelle. Spekter oppfordrer helseforetakene til fortsatt å legge forholdene til rette for at gravide arbeidstakere unngår å måtte bli sykemeldt i svangerskapet.

Lov- og avtalehenvisninger

Under klargjør Spekter forståelsen av bestemmelsen i overenskomsten i sammenheng med øvrige bestemmelser i lov- og avtaleverket som omhandler arbeidsgivers tilretteleggings-plikter ved graviditet:

Overenskomsten del A2, § 3.6.4:

Arbeidsgiver plikter etter overenskomsten del A2 å tilby leger som er i siste trimester en daglig arbeidstid som ikke overskrider 9 timer dersom de ber om dette.  Legen kan settes til vakttjeneste dersom dette anses forsvarlig.

Overenskomsten del A1, pkt. 1.4:

Det ligger i denne bestemmelsen en forutsetning om at gravide arbeidstakere med risikofylt arbeid skal søkes omplassert til annet arbeid i virksomheten, dersom kvinnen i samråd med lege mener det er behov for slik omplassering.

Tilsvarende gjelder dersom kvinnen i medhold av lov/forskrift har krav på slik tilrettelegging. Hva som defineres som risikofylt arbeid må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Spekter mener at nattarbeid vil kunne vurderes som risikofylt i denne sammenheng. Dette ble formidlet av oss i Arbeidsretten.

Hensynet bak bestemmelsen er å sikre at gravide kan fortsette å arbeide lengst mulig under svangerskapet som motstykke til permisjon og overgang til svangerskapspenger. Når det gjelder bestemmelsens ordlyd «overført til annet arbeid» omfatter også dette arbeidstidstilpasninger.

Arbeidsmiljølovens § 4-1 og 4-2

Utover bestemmelsen i overenskomsten har arbeidsgiver etter arbeidsmiljølovens
§ 4-1 og 4-2 plikt til å sørge for at arbeidet organiseres og legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige psykiske og fysiske belastninger.

Arbeidsgiver har i tillegg en særskilt plikt til individuell tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne og for arbeidstakere som underveis i arbeidsforholdet får behov for tilrettelegging (arbeidsmiljøloven § 4-6).

I tvisteprotokollen som var foranledningen til saken for Arbeidsretten har Spekter og Legeforeningen protokollert følgende enighet:

Spekter og Den norske legeforening har drøftet arbeidsgivers tilretteleggingsplikt i relasjon til bestemmelsen i overenskomsten del A2 § 3.5.4, andre ledd. Til tross for uenighet om forståelsen av § 3.5.4 i relasjon til en konkret sak, er Spekter og Den norske legeforening generelt enige om at det etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, påligger arbeidsgiver å vurdere behovet for tilrettelegging av arbeidet, knyttet til innhold og oppgaver som skal utføres.