spekter.no>Så ingen ta dom gikk bort seg, og æille tre fekk sjå…
Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter
Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter

Det er skrivebordsforskning av det det mindre sjarmerende slaget å tro at sykefraværet vil gå ned dersom arbeidsgiver må betale mer av sykelønnen, skriver Anne-Kari Bratten.

Det var på ingen måte et under på linje med Jesu fødsel at vi fikk en ny IA-avtale rett før jul. Noe annet hadde vært utenkelig i den norske modellen. I Norge skal vi jobbe for at ingen går seg bort, at alle får se julestjerna på himmelkvælven blå, som Alf Prøysen synger i Julekveldsvisa, og for at alle skal med -  fordi vi både trenger arbeidskraften og skatteinntektene. Alle skal få se både julestjerna og ha rett til de universelle velferdsgodene.

Jeg må innrømme at jeg det siste året har vært alvorlig bekymret for at arbeidsgiverne, dere i bedriftene, skulle starte 2019 med å måtte overta mer av finansieringen av sykefraværet fra NAV. Det er heldigvis typisk norsk at regjeringen og partene i arbeidslivet har lyktes med å komme til enighet om en ny IA-avtale etter måneder med forhandlinger.

Avtalen innebærer at bedriftene ikke skal få større ansvar for finansiering av sykelønn, og at de sykemeldte fortsatt får såkalt «full lønn under sykdom».  Det er jo ikke vanskelig å forstå at regjeringen gjerne så at NAVs budsjetter ble avlastet for sykelønnskostnadene.  I dag utbetaler NAV i underkant av en million kroner hvert minutt på døgnet i sykelønn og andre trygdeytelser.

Regjeringen, som satser på økt oppslutning, vil selvsagt ikke gå i strupen på LO og de andre i fagbevegelsen med forslag om karensdager eller redusert sykelønn. Spekter og de tre andre store arbeidsgiverforeningene, NHO, KS og Virke, har derfor samarbeidet godt for å hindre at arbeidsgiver skulle sitte igjen med Svarte-Per, regningen og et mørkt humør.

Sykelønnsdebatten er usedvanlig mytebasert

Det mangler ikke på myter og quick fix-forslag når det gjelder sykefravær. Mange profilerte forskere mener for eksempel at sykefraværet vil reduseres dersom arbeidsgiver må betale mer av fraværet. Det er en underlig hypotese, og skrivebordsforskning av det det mindre sjarmerende slaget.

Arbeidsgiverne i Spekters medlemsbedrifter jobber etter min erfaring målrettet og hardt med sykefraværsoppfølging. Når enkelte forskere for eksempel foreslår at arbeidsgiver må betale 20 prosent av sykelønnen ved langtidsfravær, er det fordi de samme forskerne har som hypotese at arbeidsgiverne trekker et lettelsens sukk når arbeidsgiverperioden er over, og NAV overtar deler av kostnadene. Sånn er det jo ikke!

Kostnaden for arbeidsgiver er i dag betydelig også etter at arbeidsgiverperioden er over, faktisk 50 prosent av det som er i arbeidsgiverperioden. Å legge på 20 prosent til, slik forskerne foreslår, hjelper nok ikke så mye på arbeidsgivers innsats. Arbeidsgiver vil jo ha folk tilbake i jobb, både fordi de trenger dem der, de er avhengige av de ansatte for å produsere og fordi de besitter unik kompetanse som det er vanskelig å få tak andre steder. I tillegg vet vi at arbeid er helsefremmende og sunt. Norske arbeidsgivere tar samfunnsansvar!

Det har også vært diskutert om sykefraværet vil reduseres dersom vi innfører for eksempel karensdager eller redusert sykelønn. Nå er det for det første langtidsfraværet, ikke korttidsfraværet, som er det største problemet i Norge. For det andre går ikke kreftbehandlingen raskere om folk får mindre sykepenger. Det er heller ikke slik at psykiske lidelser (som er nummer to på listen over sykefraværsårsaker) raskere finner sin løsning om folk får 80 prosent, ikke 100 prosent, lønn mens de er sykemeldte. 

Selv om vi gjennomgående ikke er et land med unnasluntrere, er det dessverre likevel grunn til å tro at noen sykemeldte ville kommet raskere tilbake i jobb dersom sykepengene hadde vært mindre enn lønnen. Det er et åpenbart dilemma som vi må tåle blir diskutert fremover.

Typisk norsk med inntektssikring

Sykelønn er en av de viktigste inntektssikringsordningene vi har. Det er lett å forstå de bedriftene som sliter med å få hjulene til å gå rundt, og hvor økte sykefraværskostnader kan bety kroken på døra. Det er også lett å forstå behovet for å avlaste statsfinansene. I dette må vi etter Spekters mening likevel ikke miste av syne at for de aller fleste sykemeldte, dreier sykelønn seg om verdighet, tilfriskning og ikke minst om å unngå ulikhet.

Vi trenger ikke gå langt ut i Europa for å se hva økende forskjeller i befolkningen gjør med den sosiale og politiske stabiliteten.  Slik Spekter ser det, er det typisk norsk at det er statsbudsjettet som skal finansiere sykelønnsordningene. Når det er sagt, kjenner jeg ingen arbeidsgivere blant Spekters medlemmer som ikke likevel jobber som merra den blinde for å sikre nærvær, trivsel og utvikling hos de ansatte.

Målsettingen om å redusere sykefraværet med nye 10 prosent fra 2018-nivå frem til nyttårsaften 2022, er hårete, krevende og ikke minst typisk norsk. Jeg har tro på den nye IA-avtalen. Likevel vil jeg understreke at dette faktisk er siste sjanse for prinsippet om «full lønn under sykdom».  Spekter vil uansett arbeide for at eventuelle nye ordninger ikke skal belastes arbeidsgiverne. Arbeidsgiverne finansierer nok allerede.

Jeg ønsker alle en velsignet juletid, og takker alle dere som holder hjulene i gang under høytiden. Husk at stjerna over Jordmor-Matjas hus skal skinne like klart for oss alle.