spekter.no>- Byvekstavtaler gir økt kollektivtrafikk
  • Vegdirektør Terje Moe Gustavsen (foto: Thomas T. Kleiven)
    Vegdirektør Terje Moe Gustavsen (foto: Thomas T. Kleiven)
  • Konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen (foto: Thomas T. Kleiven)
    Konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen (foto: Thomas T. Kleiven)
  • Debattleder Terje Svabø med Bernt Reitan Jensen i Ruter, Geir Isaksen i NSB og Cato Hellesjø i Baneservice (foto: Thomas T. Kleiven)
    Debattleder Terje Svabø med Bernt Reitan Jensen i Ruter, Geir Isaksen i NSB og Cato Hellesjø i Baneservice (foto: Thomas T. Kleiven)
  • Ingvild Storås, Ingrid Dahl Hovland og Gorm Frimannslund på vei opp til scenen på Spekters frokosmøte (foto: Thomas T. Kleiven)
    Ingvild Storås, Ingrid Dahl Hovland og Gorm Frimannslund på vei opp til scenen på Spekters frokosmøte (foto: Thomas T. Kleiven)

- Byvekstavtaler er en drivkraft for økt kollektivtrafikk. Både kommuner, fylkeskommuner og staten bidrar. Nullvekstmålet betyr at det ikke skal bli vekst i persontrafikk med personbil. Det skal brukes 66 milliarder kroner på byvekstavtaler i de største byene de kommende årene. Det betyr sterke infrastruktursatsinger de neste årene, sa veidirektør Terje Moe-Gustavsen på frokosmøtet "Smart Samferdsel"

Moe-Gustavsen viste til at kravet til arealbruk er i endring.

- Arealbruken er avgjørende for hvordan vi kan løse oppgavene i et langsiktig perspektiv. Vi må bygge ut sentrale knutepunkt. I Bergen ser vi en tydelig baneeffekt. Det har blitt større interesse fra næringslivet for å satse rundt banen, sa Moe-Gustavsen.

Bompengeinntektene i Osloregionen har blitt dreid i retning kollektivtransport de siste år.  

- Dette har hatt stor effekt. Flere reiser kollektivt, veitrafikken har gått ned de siste 10 årene, samtidig som veikapasiteten er økt. Erfaringen fra Oslo viser at om framkommeligheten blir bedre, betyr ikke nødvendigvis det at biltrafikken øker, sa Moe-Gustavsen. 

Elektrisk framtid i luftfarten

Konsernsjef i Avinor Dag Falk-Petersen la fram ambisiøse klimamål for flytrafikken i Norge.

- Jeg var skeptisk til elektriske biler. Men Tesla var en gamechanger. Jeg var skeptisk til elektriske fly. Men nå er de her, og utviklingen går voldsomt fort. De store aktørene tar nå grep, og vil ikke gå i samme felle som bilindustrien. De satser tungt på den nye teknologien og viser vei inn i framtiden. Vi har mål om elektriske fly i trafikk i 2025, og at all innenriks sivil luftfart i Norge skal være elektrifisert innen 2040, sa Falk-Petersen.

Forutsigbarhet er avgjørende

- Det er helt avgjørende med forutsigbarhet, samtidig som vi må utnytte det vi har på en bedre måte, slik at folk blir mer fornøyd. Det er målet med det vi gjør. Hvis det offentliges krav om å levere effektivt er sterkt nok, kan offentlige virksomheter levere like bra som private og konkurranseutsatte, sa Cato Hellesjø, konsernsjef i Sporveien.

- Jeg mener det viktigste budskapet i Spekters kollektivtrafikkplan er at vi må investere på en slik måte at vi løser et behov. Da må vi begynne med å kartlegge behovet, og deretter hvordan vi skal løse det. Ruteplan 2012 på jernbanen handlet om å kartlegge folks behov før man planla togtrafikken. Derfor førte innføringen av den til at antallet togpassasjerer økte med 30 prosent. Det sa Geir Isaksen, konsernsjef i NSB.

- Vi har endelig fått på plass bedre forutsigbarhet. Samtidig utfordres vi av raske teknologiendringer. Vi jobber med å få de to til å fungere sammen på en god måte. Vi må bli enda bedre til å bruke digitale løsninger og til å samarbeide bedre mellom tilbyderne, slik at kunden opplever et sammenhengende tilbud på hele reisen, som er tilpasset dem, sa Bernt Reitan Jenssen.

- Vi bygger lange strekninger, med forutsigbar finansiering. Det som videre er avgjørende, er da å få til godt samarbeid mellom de ulike kommunene veien skal gå gjennom for å få effektiv bygging, sa Ingrid Dahl Hovland, administrerende direktør i Nye veier. Vi optimaliserer veilinjen for å få kortere broer og mer kostnadseffektive kryss. Det sparer ikke bare penger – det gir også lavere klimagassutslipp fra byggingen. Mer trafikksikker vei til transportbrukerne, raskere – det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

- For oss som entreprenør, er det avgjørende med jevn etterspørsel etter våre tjenester, slik at vi får utnyttet de store, kostbare maskinene vi har best mulig. I Sverige viser en undersøkelse at jernbanevedlikeholdet er blitt 11 prosent billigere etter at man konkurranseutsatte mer. Et bedre samspill i sektoren er også avgjørende for å få ned kostnadene, sa Ingvild Storås, administrerende direktør i Baneservice AS.

- Vi er fornøyd med den økte forutsigbarheten vi har fått. Det vi da kan gjøre, er å sette oss ned og tenke nytt om prosjektene for å få ned kostnadene. Vi ser på lenger, mer sammenhengende prosjekt, på totalentrepriser og på å justere på løsningene. Det gir mer jernbane for pengene, sa Gorm Frimannslund, konsernsjef i Bane NOR.