spekter.no>”På rett spor” i jernbanepolitikken
Samferdselsminister Kjetil Solsvik-Olsen presenterte med regjeringens samarbeidspartnere i dag Jernbanereformen. Her avbildet i forbindelse med regjeringens kollektivsatsing i april (Foto: Samferdselsdepartementet/Tor Midtbø)
Samferdselsminister Kjetil Solsvik-Olsen presenterte med regjeringens samarbeidspartnere i dag Jernbanereformen. Her avbildet i forbindelse med regjeringens kollektivsatsing i april (Foto: Samferdselsdepartementet/Tor Midtbø)

Spekter mener det er mange positive signaler i jernbanereformen ”På rett spor” som de fire samarbeidspartiene (Høyre, FrP, KrF og Venstre) presenterte i dag. – Tiltakene som foreslås for bedre utnyttelse av bevilgningene, klarere ansvarsfordeling og mer langsiktighet i sektoren, reflekterer mye av det vi i Spekter har vært opptatt av i våre innspill til reformarbeidet, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Spekter støtter partienes ambisjon om at jernbanens rolle i transportsystemet skal styrkes. 

– Skal denne ambisjonen bli en realitet er det behov for en langsiktig og målrettet utvikling av jernbanen som i større grad reflekterer markedets behov. Dette opplever jeg at denne reformen langt på vei svarer opp, sier Bratten.

I innspill til jernbanereformen har Spekter vært opptatt av at reformen må føre til en organisering, modernisering og effektivisering av jernbanen som sikrer at:

  • markedets behov ligger til grunn for all utbygging, vedlikehold og drift i samferdselssektoren
  • det etableres tydelige mål for hvilket tilbud befolkningen skal ha
  • vi får en helhetlig planlegging og utbygging
  • det skapes gjennomføringskraft i planlegging og utbygging
  • det skjer en god koordinering som utnytter de enkelte transportformenes fortrinn på en god måte

Bratten peker videre på at det de siste årene har det vært en offensiv politisk satsing, hvor bevilgningene til jernbaneformål over statsbudsjettet har økt fra 11,5 milliarder kroner i 2011 til 21 milliarder kroner i 2015. I samme periode har NSB utvidet tilbudet, kjøpt inn mange nye tog og hatt en økning i antall reisende med 20 prosent. Flytoget har opplevd en svært positiv utvikling med 800 000 nye passasjerer på to år og i fjor kjørte de 97 % av togene sine uten større forsinkelser.

– Det har vært med andre ord vært mye å glede seg over i jernbanesektoren de siste årene og jeg håper at vi med denne jernbanereformen vil bidra til at denne utviklingen forsterkes ytterligere slik at jernbanens rolle som et fremtidsrettet transportsystem for personer og gods styrkes, sier Bratten. 

Fakta om Jernbanereformen «PÅ RETT SPOR» (kilde www.hoyre.no): 

  • Jernbaneverket deles i et jernbanedirektorat og et infrastrukturforetak
    • Det opprettes et jernbanedirektorat (mindre enn dagens JBV) med styrende og koordinerende oppgaver som har et helhetlig ansvar for sektoren, men som ikke driver med operative produksjonsoppgaver og leveranser til togselskapene, slik Jernbaneverket gjør i dag.
    • Det opprettes et infrastrukturforetak, et foretak eid av staten ved Samferdselsdepartementet som skal ha ansvar for jernbaneinfrastrukturen – drift, vedlikehold, utbygging, eiendom, trafikk og marked.
  • Konkurranseutsetting av alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver (som er egnet for det) så snart rammebetingelsene ligger til rette.
  • Infrastrukturforetaket er byggherre i utbyggingsprosjekter, men OPS kan benyttes når forholdene tilsier det.
  • Rom Eiendom overføres i sin helhet til infrastrukturforetaket og dette får ansvar for alle typer jernbaneeiendommer, som i dag eies av Jernbaneverket og Rom Eiendom. Eiendom som ikke har betydning verken for operasjonell drift av jernbanen eller langsiktig utvikling av kollektivtrafikken selges.
  • NSB videreføres som et samlet transportselskap heleid av staten – bestående av NSB Persontog, CargoNet, Tågkompaniet, Nettbuss og NSB Gjøvikbanen AS. Samferdselsdepartementet legger vekt på at endringene i NSB AS ikke skal skape unødige endringer i den operasjonelle driften.
  • Det skal åpnes for mer konkurranse om å drive persontogtransport. Dette for å sikre at det utvikles et best mulig togtilbud for passasjerene. Det utlyses et bestemt antall trafikkpakker. Inkluderer tilbringertjenesten til Oslo lufthavn. Første konkurranse utlyses i 2016/2017.
    • De gode erfaringene fra Gjøvikbanen videreføres, og blandes med erfaringer fra utlandet for å få et best mulig tilbud til togpassasjerene.
    • Flytoget får delta i konkurransen.
  • Det legges til rette for at alle togselskaper får lik tilgang til togvedlikehold og rullende materiell:
    • Eierskapet til togvedlikeholdsselskapet Mantena overføres fra NSB til Samferdselsdepartementet, mens eierskapet til verkstedeiendommer overføres fra NSB til infrastrukturforetaket for konkurranseutsetting.
    • Staten eier (gjennom NSB og Flytoget) store mengder rullende materiell. Ved utlysning av konkurranse om trafikkpakker, vil Samferdselsdepartementet kunne stille rullende materiell til rådighet for selskapene som vinner konkurransene. Statens materiell kan enten legges til vedlikeholdsselskapet eller i et selskap eid av infrastrukturforetaket.
    • Det vil også bli mulig for togselskapene å stille med eget materiell.
  • Det innføres brukerbetaling/kjørevegsavgift for bruk av jernbaneskinnene + tilleggstjenester. Dette for å synliggjøre kostnaden ved å benytte infrastrukturen og skape et tydeligere kunde/leverandørforhold mellom partene.
  • Åpner for at Flytoget kan konkurrere om trafikkpakker utover tilbringertjenesten til Oslo lufthavn.
  • Reformen omhandler ikke hvordan jernbanenettet eller togtilbudet bør utvikles i årene som kommer. Følgelig inneholder reformen ikke forslag om nedleggelse eller opprettelse av nye togtilbud.