– Vi spør oss ofte hvilken bransje vi er i: Demokratibransjen? Historiefortellerbransjen? Teknologibransjen? Ettersom publikums medievaner og -behov endrer seg, endrer vi oss.

Vibeke Fürst Haugen (55), den første kvinnelige kringkastingssjefen i NRKs 90-årige historie, sitter på sjefskontoret på NRK Marienlyst. Hun snakker om hvordan allmennkringkasteren har endret seg de siste årene.

– Vi har hatt en stor dreining i kompetanseprofilen til NRK, med mer fokus på teknologi og mulighetene det åpner for. Det frigjør kapasitet til å produsere enda mer og enda bedre innhold. Det betyr ikke at den redaksjonelle og journalistiske kompetansen blir mindre, men at vi finner nye måter å løse oppdraget vårt på.

Fremtiden er i de digitale produktene. Der kan kunstig intelligens hjelpe oss å bli bedre, selv om vi selvfølgelig er klar over de etiske problemstillingene.

Utenfor vinduet vaier et digert flagg med NRKs logo.

– Vårt oppdrag er definert i over 50 krav, som i hovedsak handler om å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

– Det er ikke småtteri?

– Nei, men alt vi gjør handler om å levere på disse kravene. Vi skal gi et tilbud til alle, og fordi konkurransen er blitt så vanvittig tøff, ikke minst fra internasjonale aktører og sosiale medier, må vi jobbe smartere, mer effektivt og annerledes enn før.

Institusjonen som binder Norge sammen. NRK har vært en del av det norske folks livsreise, fra Barne-TV til Dagsrevyen, fra ungdomsprogrammer til helgeunderholdning. Siden 1933 har NRK gitt oss alt fra Labbetuss og Fantorangen til Dan Børge og Arne Scheie.

I dag er NRK en virksomhet med 3200 ansatte fra om lag 100 yrkesgrupper, spredt på over 50 steder i landet. Fürst Haugen, som begynte sin karriere i NRK som resepsjonist i 1994, fikk for halvannet år siden ansvaret for å ta NRK inn i fremtiden – til en tid der teknologiens muligheter vil stå sentralt.

– Som mange andre er også vi fascinert, og til dels skremt, av det som treffer oss nå. Det er ingen tvil om at digitalisering og kunstig intelligens vil gi fantastiske muligheter.

Hun forteller om da hun selv jobbet redaksjonelt i NRK for 25 år siden.

– Da vi skulle ut på opptak, dro vi ut i buss med fotograf, lydtekniker og lysansvarlig, med assistenter og producere. Nesten uansett hva oppdraget var, stort eller lite, var det behov for mye og tungt utstyr. Nå kan én person gjøre den samme jobben, med ett kamera som sikrer god lyd og godt lys. Det er et tydelig bilde på endringene som har skjedd bare i løpet av min tid i NRK.

- Hvilke lederutfordringer skaper denne transformasjonen?

– Vi må bruke de nye mulighetene til å oppfylle oppdraget og levere på vår strategi. Vi skal skape innhold i verdensklasse, det er målet vårt hver dag.

Hun henter fram en plansje med «NRKs strategi». Der står det blant annet: «Et kreativt og modig fellesskap i verdensklasse». Og under: «Velges hver dag».

– Iblant har vi også bekymringer i verdensklasse. Men aller mest ser vi muligheter i verdensklasse. Vi beveger oss bort fra det lineære tilbudet og over på det digitale, selv om vi fremdeles skal gi et lineært tilbud til en god porsjon av publikum. Fremtiden er i de digitale produktene. Der kan kunstig intelligens hjelpe oss å bli bedre, selv om vi selvfølgelig er klar over de etiske problemstillingene.

– Hvilke etiske problemstillinger er det?

– Ta krigen i Ukraina: Da krigen brøt ut var det mange bilder og videoer som ble spredt på sosiale medier. Flere av disse var falske, og noen var gamle og fra andre hendelser. I en krig er sannheten det første som går tapt. Å klare å skille sant fra usant, og sikre at det vi publiserte ikke var falskt, er en viktig felles oppgave for mediene.

I dette tilfellet ble løsningen at flere mediehus, inkludert NRK, gikk sammen og etablerte «Faktisk Verifiserbar», som en uavhengig, norsk organisasjon, ledet av Faktisk.no. Her utviklet hele mediebransjen metoder for å verifisere bilder og videoer fra krigen. Dypest sett handlet det om å sikre demokratiet og tilliten til sterke, redaktørstyrte medier, forteller Fürst Haugen.

– I krigens første fase var det bilder og videoer vi var usikre på, og som vi derfor valgte ikke å publisere. Verktøyet og metodene vi utviklet sammen i prosjektet Faktisk Verifiserbar er fortsatt i bruk. Kunstig intelligens har vist oss hvor enkelt det er å endre på sannheten og få folk til å tro på falske videoer, bilder eller tekst. Å kjempe mot desinformasjon kommer til å være en kamp som NRK og alle de redaktørstyrte mediene må stå i fremover.

NRKs rolle i landets totalberedskap var tydelig da koronapandemien brøt ut. Nordmenn flokket til NRKs minutt-for-minutt nyhetssendinger for oppdatert informasjon. I flere uker før nedstengningen 12. mars hadde NRK øvd på dette krisescenariet, forteller Fürst Haugen.

– Allerede i desember og januar hentet vi fram beredskapsplanene som var utarbeidet den gang fugleinfluensaen spredte seg. Vi øvde på hva vi skulle gjøre i en krisesituasjon. Da Norge ble stengt ned i mars, visste vi dermed hva vi skulle gjøre.

Gjennom hele pandemien hadde NRK ca. 2000 ansatte på hjemmekontor, mens om lag 1000 var i NRKs lokaler. Nyhetsoperasjonen ble trappet opp, og andre deler av virksomheten tatt ned. Ganske raskt ble det også flere programmer for barn, som måtte være hjemme fra skole og barnehage, samt underholdning for å gi folk et håp i hverdagen, forteller Fürst Haugen.

– Vi hentet folk fra andre redaksjonelle områder og lærte dem opp til å bruke nyhetsverktøyene. Det ligger i ryggmargen hos de fleste journalister at de stiller opp når det skjer noe stort. Så det var aldri vanskelig å engasjere folk under pandemien. Vi leverte på nyhetsoppdraget og ga folk trygg informasjon.

– Klarte dere samtidig å bevare den kritiske journalistrollen?

– Det synes jeg. En del av oppdraget var å gi rett informasjon, men en like viktig del var å sette den i sammenheng, stille kritiske spørsmål og undersøke hva som var riktig. Det siste ligger også i ryggmargen til journalistene.

Å kjempe mot desinformasjon kommer til å være en kamp som NRK og alle de redaktørstyrte mediene må stå i fremover.

Hun fortsetter ivrig.

– Det var fullt mulig å gi korrekt informasjon under pandemien og samtidig ettergå tiltak og maktutøvelse. For eksempel viste vi regjeringens pressekonferanser direkte, samtidig som vi opprettet en egen koronagruppe, som ettergikk tiltakene og undersøkte om de var forholdsmessige. Vi brukte også debattflatene til å diskutere et bredt spekter av problemstillingene.

– Ja?

– Pandemien lærte oss noe viktig om tillit. Det er nødvendig for demokratiet å ha et NRK som kan gi folk den informasjonen de trenger – når de trenger den. Et mediehus folk har tillit til. Slik tillit bygger vi ikke opp når det trengs, da er det for sent. Tillit må vi ha hele tiden. Vi vil legge til rette for at publikum bruker NRK hver dag.

Å kjempe mot desinformasjon kommer til å være en kamp som NRK og alle de redaktørstyrte mediene må stå i fremover.

Snart skal Marienlyst, NRKs moderskip siden 1950, byttes ut med et nytt hovedkontor på Ensjø. De forlater 111.000 kvadratmeter og flytter inn i halvparten så store lokaler. 85 mål tomt erstattes med 14,4 mål.

– Dette er et fantastisk bygg, men det er ikke egnet for hvordan vi jobber i dag, sier hun og ser rundt seg i rommet.

Vinduer, dører, listverk og store deler av interiøret er verneverdig. I hjørnet leder en "hemmelig" dør til en smal trapp. 

– Dette var moderne da det ble bygget. Nå trenger vi et bygg som er tilpasset den teknologiske fremtiden. Vi mener at vi kan gjøre den samme jobben som i dag på færre kvadratmeter, og dermed spare miljøet.

– Hvordan løser dere kravene til bærekraft i et så storstilt flytte- og byggeprosjekt?

– Selve flyttingen skal gjennomføres med hensyn til miljø og bærekraft, og vi har knyttet til oss rådgivere som er eksperter på dette. Bygget her på Marienlyst er svært lite energieffektivt, med murvegger som er uisolerte. Det nye huset på Ensjø vil få en smartere energistyring.

Målet er at det nye hovedkontoret skal være et foregangsprosjekt innen miljø- og bærekraft, forteller hun.

– Om noen få år vil dagens foregangsprosjekter være standarden. Det handler ikke bare om energieffektivisering og reduksjon av utslipp, men om bærekraft i bred forstand. Vi ønsker oss et bygg som skaper trivsel og velvære, som er bra for nærmiljøet og omgivelsene, og som NRK kan utvikle seg i. Ambisjonen gjelder hele prosessen fra riving av de gamle byggene, til oppføringen av det nye.

En annen del av NRKs bærekraftansvar handler om hvordan de produserer. Det siste året har NRK brukt verktøyet «Green Producers’ Tool» for å måle og redusere CO2-utslippene.

– Vi så til BBC, som lå foran i løypa. De er gode til å begrense klimaavtrykket i produksjonene sine. Det handler om å ta bevisste og gode miljøvalg, og registrere det vi gjør med en kalkulator.

– Klarer dere å redusere utslippene?

– Alt har en effekt. Det handler om alt fra hvordan du forflytter deg; med dieselbuss eller elbil, til hva du spiser til lunsj; kjøtt eller kjøttfritt, og hvor stort område du beslaglegger. Det må bli mer naturlig å se etter de grønne løsningene. Ambisjonen er at alle produksjoner skal bruke denne kalkulatoren for å få klimaavtrykket vårt ned. Hvert år har vi interne kåringer, og «Beste grønne produksjon» er en av prisene.

–  Du har litt andre utfordringer enn tidligere kringkastingssjefer som Torolf Elster, Bjartmar Gjerde og Einar Førde? De hadde kanskje ikke hørt ordet "bærekraft" en gang?

– Nei, men hvis du ser på den gjengen, så hadde også de sine utfordringer, sier hun og ser mot veggen der portrettene av tidligere kringkastingssjefer henger. – Hver og en av dem tok noen avgjørende valg, som viste seg å være riktige for NRK. Derfor har NRK en sterk posisjon i samfunnet i dag.

– Ja?

– I europeisk sammenheng er vi en vellykket allmennkringkaster. Vi nyter høy tillit, har et stort publikum og godt omdømme. Det betyr at det er gjort mye riktig. Og nå er det mitt skift, og sammen med mitt team må jeg ta de riktige valgene så NRK fortsetter å være like viktig for neste generasjon. Det er en stor oppgave. 

– Det var kanskje et riktig valg å endelig få en kvinnelig kringkastingssjef også?

– Ja, det er fint at det ikke bare blir menn å se på den veggen. Det har også en verdi.