Det er temaet som har vært på alles lepper det siste året, i alle bransjer. Hva skjer med kunstig intelligens? Hvor vil den føre oss? Vil den redde liv – eller ta fra oss jobben? I Trondheim sitter ei som kan bringe oss nærmere svarene: Fysiker og forsker Inga Strümke.

– Kom inn, det er her det skjer. I løpet av semesteret er det masse action her inne, sier hun, og viser oss inn i Norwegian Open AI Lab på NTNU, stedet der kunstig intelligens (KI) utvikles. I vinduskarmen utgjør fem bokstavklosser ordet «BRAIN».

– Vi har hatt et KI-vorspiel siden 1980-tallet med en følelse av at maskinene snart tar over. De siste par årene har det akselerert, og så kom Chat GPT i november 2022 – og pang! Da tror jeg mange fikk følelsen av at vorspielet var over, og at festen var i gang. Eller marerittet, avhengig av hvem du spør.

– Ja, for å ta det med en gang: Er KI en trussel eller en mulighet?

– Det er begge deler. Absolutt.

Hun sitter med en kruttsterk kaffe i hendene.

– Men sånn er det med all teknologi.

Jeg tror ikke vi innser hvor stor påvirkning kunstig intelligens vil få, 
allerede i nær framtid. Dette er den fjerde industrielle revolusjon.

Snart skal hun svare utfyllende på spørsmålet om KI er en trussel eller mulighet. Men først noen ord om hva KI er. Det er ikke en app, ikke et dataprogram eller en artig fritidssyssel. KI er potensielt det største og villeste monsteret vi har sluppet løs, intet mindre enn en revolusjon, forteller Strümke.

– Jeg tror ikke vi innser hvor stor påvirkning kunstig intelligens vil få, allerede i nær framtid. Dette er den fjerde industrielle revolusjonen, og det er ikke bare mine ord.

I april 2023 ga hun ut boken «Maskiner som tenker», som uke etter uke lå på toppen av bestselgerlisten.  

– Husk at teknologi ikke har en egen vilje. Det kommer ingen maskin inn på arbeidsplassen din og sier «flytt deg, nå skal jeg ta over jobben din». Men samfunnet er drevet av et ønske om effektivitet og økonomisk vekst. Og hvis en maskin kan gjøre en jobb mer effektivt og gratis, med mindre risiko, så er det all grunn til å overlate jobben til en maskin.

– Så arbeidsplasser vil forsvinne med KI?

– Arbeidsoppgaver vil forsvinne. Og hvis en arbeidsplass består kun av arbeidsoppgaver som kan automatiseres, så vil arbeidsplassen forsvinne. Men det er ingen automatikk i det, og de fleste arbeidsplasser består ikke kun av automatiserte oppgaver. I mange tilfeller vil arbeidstakeren lære seg å bruke verktøyene og få nye oppgaver. Mennesker og maskiner er jo fundamentalt ulike, og kontekstforståelse er en egenskap som er nyttig. Maskiner er veldig dårlige på konseptforståelse.

I en bokhylle står bøker stablet, alle med de samme avanserte titlene. «Quantum Field Theory», «Astroparticle Physics», «Statistical Mechanics». Strümke fortsetter tankerekken:

– Det er en maktdynamikk her også. Det er ikke arbeideren som bestemmer over sine arbeidsoppgaver, det er en leder. Kanskje et helt hierarki av ledere. Så dette går helt opp til styrerommet.

– Hvor sterkt vil KI forandre og prege arbeidslivet framover?

– Det positive er at arbeidshverdagen blir mer strømlinjeformet. Vi får lettere tilgang til den informasjonen vi trenger, mens repetitive prosesser kan automatiseres. I tillegg vil de digitale verktøyene oppleves som intelligente og tilpasningsdyktige, slik at vi får mer overskudd til å bruke vår kreativitet. Men …

Hun får et alvorlig blikk.

– Det er slett ikke sikkert at det blir sånn.

– Nei?

– Det jeg er mest redd for, er at det skal oppstå et nytt klasseskille. Mellom dem som klarer å bruke teknologien til sin fordel og de som ikke gjør det og faller utenom. Det kan skape en eksistensfrykt og gi bensin til politisk populisme. I verste fall ekstremisme.

I all hovedsak er hun optimist. – Vi lager teknologi for å løse problemer, sier hun. Et godt eksempel på det, fikk hun i møte med et reklamebyrå. Med hjelp av Chat GPT, en kunstig intelligens som kan brukes til å lage bilder, film, lyd, tekster, ja nesten hva som helst, laget byrået en chatbot i samarbeid med en kunde som leier ut bobiler. I stedet for å ha saksbehandlere som ga den samme informasjonen til alle kundene, kunne chatboten skreddersy kommunikasjonen.

– Det var utrolig imponerende. Før måtte de ha masse saksbehandlere, nå hadde de én chatbot som så kundens behov bedre. Det er en solskinnshistorie. Regnværshistorien er NAV.

– Hvordan da?

– NAV har et sårt behov for raskere og bedre saksbehandling. Og faktisk så jobber noen av de beste KI-utviklerne jeg vet om i NAV. De har utforsket hvordan kunstig intelligens kan predikere hvor lenge et sykdomsforløp vil vare og hvordan det kan følges opp best mulig. De hadde en effektiv prediktiv modellering på plass, men den strandet totalt. Fanget opp av personvernreguleringer.

Entusiasmen i toneleiet får en bråstopp. 

– Dessverre er det bare ett av flere eksempler på regulatoriske snublesteiner som gjør at vi ikke kommer i gang med gode løsninger. Jeg får vondt i hjertet av det, for jeg er så glad i velferdsstaten og synes det er trist at NAV får et stempel som trege og ineffektive. Vi utdanner mange flinke folk og har gode forskningsmiljøer, men den regulatoriske siden henger etter.

Hun gir et annet eksempel:

– Sørlandet sykehus utviklet et KI-verktøy som kunne lese gjennom journaler og finne allergier med veldig høy treffsikkerhet, men fikk ikke lov til å ta det i bruk. I stedet dør pasienter under operasjon, fordi helsepersonellet ikke rekker å lese gjennom hundrevis av sider i pasientjournalen. Det er et godt eksempel på hvordan KI kan bidra til å redde liv, men der lovverket står i veien.

– Er det for streng regulering av KI i Norge?

– Ikke for streng, men for utydelig. Den teknologiske utviklingen har gått så fort at regelverket ikke er tilpasset den nye konteksten. Andre land, som Danmark og Nederland, har for eksempel egne tilsyn over kunstig intelligens som brukes i det offentlige.

– Det kunne vi hatt i Norge også?

– Ja, ofte settes kunstig intelligens og personvern i samme bås, men det er ulike ting. Vi må tenke nytt om regulering av teknologi, så vi får tatt i bruk de gode løsningene.

Ifølge en McKinsey-rapport fra 2015 er utviklingstempoet innen kunstig intelligens 10 ganger raskere og 3000 ganger større enn i den første industrielle revolusjonen for 250 år siden. I tillegg vil den nye generasjonen av intelligente maskiner ha en påvirkningskraft vi aldri har opplevd. Og: Mens man tidligere var redd for at manuelle jobber forsvant, er det nå børsanalytikere og oljeingeniører som står i fare for å erstattes av maskiner.

– Tidligere har yrker som krever lite utdannelse vært mest utsatt for teknologiens påvirkning, men ifølge «Moravecs paradoks», oppkalt etter KI-forskeren Hans Moravec, er det de høyt utdannede som nå kan skjelve i buksene. Det gjelder både leger, advokater, musikere og kunstnere.

– Hvorfor?

– Fordi det viser seg at maskiner har lett for å løse problemer som vi mennesker tror krever tenkning på høyt nivå, mens det å kjøre bil eller gjøre motoriske oppgaver viser seg å være vanskeligere å få maskiner til å beherske. Med andre ord, vi trenger menneskene mest til ferdigheter på såkalt lavt nivå.

– Hvordan vil det slå det ut i bemanningskrisen, som for eksempel i helsevesenet?

– Det er den gode nyheten. Å bruke KI på sykehus blir viktig, fordi forbedringspotensialet er enormt. Maskinene kan lese journaler og bidra til å stille diagnoser. Og de kan frigjøre helsepersonell til å gjøre andre oppgaver, som bidrar til at pasienter får mye bedre helsehjelp.

Hun peker på tommelen som hun skadet i sommer. Etter operasjonen kom en sykepleier og ga den rutinemessige informasjonen om at hun må ta smertestillende og sove nok.

– Den informasjonen kunne en maskin gitt meg, så kunne sykepleieren heller tatt seg av andre pasienter med større behov. En slik ressursfrigjøring er det stort potensiale for.

Hun får en ny tanke:

– Og presisjonsmedisin tilpasset den enkelte pasient kan bli mye bedre med KI. Vi er midt i en antibiotikakrise, og det å utvikle nye former for antibiotika krever ti års hard forskning. Men med hjelp av KI, utvikler vi antibiotikakurer nå omtrent hvert tredje år.

Dermed er vi tilbake der vi begynte. Er KI en trussel eller en mulighet?

– Mulighetene er enormt formidable. KI gir oss en fantastisk mulighet til å løse problemer. Som å styre trafikken, lede store skip gjennom en trang kanal eller oppdage kreftsvulster i kroppen. Og innen tekst, bilde, film og musikk blir mulighetene uendelige. Det kreative innholdet vil utvides enormt, til en mye billigere pris. Den bølgen vil ikke være til å bremse.

– Og truslene?

– For å ta et konkret eksempel: Det første slaget mellom samfunnet og KI sto i sosiale medier – og det tapte vi. Vi blir ukritiske når vi får servert noe som føles riktig.

– Er ikke sosiale medier bare en fritidssyssel?

– Nei, det er avhengighetsskapende og former meningene våre. Det bestemmer hvilke temaer som skal oppta samfunnsdebatten og påvirker oss politisk. Har noen tilgang til data om deg, kan de optimalisere kommunikasjonen og utnytte hva som gjør deg redd eller glad, og tilpasse argumenter som overbeviser deg i en bestemt retning. Det er en skummel utvikling.

Blikket er ikke til å ta feil av.

– Det mener jeg er den aller største trusselen.