– Vi skapte trolig verdens første mobilbillettsystem.

Bernt Reitan Jenssen (62) sitter i toppetasjen til Ruter på Jernbanetorget. Den administrerende direktøren snakker om en avgjørende dag i kollektivselskapets 148-årige historie.  

– Vi ønsket å kjøpe et mobilbillettsystem, men det fantes ikke. Ingen hadde utviklet et. Så vi måtte lage det selv.

Bystyret i Oslo hadde vedtatt at Ruter skulle begynne med sms-billetter, men Jenssen mente at det var en dårlig løsning.

– Så fikk vi en tidsfrist på å lage et annet system, og det klarte vi. Den 17. desember 2012 kjøpte ordfører Fabian Stang den første mobilbilletten på Ruters app.

Et smilt bretter seg ut.

– Det var et definerende øyeblikk for oss. Da skjønte vi at vi tok et stort steg i riktig retning.

De gamle løsningene var ikke laget med tanke på kundene, de ble laget for selskapet selv. Vi måtte se på kundene på en fundamentalt ny måte.

Noe har skjedd med Ruter. En gang var selskapet synonymt med å være teknologisk bakstreversk. Informasjon om avganger var å finne i en tjukk, uleselig papirblekke kalt Rutetabellen. Og Flexus, som skulle erstatte papirbilletten og gi kundene et elektronisk reisekort, ble en fiasko. 600 millioner kroner ble svidd av på et system som aldri fungerte.

Så endret alt seg for selskapet som er ansvarlig for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus.

– Vi måtte tenke helt nytt. De gamle løsningene var ikke laget med tanke på kundene, de ble laget for selskapet selv. Det er et dårlig utgangspunkt for å lykkes med endringer. Vi måtte se på kundene på en fundamentalt ny måte, sier Jenssen.

Syv etasjer under ham passerer bussene og trikkene som lydige hunder gjennom byens gater. To år etter lanseringen av mobilbillettsystemet, var fiasko snudd til suksess. Kundene flokket til Ruter-appen i stort omfang og inntektene økte.

– Det vi egentlig gjorde, var å lage en digital ferniss over et nettverk som allerede fantes av kunder, holdeplasser og kjøretøy. Så tilpasset vi det med en elektronisk reiseplanlegger og et betalingssystem som var enkelt å bruke.

Han smiler.

 – Da vi skjønte hva kundenes behov var og hvilke teknologiske muligheter som fantes, fikk vi gjennombruddet.   

Siden har utviklingen skutt fart, forteller Jenssen. Offentlige data, kombinert med mobilitetsdata som kundene frivillig gir fra seg når de bruker appen, kan framover brukes til å skape enda bedre og mer nyttige tjenester for kundene. Da kan du gi appen tilgang til kalenderen din, og den vet at barna dine skal på fotballkamp i helgen og foreslår reiserute. Hvis hele laget reiser samme strekning, kan Ruter sette inn ekstra kapasitet. Da vil laglederen få beskjed om når T-banen kommer og hvilken T-banevogn det er best plass på.

– Å bruke data for å bli bedre har vi egentlig holdt på med i ti år allerede, sier han.

En Aftenposten-sak fra 2016 fortalte en del om transformasjonen i selskapet. «I fremtiden er Ruter et dataselskap», var tittelen. «Bruken av data gjør kollektivtilbudet mer fleksibelt», sto det i saken.

– Den sto på trykk 1. april, og svigermoren min ringte: «Bernt, jeg har funnet aprilspøken i Aftenposten. Det står at Ruter skal bli et dataselskap».

Han ler godt.

– Alt det vi gjorde med digitaliseringen i de årene, definerte Ruter. Det har endret alt vi har drevet med, sier han.

Bernt Reitan Jenssen
To år etter lanseringen av Ruters nye mobilbillettsystem var fiasko snudd til suksess. Kundene flokket til Ruter-appen og inntektene økte. Foto: Thomas T. Kleiven.

Han kaller seg en teknologinerd. Han elsker tekniske duppeditter og vil forstå hver lille komponents betydning i alt fra mobiltelefoner til pc’er. Da han var ung var planen å bruke tekno-interessen til å studere på NTNU i Trondheim, men i stedet ble det økonomistudier på BI i Oslo. Nå er han er sjef for 370 ansatte og har ledet Ruter i 15 år.

– Jeg tror det er bra for Ruter å ha en teknologiinteressert økonom som toppleder. Det er en annen person som følger alle de transformerende teknologiene, presenterer dem for oss i toppledergruppen og tar det videre ut i produksjonen. Han har Ruters kuleste tittel: «Direktør for radikale innovasjoner».

– Transformasjonen fortsetter like ufortrødent i dag?

– Vi står med begge beina midt oppi historien. Det vi lente oss på i mer enn 100 år, endret seg lynraskt. Og de neste årene vil automasjon og datadrevne løsninger brukes enda mer. Allerede i dag har vi mer enn 20 algoritmesystemer som er støttet av kunstig intelligens.

Han gir ett eksempel:

– Billettkontrollene styres delvis av kunstig intelligens. Vi bruker datakjeder som ser hvor folk kjøper billetter og hvor de beste betalerne er. Da vet vi hvor det er lurt å utføre billettkontroller og hvor vi ikke trenger å bruke tid. Før skulle vi ta snikerne, nå skal vi heller sørge for at kundene betaler. Det er et gigantisk laboratorium der ute, som gir oss mange muligheter til ny innsikt og bedre tjenester.

Nå kommer kollektivtransportselskaper fra hele verden til Oslo for å lære av Ruter, forteller han.

– Vi har hatt besøk fra Helsinki, Vilnius og Reykjavik. I forrige uke kom det en delegasjon fra Sør-Korea som hadde hørt om oss, og det var spesielt gledelig da «Transport for London» sa de var misunnelig på appen vår og ville besøke oss. De ville til og med kjøpe appen.

Han fortsetter:

– Det skjer samtidig som en rekke kolleger i Europa også kommer til Oslo for å lære om elektriske kjøretøy, der vi også er i forkant. I desember 2023 fases dieselbussene ut, og de neste elektriske bussene blir levert. Det er også en milepæl.

– Hva er målene videre for Ruter nå?

– En av de viktigste satsingene nå, er på autonome kjøretøy.

– Selvkjørende trikker, t-baner og busser?

– Ja. Vi har allerede kjørt over 30.000 betalende passasjerer med selvkjørende kjøretøy, og nå kommer neste skritt, de såkalt L5-kjøretøyene som er fullt automatiserte og kan håndtere alle situasjoner i trafikken. L4-kjøretøy kjøres nå kommersielt i amerikanske byer som San Francisco og Phoenix, og snart også i Oslo. Da blir vi blant de første i Europa til å ta dem i bruk.

– Hvordan vil de fungere i trafikken?

– Selve teknologien håndterer produsentene, men vi skal lage løsninger som er tilpasset våre kunder. For eksempel skal de autonome kjøretøyene kunne styre trafikklysene, som gjør at de kan kjøre behagelig gjennom et kryss uten å måtte bråbremse eller svinge hardt. Vi samarbeidet mye med veimyndighetene for å kunne ta i bruk autonome kjøretøy.

Øynene lyser nå.

– Den kunstige intelligensen vil forstå behovene dine i det sekundet du setter deg inn i kjøretøyet. Vil du sitte alene og jobbe? Da tar du plass bak en vegg i bussen. Er dere fire personer som skal på fest? Da kan dere sitte sammen. Skal du føre en konfidensiell samtale? Da betaler du litt ekstra og får kjøretøyet for deg selv. Målet er å skape en nær-bil-opplevelse og gi en bærekraftig bevegelsesfrihet. Og mye av grunnen til at vi gjør dette, er at Europa vil mangle to millioner sjåfører allerede i 2026.

– Ja?

– Mangelen på sjåfører merker vi allerede. Og fordi det vil bli veldig dyrt med mange flere sjåfører, og arbeidskraften er en mangelvare, er det nesten uforsvarlig ikke å la maskinene overta kjøringen.

– Hva vil du si til andre ledere som er i gang med en digitaliseringsprosess?

– Ordet «digitalisering» er allerede i ferd med å bli et historisk ord. Hvis du drar til Silicon Valley og sier at digitalisering er viktig, ser de på deg som en dinosaur. Kanskje er ikke «digitalisering» det rette ordet for teknologien lenger heller. Men skal du lede de endringene, gjelder det å se det store bildet. Du tar en stor risiko som leder hvis du outsourcer teknologien til andre i organisasjonen uten å selv forstå implikasjonene av endringene. Hvis jeg skal gi ett råd: Vær nysgjerrig!  

På hylla bak ham er det en hilsen fra direktøren av Singapores Public Transport Council, der Jenssen var i 2019 for å utveksle kunnskap og ekspertise.

– Du må ikke forstå alt det tekniske, men du må vite hva endringene kan føre til for kunden. Desto mer innsikt du skaffer deg, desto bedre vil du være i stand til å ta valg som er kostnadseffektive og trygge.

– Ja?

– For du blir aldri ferdig med endringene, og det gjelder å forstå landskapet som rulles ut foran deg. I Ruter har vi sluttet å lage strategiplaner, for idet vi satte siste punktum var planene utdaterte. I stedet har vi en rullerende strategiprosess. Vi er midt oppi transformerende endringer, som alle vil bli truffet av. Det er ikke noe du kan velge bort. Men med nysgjerrighet kan du bidra til å lede virksomheten din i riktig retning og skape bedre resultater.

Bernt Reitan Jenssen
– Jeg er tilhenger av et sterkt offentlig eier­skap, men det trenger ikke være 100 prosent. Et direkte samarbeid mellom det offentlige og private ville vært bra for begge parter, sier Reitan Jenssen. Foto: Thomas T. Kleiven.

En gang var kollektivtrafikken i Oslo en trikk som gikk fra Homansbyen til Stortorvet, dratt av en hest. I dag utgjør den et enormt edderkoppnett gjennom byen og videre til utkantstrøkene, drevet fram av klimavennlige og teknologiske løsninger. Daglig foretas det mer enn en million reiser med Ruters tilbud. Omsetningen utgjør 10 milliarder kroner i året.  

– Mange av endringene har vært mulig fordi vi er et land med solide, digitale infrastrukturer. Vi er en teknologioptimistisk nasjon og våre kunder tar i bruk nye teknologiske muligheter raskt. Den kombinasjonen gjør det mulig å hente ut store gevinster.

Fremover bør Norge utnytte denne fordelen bedre, mener Jenssen.

– Vi er gode på oppstartselskaper i Norge, men ikke like gode til å skalere opp. Virkemiddelapparatet og skatteinsentiver er ikke nok, vi bør se på flere muligheter for å utnytte det potensialet som finnes i den digitale økonomien.  

– Hvilke muligheter tenker du på?

– For å ta et eksempel: Når sørkoreanerne spør om de kan kjøpe vårt mobilbillettsystem, så burde også vi som er offentlige selskaper åpne opp for privat kapital. Da viser vi en tro på systemet og at vi er villige til å åpne opp for et felles eierskap. Et direkte samarbeid mellom det offentlige og private hadde vært bra for begge parter.

Han reiser seg opp. Snart skal han videre på styremøte i Oslotech, et non-profit selskap som skal bidra til vekst og teknologisk innovasjon.

– Jeg er tilhenger av et sterkt offentlig eierskap, men det trenger ikke være 100 prosent. I mange tilfeller kan det private initiativet være en god venn for å få ut det beste av en forretningsidé. Vi bør tenke mer som en gründer.