– Som avisredaktør pleide jeg å skjelve i buksene hvis opplaget falt med 2 prosent, begynner NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.

Nå sitter han på sjefskontoret i NRK-huset på Marienlyst i Oslo. Ti tidligere kringkastingssjefer, blant dem Einar Førde, Bjartmar Gjerde og Torolf Elster, stirrer mot ham fra portrettbildene på veggen. Utenfor vinduet blåser de blå NRK-flaggene i vintervinden.

– Men nå står vi midt oppi de største medieendringene samfunnet har sett. Fra i fjor til i år har store deler av seertallene på lineær TV sunket med 25 prosent.

Han slår ut med armene, der de hvite skjorteermene er brettet opp.

– Hvis det har vært så store endringer bare det siste året, så blir det ikke noe mindre de neste årene.

Politikerne og våre eiere må forstå at konkurransen aldri har vært tøffere og at alt endrer seg fort, og derfor trenger vi stabile rammebetingelser.

Lenge var alt så enkelt. Norsk Rikskringkasting, som ble grunnlagt i 1933, hadde i mange år nærmest monopol. Norske seere og lyttere hadde knapt tilgang til andre kanaler enn NRKs. Selv med konkurranse fra TV 2, TVNorge og andre TV-stasjoner, hadde NRK lenge en særegen posisjon hos brukerne. Produksjoner fra ett år kunne brukes igjen neste år, og de visste det ville gå bra.

– Det funker ikke lenger. Mange spør meg om hvordan NRK ser ut om fem år, og da sier jeg konsekvent at det vet jeg ingenting om. Men jeg vet litt om hvilke egenskaper vi må ha. Vi skal bygge opp om demokratiet, norsk språk og kultur, og da må vi nå ut til folk. Det oppdraget ligger fast. Men det må gjøres på nye måter og innovasjonstakten må bli raskere.

Han tar adgangskortet over hodet og legger på bordet. 

– I dag får vi hele verden inn i stua, og en toåring kan finne Disney Channel på nettbrettet. Det er ikke mangel på innhold. Men noe kan gå tapt om vi ikke tilbyr norsk innhold. Det er derfor «Skam» ble en suksess. Det er en serie som norsk ungdom kjenner seg igjen i, som oppleves som relevant og holder høy kvalitet. Vi må ha mer av det for ikke å marginalisere norsk kultur.

– Du har sagt at NRK skal bli best på omstilling?

– I den konkurransen vi er nå, skal vi være en innholdspublisist i verdensklasse. Det er et hårete mål. En stund lurte vi på om vi turte å si det høyt, om det virker overambisiøst. Men hva er alternativet? Det er at NRKs betydning i samfunnet blir mindre. Og jeg tror vi trenger et betydelig NRK i en fragmentert verden.

– Nå sier du høyt at NRK skal være i verdensklasse?

– Nå liker vi å si det. Skaperne av «Mammon» sa tre, fire år før de fikk «Emmy» at det var målet. Sånne ambisjoner liker jeg.

I denne omstillingsfasen skjer det mye med NRK-mannskapet. De siste fire årene har 400 ansatte forsvunnet, 800 stillinger er blitt borte som følge av digitaliseringen. 

– Endringstakten er enorm. Det betyr at vi må utvikle våre ansatte og få inn ny kompetanse i bånn. For noen år siden ansatte vi noen med doktorgrad i matematikk, og da tenkte jeg at det ikke akkurat var kjernekompetansen vår. Men nå er det det, for de bygger algoritmer og står for nyutvikling.

– NRK har fremdeles fire ganger så mange ansatte som TV 2?

– Ja, men TV 2 har ikke har radio, samisk innhold, barneprogram eller et eget orkester. Og vi har 1000 ansatte rundt om i landet. Å sammenlikne vårt oppdrag med TV 2s er irrelevant, for vi har et mye bredere innhold, både sjangermessig og geografisk.

– Har NRK det som skal til for å lykkes med omstilling?

– Fordelen er at vi er en stor organisasjon, og når vi jobber på tvers, med spisskompetansen til våre 3400 ansatte, får vi en kraft. En annen forutsetning for å lykkes, er at vi forblir en åpen organisasjon som samarbeider med kompetanse utenfra. Vi må evne å lære av andre, og evne å lære bort.

I fjor strammet NRK inn 40-50 millioner kroner på egen effektivisering, men likevel kom kravet fra regjeringen før jul om at «NRK må kutte 10 millioner for å vise evne til endring». Da ble kringkastingssjefen passe oppgitt.

– Politikerne og våre eiere må forstå at konkurransen aldri har vært tøffere og at alt endrer seg fort, og derfor trenger vi stabile rammebetingelser. Ja, vi skal også effektivisere, men de innsparingene vi selv hadde stått for ble ikke anerkjent godt nok. Når det er sagt: Det er viktig å vise vilje til endring, ikke vente til politikerne bestemmer det.

– Hvor lenge vil NRK-lisensen bestå i nåværende form?

– Innen 4-5 år bør dagens lisensordning erstattes med en annen finansiering. Alle er enige om det, og regjeringen gjentok det for tredje gang i siste regjeringserklæring. Men ennå er det ikke kommet et konkret alternativ. Det som er sikkert, er at en lisens knyttet til et TV-apparat ikke lenger er relevant.

Han tar oss med gjennom NRK-korridorene, via NRK Super-redaksjonen og inn til NRK Dramas kontorer. Der sitter Vegard Stenberg Eriksen, som sammen med broren Gjermund nylig vant Emmy for andre sesong av «Mammon». Pokalen står på et bord og skinner i all sin prakt.

– Nå er Vegard en av produsentene bak vår nye storsatsing «Heimebane», sier kringkastingssjefen og klapper ham på ryggen.

Rundt ham sitter redaksjonen og smiler stolt. De småprater litt med sjefen som har ledet NRK de siste fem årene. Nå har han bare ett år igjen av åremålet. Han vet ennå ikke om han skal fortsette i en periode til.

– Har du sett «The Crown»? spør NRK-sjefen plutselig.

– Netflix-serien om dronning Elisabeth II?

– Ja. Å lage én episode av «The Crown» koster mer enn hele «Heimebane». «Heimebane» koster 70 millioner kroner totalt, mens 12 episoder av «The Crown» koster ca. 1,3 milliarder. Vi kan aldri konkurrere på pris med de store britiske, tyske og amerikanske produsentene, men vi kan lage kvalitetsserier som møter folks forventninger.

– Som med «Skam»?

– Ja, «Skam» er historiefortelling i verdensklasse, en serie som er norsk, relevant og nær. Dramaavdelingen i NRK er et godt eksempel på skaperkraft og innovasjonsevne, kvaliteter vi må se mer til for å klare å bli en publisist og innholdsleverandør i verdensklasse.

I februar kom nyheten: NRK har vedtatt å selge NRK-huset på Marienlyst. Et tydeligere tegn på at statskanalen er i endring kan man ikke få. Hovedkontoret på Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1 i Oslo, der NRK har holdt til siden 1950, rommer 110.000 kvadratmeter med en tomt på 85 mål.  

– Bygget er 80 år gammelt og teknologisk krevende. Det er for stort, med for mange ganger og korridorer, som gjør det vanskelig å jobbe på tvers av avdelinger. Vi tror at et nytt og moderne bygg kan gi oss bedre plass selv i halvparten så store lokaler, og gjøre oss mer fleksible og innovative.

Planen er å bruke pengene fra et salg til å finansiere et nytt bygg.

– Jeg opplever stor forståelse fra det politiske miljøet for at flytting er nødvendig. Men det vil ta tid. Først vil vi kartlegge mulige tomter for et nytt hovedkontor, og vi er avhengige av en omregulering av Marienlyst-området så det kan bygges boliger her. Det går nok noen år til før vi pakker sakene.

– Du er ikke redd for å huskes som kringkastingssjefen som ledet NRK til graven?

– Nei, jeg er optimist på at vi skal lykkes, og vi har lykkes med mye allerede. At vi har mediepolitikk som slutter sterkt opp om vår rolle som allmennkringkaster, er én viktig grunn til det. Vi har hatt stabile rammer i en ustabil tid.

Et fornøydhetens drag kommer over ansiktet.

– Denne organisasjonen har i tillegg klart å øke kvaliteten og vise endringsvilje. Omdømmet vårt er godt og vi er en moderne mediebedrift. Dette er viktig for det demokratiske Norge.