Omstilling, sier Heidi Nordby Lunde og tar en kort pause. Hun rister på hodet der hun sitter på stortingskontoret.

– Vi vet at eldrebølgen, en nedbygget oljeindustri og overgangen til nye, fornybare industrier vil kreve store omstillinger. Det private næringslivet har klart omstillingene bra så langt, men ikke offentlig sektor. Derfor kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor de 169 representantene i denne salen ikke er en pådriver for omstilling.

– Er Stortinget en brems i omstillingsarbeidet?

– Så til de grader! Hvis vi opprettholder offentlig sektor på dagens nivå, vil vi sitte med mange arbeidsplasser vi ikke trenger. Vi har 288 kommunale kemnerkontorer som skatteetaten selv sier de ikke trenger, og likevel vil flertallet på Stortinget beholde de av distriktshensyn. Da vil jeg heller ha flere varme hender i omsorg.

Hun puster oppgitt.

– Allerede da jeg begynte som politisk aktiv, på begynnelsen av 90-tallet, snakket vi om at omstilling var nødvendig for å bevare velferdsstaten og et lønnsomt næringsliv. Nå har vi nådd den toppen, nå begynner det å gå nedover. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor denne salen …

Nå tar hun nærmest sats.

– Alle i den salen vet at vi må ta de tøffe valgene i dag, hvis ikke rammes alle hardt i 2035. Derfor blir jeg ordentlig lei meg når flertallet ender opp med å utvide og makse ut ordninger når vi kommer med forslag til kutt. Det vil knekke den velferdsstaten vi trenger i morgen.

Arbeid er ikke bare et økonomisk regnestykke, det er trivsel, kolleger og selvstendighet. 

Forsiden på Aftenposten denne februardagen forteller om alvoret: «Gullalderen kan være over i Norge» er oppslaget. Vi har hatt sikre jobber, stor lønnsvekst og høy levestandard, men nå går oljealderen mot slutten, produktivitetsveksten er synkende og flere faller utenfor arbeidslivet.

Perspektivmeldingen forteller den samme historien: Den økonomiske bærekraften vil bli svekket. For å sikre at neste generasjon også vil nyte godt av solide velferdstjenester, er det flere ting som må gjøres, sier Lunde.

– Flere må jobbe lenger. I dag pensjonerer mange seg før de er 67, men vi vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe til du er 70 eller 75. Flere eldre i jobb øker produktiviteten og bidrar også til et godt mangfold på arbeidsplassen.

– Hvordan skal dere gjøre det mer lønnsomt å jobbe utover pensjonsalder?

– Den offentlige tjenestepensjonen må bli bedre. I dag kan en offentlig ansatt som har nådd pensjonsalder tape på å ta en jobb i det private. Da går flere heller av. Det er lite gunstig for samfunnsøkonomien. 

Hun er ikke som politikere flest. Heidi Nordby Lunde har vært blogger, journalist, produktsjef i dataselskapet Hewlett-Packard og leder i Europabevegelsen. Hun var tidligere medlem av Fremskrittspartiet, men meldte seg inn i Høyre i 2005. Og hun er lidenskapelig Star Wars-fan. På pulten står roboten R2D2, som er med i alle filmene.

Hun er inne i sin andre stortingsperiode, og har byttet fra finanskomiteen til arbeid- og sosialkomiteen. 

– Når jeg møter folk på byen og forteller hvilken komité jeg sitter i, gjesper de. Men når jeg sier at jeg forvalter 420 milliarder kroner, våkner de til live. Arbeids- og sosialkomiteen er faktisk den komiteen med det største budsjettet, sier hun.

Et viktig valg framover, mener Lunde, er å se nøye på om de sosiale ordningene fungerer bra nok.

– Jeg har vært arbeidsledig og permittert sjøl, og da trengs ordninger som tar vare på folk i en periode. Men ordningene må også motivere deg til å komme tilbake i jobb. Det tror jeg ikke dagens ytelser lykkes med. De fleste som mottar ytelser, mottar også flere, og da må vi se på ytelsene totalt sett, ikke bare én og én.

– Hva bør gjøres for å få frivillig deltidsarbeidende til å jobbe fullt?

– Jeg skal ikke legge meg opp i folks livsvalg, men det er viktig å være klar over at økonomisk selvstendighet gjør deg mindre avhengig av andre. Det som er gledelig, er at andelen kvinner som jobber deltid er på vei ned. Og stadig flere unge kvinner jobber heltid.

– Men…?

– Men vi må få en heltidsskultur, særlig innenfor offentlig sektor. Hvorfor er deltidsarbeid mer akseptert i omsorgssektoren enn for eksempel i bygg og anlegg? En kommune utlyste nylig en 7-prosentstilling på et pleiehjem, det er håpløst.

Arbeidstidsutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen for to år siden, foreslo flere endringer for å møte en ny jobbhverdag. Utvalget forslo blant annet en oppmykning i reglene for arbeidstid og hviletid, og skulle legge til rette for mer fleksibelt arbeid i en ny verden. Lunde mener regelverket bør mykes opp mer.

– Vi må ivareta de som har yrker som ikke passer inn i rammene også. Vi har endret måten vi jobber på, da må systemene tilpasses det. Det er noen som ikke har lov til å åpne en pc etter klokka 21 fordi det bryter med arbeidstidsbestemmelsene. 

– Ifølge Statistisk sentralbyrå er 130 000 nordmenn sykmeldt hver dag. Hvorfor klarer vi ikke å få ned sykefraværet i norsk arbeidsliv?

– Det er merkelig. Å jobbe i dag er mindre krevende for helsa enn tidligere, og likevel har vi et altfor høyt sykefravær som koster samfunnet mange milliarder hvert år. Om vi bare kunne fått det ned på svensk nivå, så hadde det vært et stort bidrag til arbeidslivet og velferdsmodellens bærekraft.

Hun lener seg over bordet.

– Jeg tror mange glemmer hvilken verdi arbeidet vårt har. Jeg er feminist, og husker godt da Jens Stoltenberg og Finansdepartementet regnet ut verdien av kvinner i arbeidslivet. Utregningen viste at verdien var større enn verdien av oljefondet – nå og de neste ti årene. Men arbeid er ikke bare et økonomisk regnestykke, det er trivsel, kolleger og selvstendighet.Jeg har møtt kvinner på krisesentre som ikke kan flytte fra sin voldelige mann, fordi hun ikke har jobb og er avhengig av ham.   

Har hun tro på at stortingsrepresentantene vil klare å ta de tøffe veivalgene? Vil de folkevalgte bli bedre til å møte omstillingsbehovet som må til?

– Jeg er i tvil. Sist høst kom vi i arbeids- og sosialkomiteen med flere forslag til endringer i sosiale ordninger som kunne løst mye, så gjorde Stortinget akkurat det Perspektivmeldingen sier at vi ikke skal gjøre: Øke kostnadene. 2018 er året da vi kunne reddet velferdsstaten, i stedet sender vi den ut i krise.

– Har ikke Høyre i regjering et flertall bak seg?

– Vi er en mindretallsregjering.

Hun sier ikke mer. Men så:

– Det jeg etterlyser nå, er det samme som vi så ved pensjonsforliket i 2009: At Høyre og Arbeiderpartiet kommer sammen, at de to største partiene tar ansvaret for å bevare bærekraften til velferdsstaten. Nå har Arbeiderpartiet sjansen til å bli med.

– Har du tro på at det vil skje?

– Ikke akkurat nå, dessverre. Men når vi snakker om de store endringene i ordningene, så kanskje de ser viktigheten av det. Arbeiderpartiet har vist evne til å stå fram som et ansvarlig parti, så det er ikke utenkelig.

Alle i den salen vet at vi må ta de tøffe valgene i dag, hvis ikke rammes alle hardt i 2035.