Det har vært 125 år med tilnærmet monopol på togtjenestene i Norge, men nå er NSB på vei inn i en helt ny tid: En tid som konkurrent til store utenlandske togselskap om persontrafikken. Jernbanereformen i 2017 betyr at NSB skal inn i anbudsrunder og at fremtiden er uviss.

– Med unntak av konkurransen fra Flytoget, går vi fra å være en monopolist til å måtte konkurrere om persontrafikken der pris og kvalitet på tjenestene blir avgjørende. Bussvirksomheten vår, Nettbuss, har vært gjennom liknende omstilling og har kapret 30-40 prosent av markedet, og godsvirksomheten har klart seg bra i konkurranser. Så vi har lært noe så langt, sier konsernsjef i NSB-konsernet, Geir Isaksen.

Nå sitter han i NSB-konsernets lokaler i åttende etasje med utsikt mot togtrafikken på Oslo S. Bortenfor ligger også Barcode-rekka, der NSB-konsernet har tjent gode penger på å selge eiendom.

– Den nye virkeligheten gjør at vi må effektivisere. Kostnadene må ned, fordi vi må forvente færre oppdrag. Vi skal gjennom en omstilling når det gjelder servicekonsept og profilering mot kunder. Og hele kollektivtrafikken er i stor endring med digitaliseringen og elektrifiseringen av bransjen.

– Du er NSB-leder i en spesiell tid?

– Det tror jeg alle NSB-ledere har sagt, men jo: Å måtte konkurrere på et åpent marked er en stor endring. Men vi har tro på at vi skal klare å skape nye forretningsmuligheter. 

Den nye virkeligheten gjør at vi må effektivisere. Kostnadene må ned, fordi vi må forvente færre oppdrag.

I de første anbudsrundene i juni blir det klart hvem som får kjøre tog på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen (pakke Sør) fra desember 2018. Senere på året skal Jernbanedirektoratet kåre vinnerne på Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Raumabanen, Dovrebanen og Rørosbanen (pakke Nord). Flere interesserte har meldt seg, konkurransen skal bli tøff.

– Svenske SJ har sagt de vil være med, og det samme har MTR, et Hongkong-basert togselskap som kjører metro i Stockholm. Det er også andre solide togselskap som skal konkurrere. De er alle gode, men fullt mulig for oss å måle oss mot, sier Isaksen.

– Frykter du å tape flere anbudsrunder?

– Nei. Vi har vært med på anbud mot SJ i Sverige og vunnet. Og vi har gode erfaringer i konsernet med Nettbuss, som tjener penger og vinner flere anbud. Så vi er klare.

– Hva er ambisjonen?

– I 2025 skal vi være markedsledende i Norden på persontransport, og visjonen vår er å tilby kundene den beste reisen. I tillegg skal vi ha utviklet en sterk reiselivsvirksomhet i Norge og ha en solid godsvirksomhet. Det er hårete mål, men fullt mulig.

Han har grå blazer og holder en kaffekopp med NSB-logo. På et bord bak står en svart, gammeldags telefon med «NSB» i hvit løkkeskrift. I bokhylla: «Jernbanen 150 år». De siste årene har han sett 300 av 700 ansatte i NSB-administrasjonen forsvinne som følge av omstillingen av togvirksomheten så langt. Selv om NSB i 2017 fikk et driftsresultat på 773 millioner kroner, det tredje beste resultatet i NSBs historie, vil det bli flere tøffe tak og endringer, sier han.

– Når vi er gjennom en del anbud, vet vi mer. Men det er naturlig at vi må effektivisere mer, det blir en del av den daglige driften.

– Er de ansatte motiverte foran en ny tid?

– Mange av de ansatte var imot jernbanereformen. Men når den likevel ble vedtatt, opplever jeg at de er bestemte på å lykkes i konkurransen. Det er en motivert gjeng vi har her.

Han var tidligere sjef i Cermaq, som har en historie som kan minne om NSBs. Da han begynte het det Statkorn Holding, var heleid av staten, drev med korn og kraftfôr i Norge og hadde en egenkapital på 750 millioner kroner.  Da han sluttet var det et internasjonalt, børsnotert havbruksselskap med en markedsverdi på 13 milliarder kroner.

– Der lyktes vi godt med verdiskapningen i en ny tid, og historien har en parallell med den veien NSB skal gå. Vi skal gå fra en offentlig oppgave til en forretningsdrift, og skape et bedre selskap for kunder og eier.

Isaksen ville opprinnelig ikke bli NSB-sjef. Da en konsulent ringte ham for sju år siden om den ledige direktørjobben, svarte han: «Det må være krevende å påta seg ansvaret for å levere til kunden, når du ikke har kontroll på den viktigste delen: Infrastrukturen. Men lykke til med å finne en god kandidat». 

Dagen etter ringte det igjen, denne gang var det konsulentens sjef. Han fortalte at forholdet mellom NSB og Jernbaneverket (dagens Bane NOR) aldri hadde vært bedre.

– Da sa jeg ja til jobben, og det har vært spennende og morsomt i disse årene. Måten å forflytte seg på i samfunnet er i stor endring, ikke minst persontransporten. Det gir oss mange nye muligheter som er spennende og interessante.

Forsinkelser og streik har gitt NSB en knekk ved flere anledninger. Isaksen vet at både omdømme og kundetilfredshet blir enda viktigere i fremtiden.

– Vi vil bli bedømt på det vi leverer. I det lange løp kan du ikke bløffe deg til tillit. Punktlighet, hyppighet og kapasitet på de tjenestene vi leverer vil avgjøre hvor godt omdømmet blir. I tillegg til den servicen og omsorgen våre medarbeidere gir kundene hver eneste dag. Men det er ingen tvil: Det er krevende å lede et selskap der premissene for kvaliteten leveres av et annet selskap, Bane NOR. Før jernbanereformen var jeg tilhenger av en sterkere kobling mellom NSB og Bane NOR, men det ble ikke slik. Vi vet jo at noen av de beste jernbanene i verden er helintegrerte, som den japanske, østerrikske og sveitsiske.

Fremdeles venter han på en ny formålsparagraf fra eieren, Samferdselsdepartementet. NSB skal fortsette å fylle viktige samfunnsoppgaver, men nå skal forretningsdriften inn i marg og bein hos hver ansatt.  

– Vi henter inspirasjon fra blant andre Telenor, som var et nasjonalt televerk som utviklet seg til et globalt teleselskap. Kanskje er NSB i starten av det Telenor var da de ble etablert som eget selskap i 1995.

– 2018 blir med andre ord et spennende år?

– Med flere konkurranser og store endringer internt, blir det svært spennende. Det er et år som vil gi oss en del svar på hvor sterkt vi står. Vi må tåle konkurranse og tåle å tape et anbud eller to, men ambisjonen er klar: Vi vil vinne alt.