Kun seks personer befinner seg bak døren på rom 343 på Bygg 3 på Ullevål sykehus, men de representerer en hel verden: Niels fra Tyskland, Zubia fra Pakistan, Huidong fra Kina, Guntharas fra Litauen og Ronnie fra Uganda er alle ansatte på sykehuset, alle minoritetsspråklige med begrensede norskferdigheter. Nå er de i gang med ukas norskkurs, som ledes av lærer Carl William Hannestad.

– Det er fantastisk med språkkurs på arbeidsplassen. Jeg blir tryggere i språket og tør å snakke mer enn før, sier Ronnie, som jobber på Kreftregisteret.

Carl ser med stolthet på elevene.

– Her får de egentlig dobbel læring. De lærer språket de trenger i jobben, men de får også sosial læring til å klare seg i dagliglivet. Uten språket blir du som et barn, nesten umyndiggjort. Godt språk er nøkkelen til alt, sier han.

Med ansatte fra 100 nasjoner, innen alt fra renhold, kantine og IT, til sykepleiere og leger, har Oslo universitetssykehus (OUS) innsett at integrering ikke kommer av seg selv. Målet er at de ansatte skal møte hverandre, og pasienter og pårørende, med åpenhet og respekt, uavhengig av kulturell og etnisk bakgrunn. For å lykkes med det, har OUS igangsatt flere tiltak:

• Minst én jobbsøker med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju, forutsatt at søkeren er kvalifisert til stillingen.
• Alle nye ledere med personallederansvar skal delta på et grunnleggende lederprogram der temaet mangfoldsledelse er inkludert.
• Ansatte med behov for økte norskkunnskaper kan få tilbud om gratis norskkurs i arbeidstiden.

– Vi ønsker at sykehusets medarbeidere skal speile mangfoldet i befolkningen. Vi som en stor organisasjon er helt avhengige av den beste kompetansen/arbeidskraften. Vi ønsker derfor at ansatte med behov for det skal øke sine norskkunnskaper, som fører til et mer inkluderende miljø, samt økt pasientsikkerhet, sier rådgiver Camilla Holt Hasle, som koordinerer norskopplæringen på sykehuset.

Inkludering på tvers av religiøs bakgrunn er viktig, derfor har OUS fått laget en spesialtilpasset hijab som passer til sykehusuniformen. I tillegg er matmenyen tilpasset ulike grupper og det er tilrettelagt for bønn og religiøse ytringer – så lenge det ikke går på bekostning av pasientsikkerheten. Mye er gjort, men sykehuset har mer å gå på, forteller Holt Hasle.

– I en rapport fra 2015 om mangfoldet på sykehuset, var det én som sa: «Våre feil merkes fortere. Hvis en utenlandsk lege skriver feil, er det fordi han er utlending. Hvis en norsk lege skriver feil, er det fordi han har dårlig tid.» Det forteller oss at vi må jobbe mer med integrering.

Nærmere 20 000 personer er ansatt på OUS, og noen medarbeidere ønsker at flere skal bli bedre kjent. Under Arbeidsmiljø-uka i juni, skal OUS derfor i gang med «Hei-kampanjen», der ansatte oppfordres til å hilse på hverandre i korridorene.

– Å hilse og si hei er det første skrittet mot å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Det er et tydelig tegn på at medarbeidere ser og viser interesse for hverandre. Det er et enkelt tiltak som kan ha stor effekt.

– Hva er konsekvensen hvis samfunnet ikke lykkes med integreringen?

– Da risikerer vi at flere innvandrere faller ut av arbeidslivet med alle de negative følgene det har for personen og samfunnet. Vi vil lykkes med integrering på sykehuset for å øke kompetansen og trivselen til våre ansatte, men vi ser også på det som et samfunnsansvar.

– Hva kan andre virksomheter lære av den integreringsjobben dere gjør?

– De kan lære det grunnleggende: At mangfold på arbeidsplassen er positivt. Og for å få mangfold, må du bevisst rekruttere ansatte med innvandrerbakgrunn – ikke bare snakke om det. I en så stor bedrift som OUS, er vi avhengige av ansatte med innvandrerbakgrunn for å fungere best mulig.

Sykehuset jobber på flere plan for å få mangfold blant ansatte, blant annet ved å tilby norskkursene. Ansatte som har behov for økte norskkunnskaper kan få tilbud om kurs. Norskkunnskapene blir først testet, og plassert på kurs etter fire nivåer. Hvis en ansatt tidligere har bestått «Bergenstesten» eller er på tilsvarende høyt nivå, er det ikke nødvendig med norskkurs

Bak dør 343 er elevene på det nest høyeste nivået, B2. Tre timer i uka, gjennom et helt år, tas de ut av ordinært arbeid for å bli bedre i norsk. Nå sitter de med notatbøkene foran seg på pulten og bytter på å lese tekster de skrev uka før. Norsklærer Carl avbryter plutselig Guntharas:

– Hva betyr «på vegne av»? spør han.

Det blir stille et øyeblikk.

– På engelsk sier man «on behalf of», svarer Ronnie.

– Ja, helt riktig.

Guntharas leser teksten videre, med god flyt og uttale. På et tidspunkt korrigerer han også seg selv underveis. Etterpå smiler Carl, før han sier:

– At du er i stand til å rette deg selv, er et stort steg. Da skjer det en oppvåkning i språket. Å gå fra å lytte og lære til å skrive og snakke, er et stort steg. Det er tydelig at dere nærmer dere et høyt nivå.

Bakerst i klasserommet sitter Camilla Holt Hasle og følger med.

– Ansatte som går på norskkurs er veldig motiverte. Når de merker at de behersker norsk bedre, blir de bedre og tryggere i jobben også. Da øker mulighetene til å avansere karrieremessig. Det er bra både for dem og sykehuset.