NAV or never
Dagens trygdeordninger kan koste samfunnet 90 milliarder kroner mer hvis ikke flere kommer i arbeid. NAV-direktør Sigrun Vågeng mener at offentlige bedrifter må ta mer ansvar.
– Hva som er vår kamp?
NAV-sjef Sigrun Vågeng virker overrasket over spørsmålet. Siden hun inntok sjefsstolen i september 2015 har hun holdt blikket mot målet hver dag. Hverken arbeidsledighet, omstillinger, innvandring eller statsrådsendringer skal vippe henne av pinnen.
– Vår kamp er å få flere i arbeid. Det er ikke bare vår kamp, det er vårt samfunnsoppdrag. Og i 2018 har vi noen spesielle oppdrag rettet mot noen sårbare grupper, fortsetter hun.
En av disse sårbare gruppene er ungdom mellom 18 og 30 år, der stadig flere faller ut av skole eller jobb. Mulighetene til å ta fagbrev eller få lærlingplass er også begrenset.
– Du kan bli deprimert av mindre. Det er så viktig å ta tak i disse ungdommene, det er snakk om hele fremtiden deres. Det som er nytt, er at de innen åtte uker skal få et tilbud om å gå tilbake til utdanning eller en annen aktivitet.
Vågeng snakker på utpust nå.
– For enkeltmennesket er det en tragedie å miste jobbmuligheter. Og for samfunnet er det også ille at arbeidskompetanse går tapt. Beregninger viser at det koster samfunnet minst 10 millioner kroner for hver person som dropper ut som 18-åring.
Du skal ikke være lenge borte fra jobb, før du merker at du står utenfor på flere arenaer. Det er derfor det er så viktig å få ungdom og flyktninger inn i arbeid.
Det norske statsbudsjettet har vært en honningkrukke i mange år. Gode økonomiske tider har gitt oss velstand, lav arbeidsledighet og rause stønadsordninger. Men de fleste anslag tyder på at dette er i endring. Flere faller utenfor skole og jobb, antallet pensjonister øker. Avhengig av befolkningsveksten, betyr det at NAVs utbetalinger vil øke med mellom 20 og 90 milliarder kroner i 2060.
– Nesten hele økningen skyldes utgiftene til pensjon. I 2060 vil det bli minst 1,5 millioner pensjonister, dobbelt så mange som i dag, og de vil utgjøre en større andel av befolkningen. Den veksten kan vi ikke klare uten å øke skattene, redusere velferdsgodene eller få flere i arbeid. Som leder i NAV, heier jeg på det siste alternativet. Det er det mest bærekraftige i lengden.
Hun sitter på sjefskontoret på Hasle i Oslo, under seg har hun 19 000 medarbeidere. I tillegg til satsingen mot unge, setter NAV inn en ekstrainnsats for å integrere flere flyktninger på arbeidsmarkedet.
– Her må særlig offentlige bedrifter bli bedre. Offentlig sektor utgjør 40 prosent av arbeidsmarkedet, og da må offentlige bedrifter bli bedre på å integrere flere flyktninger i arbeid. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sa at arbeidsgivere ikke er godt nok informert om støtteordningene fra NAV for å ansette flere flyktninger. Men de ordningene finnes, så her bør det være mulig å få til et løft. Vi kan sikkert også bli flinkere til å informere om dem.
I den siste regjeringserklæringen ble det satt som mål at minst fem prosent av nyansatte i det offentlige skal være personer med såkalt "hull i CV-en".
– At det lanseres et fem prosentmål, er et tegn på at det offentlige må bli bedre. Her kan de lære av det private næringslivet, som har vist et bedre ansvar.
Sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land, en statistikk Norge har toppet i flere år. En tendens er også at flere unge sliter med psykiske lidelser og havner på trygd. Ifølge Statistisk sentralbyrå er 130 000 nordmenn sykmeldt hver dag. Vågeng tror en løsning på sykefraværet kan være å løfte blikket.
– Det som har vist gode resultater, er et opplegg med helsefaglig oppfølging mens folk er i arbeid. Et eksempel er et samarbeid mellom distriktpsykiatrisk senter og arbeidsplassen der jobb og behandling veves sammen. Ett av oppdragene fra regjeringen nå, er at det skal bli tettere kontakt mellom helseog arbeid, det skal vi følge opp. Samarbeidet bør gå helt til toppen, og vi kan la oss inspirere av Storbritannia, der arbeidsministeren og helseministeren forfattet et felles dokument til Parlamentet om dette.
– Andre tall forteller at én av fire ikke fullfører videregående skole, havner på NAV – og blir værende i NAV-systemet livet ut?
– Ja, det er ikke et mål for oss. Hold dem unna.
Hun smiler fort, før hun blir mer alvorlig.
– Det er derfor jeg snakker så mye om dem mellom 18 og 30 år. Tenk deg at du er 18, har to år igjen av videregående skole og vil ta fagbrev. Men så får du ikke lærlingplass. Det er ekstremt demotiverende. Da er det noen som får helseproblemer og det er svært uheldig.
Er du syk, skal du tas vare på av NAV. Men flere må få vite at de kan komme seg videre, selv om de ikke ennå vet hva de vil utdanne seg til.
– Er flere lærlingplasser en god idé?
– Samarbeidet mellom utdanning, arbeid og helse er nøkkelen. For ingen enkeltaktør klarer å løse utfordringene med utenforskapet alene.
– Er du optimistisk med tanke på å få flere innenfor og færre utenfor samfunnet?
– Hvis jeg ikke var optimistisk, ville jeg ikke hatt denne jobben. Men det krever hardt arbeid. Alle må ville dette, arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. I NAV har vi kompetente medarbeidere som kan hjelpe dem som trenger det. Heldigvis blir det stadig flere solskinnshistorier om personer som har kommet seg tilbake etter ledighet og sykdom, det inspirerer.
For enkeltmennesket er det en tragedie å miste jobbmuligheter. Og for samfunnet er det også ille at arbeidskompetanse går tapt. Det koster samfunnet 10 millioner kroner for hver person som dropper ut som 18-åring.
Selv er NAV godt i gang med omstilling i egne rekker. Snart flytter de til nytt hovedkontor på Helsfyr, og de står midt i en digitalisering.
– Ikke digitalisering, men «digital transformasjon», sier Vågeng. – Digitalisering betyr egentlig bare strøm på et papir, mens transformasjon betyr at det er en endring. Og vi gjør endringer for å levere bedre tjenester, i tillegg frigjør det mer tid til de som trenger ekstra oppfølging.
– NAV er blitt kritisert for å være trege på banen med digitale løsninger?
– Ja, men nå er vi godt i gang. Nå kan NAV-kontorer kommunisere enklere sammen, som gjør det lettere å søke om ytelser digitalt. Nybakte foreldre trenger ikke lenger sende inn papirer fysisk og sykmeldinger er også digitalisert. I desember kom det en digital aktivitetsplan, som allerede 120 000 brukere benytter. Vi går mer og mer bort fra papir.
– Frykter du at tilliten til NAV og hele velferdsmodellen kan svekkes dersom vi ikke får kontroll over de økende trygdeutgiftene?
– Velferdssystemet er avhengig av en legitimitet. Lenge var de som misbruker ordningene den største trusselen, men nå oppdager vi juks mer og mer. Men det er klart: Skal velferdsmodellen bestå, må det være penger i den. Og den beste måten å få penger inn, er å jobbe så mye som vi kan.
– Hvor mye jobber du selv?
– Jeg er 67 nå, men har bestemt meg for å stå i arbeid lenge. Vi trenger flere i arbeid, og flere som jobber utover vanlig pensjonsalder. Jeg har stort engasjement i jobben. Husk: Jobb er ikke bare en inntekt. Jobb er kolleger, et sosialt miljø, god helse, motivasjon. Og du skal ikke være lenge borte fra jobb, før du merker at du står utenfor på flere arenaer. Det er derfor det er så viktig å få ungdom og flyktninger inn i arbeid.
Hun setter blikket i oss.
– Det er der fokuset er nå.
