Gå etter pengene
Når forfatter Einar Haakaas ser en norsk byggeplass, så ser han en honningkrukke som kriminelle sikler etter. Han mener at politi og myndigheter gjør altfor lite for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Våren 2015 tikker meldingen ut fra Oslo politidistrikt: «Operasjon svartmaling» legges ned som følge av budsjettkutt og prioritering av økte midler til IKT.» Spesialgruppen som hadde etterforsket kriminelle nettverk i malerbransjen, og avslørt hvitvasking og skatteunndragelser, fikk ikke lenger fortsette. Nyheten slo ned som en bombe.
– Det var politiets eneste vellykkede prosjekt mot arbeidslivskriminalitet, så ble det nedlagt, sier Einar Haakaas.
Nå har han nettopp vært til stede på Spekters konferanse om arbeidslivskriminalitet. Som journalist i Aftenposten hadde han i flere år sett politi og myndigheter stå maktesløse mens kriminelle nettverk infiltrerte norsk malerbransje. Moms og skatt ble svindlet for milliarder av kroner. Men da «Operasjon svartmaling» ble opprettet i 2012, snudde det. Politiet tok beslag i kriminelle verdier, flere gjerningsmenn fikk fellende dommer.
– Siden har det ikke vært nye saker i retten. Ingen bakmenn er tatt. Og kriminelle nettverk i Oslo har kunnet fortsette.
Han puster tungt.
– Politiet la ned det som faktisk fungerte. Det er helt håpløst.
Når det gjelder offentlige innkjøp, så er det et problem at det jubles hver gang noen får ned prisen på tjenestene.
I 2017 ga Haakaas ut boka «Svartmaling», som handler om arbeidslivskriminalitet og svarte penger i malerbransjen. Jakten på de kriminelle begynte ganske tilfeldig: I 2009 kom han over en historie om en forlatt, norskregistrert bil i Ungarn, i baksetet lå en rekke kontoutskrifter som viste utbetalinger på en halv million kroner fra en norsk bank til en viss Gianni Casstela.
– Da jeg sjekket identiteten til Casstela, viste det seg at han hadde opprettet et byggefirma i Norge. Han hadde arbeidstillatelse, italiensk pass og var folkeregistrert med stempel fra Romerike politidistrikt. Alt tydet på at han var en reell person, forteller Haakaas.
Men det var noe som ikke stemte. Nærmere undersøkelser viste at identiteten og nasjonaliteten var falsk. Så fant han flere personer med liknende historier og oppdaget at en rekke albanere som søkte om arbeidstillatelse i Norge utga seg for å være grekere og italienere.
Etter hvert begynte et større mønster å avdekke seg, og han mistenkte at det handlet om godt organiserte nettverk av kriminelle som brukte norske tilretteleggere for å finne smutthull i det norske systemet. Han så fiktive fakturaer og hvitvasking av penger, momsunndragelse og NAV-utbetalinger til personer med falske identiteter.
– I 2013/2014 brukte jeg et halvt år på research, og da kom det fram en rekke saker der det var snakk om store beløp.
Én sak ledet ham til Kosovo, der han sporet opp en familiesom levde i en romslig villa med svømmebasseng og dobbel garasje. Samtidig fikk de utbetalinger fra NAV i Norge og skyldte norske kreditorer 20 millioner kroner etter at familiens norskregistrerte malerfirmaer hadde gått konkurs. Et familiemedlem var også tiltalt i Norge for heleri og momssvindel for seks millioner kroner.
– Det var bare toppen av kaken i/hos/blant/ved albanske nettverk som i flere år hadde operert i norsk malerbransje, forteller Haakaas.
Siden viste det seg at noen av de kriminelle nettverkene hadde vært med på oppussingen av Eidsvollsbygningen, Slottet, regjeringskvartalet og Skattedirektoratet. Firmaene de hadde opprettet hadde svindlet med skatt og arbeidsgiveravgift, mens merverdiavgift var refundert gjennom fiktiv fakturering. Det handlet om storstilt svindel.
– De kommer til Norge, fordi de vet det er penger å tjene. Når jeg ser en byggeplass, så ser jeg en honningkrukke som kriminelle sikler etter. De begynte på Østlandet, og forflyttet seg deretter innover og nordover i landet.
– Hvorfor er de ikke blitt tatt?
– I 2007-08 var det en stor politiaksjon mot albanske nettverk som førte til siktelser men sakene ble henlagt til tross for protester fra Skatteetaten. Det oppfattet de kriminelle som at her er det fritt fram, og etter 2008 økte aktiviteten i de kriminelle nettverkene.
Bruk lovverket fullt ut, sett inn politiressurser, få domfellelser. Og gå etter pengene. Er det noe de kriminelle frykter, så er det at noen tar penga deres.
Boka ligger på bordet foran ham, siden utgivelsen har han blitt invitert til å holde en rekke foredrag. Siden «Operasjon svartmaling» ble nedlagt etter tre suksessfulle år fram til 2015, er han mildt sagt urolig når han ser hvordan arbeidslivskriminalitet bekjempes i dag.
– Jeg blir skremt når jeg hører at a-krim-sentrene kvier seg for å føre saker for retten, fordi de er redde for at sakene skal ende som Lime-saken, at det går evigheter før saken ender i en mulig dom, sier han.
A-krim-sentrene er regjeringens nye satsing mot arbeidskriminalitet. Sentrene ligger i syv norske byer. Fra 2016 til 2017 meldte a-krim-senteret i Oslo at 11 kriminelle nettverk var avslørt og at 30 personer var anmeldt. Haakaas er ikke imponert.
– Ingen av de sakene har havnet i retten eller endt i fellende dommer, og det må være målet med kampen mot kriminaliteten. Det som fungerte godt under «Operasjon svartmaling», var at politiet gikk etter pengene. De brukte paragraf 317 og tok dem for heleri, da fikk de nok straff til å bli satt ut av spill. Lovverket er godt nok, men du må bruke det.
Han er heller ikke imponert over det tverrfaglige samarbeidet i a-krim sentrene, iallfall ikke så langt.
– Satsingen mangler handlingskraft. A-krim-sentrene sender sakene tilbake til sine respektive linjeorganisasjoner i etatene, og så sitter de med hver sin informasjon og hver sin researchbase. Informasjonen deles ikke og alt går tregt. Og ingen saker havner i retten.
Han etterlyser mer proaktive ledere på norske byggeplasser.
– De som er på byggeplassen ser hva som skjer, særlig prosjektlederne. Men jeg har gjentatte ganger sett prosjektledere i store norske entreprenørselskaper som i retten sier at den og den jobber der, mens jeg vet at personen aldri har vært der. Det kan handle om en som er fordekt som maler, men som egentlig driver med prostitusjon.
Han rister på hodet.
– Dette er miljøer som er hermetisk lukkede, og det er uklart hvem som er ofre og hvem som utnyttes. I tillegg brukes frykt og fysiske reaksjoner mot de som plaprer. Ingen albanere sier ett ord om andre albanere, for eksempel.
Noen gode nyheter er det. Haakaas synesdet er positivt det som skjer i bedrifter som Posten og Statnett, der de har begynt med kontroller og oppfølging av underleverandører.
– Det trengs flere kontroller av denne typen. Men når det gjelder offentlige innkjøp, så er det et problem at det jubles hver gang noen får ned prisen på tjenestene. Dermed får innkjøperne redusert budsjettet neste år, og prisene presses ned i bunnen av kjeden der kriminelle kan operere. Man gjør seg avhengig av kriminell virksomhet for å få det til å gå rundt. Da likner vi på land vi ikke vil sammenlikne oss med. Da nærmer vi oss et korrupt samfunn.
– Du frykter at Norge er på vei mot et korrupt samfunn?
– Ja, på mange måter.
– Hvilke andre bransjer enn malerbransjen er preget av arbeidslivskriminalitet, mener du?
– Transport, renovasjon, logistikk og dagligvare er bransjer hvor kriminaliteten er økende. Og bygg og anlegg. Og vi ser at de kriminelle nettverkene forflytter seg fra sør i Europa mot Norge.
– Kan vi skylde på det globaliserte arbeidslivet?
– Til dels, men vi kan ikke stenge grensene. Det Norge burde vært forberedt på, er at denne kriminaliteten ville komme. Da det ble åpnet for fri flyt av arbeidskraft var det sosial dumping man fryktet, men det har fått for stort fokus. Det har vært fire handlingsplaner mot sosial dumping, av ulike regjeringer, men ingen har fungert. Derfor må vi heller se på det større bildet, på kriminaliteten.
Forskere ved Samfunnsøkonomisk analyse anslo at rundt 40 milliarder kroner ble unndratt det norske samfunnet i 2015 gjennom ubetalt skatt og «skjult verdiskapning». Haakaas tror det reelle beløpet er mye høyere.
– Mye tyder på at det unndras et sted mellom 120 og 400 milliarder i året. Og i Europa er det snakk om at svindlere unndrar 1600 milliarder kroner årlig bare på moms. De verste nettverkene er italiensk mafia, russisk mafia, rester av det gamle IRA i Irland, og serbisk og albansk mafia.
– Hva er ditt råd til norske myndigheter?
– Bruk lovverket fullt ut, sett inn politiressurser, få domfellelser. Og gå etter pengene. Er det noe de kriminelle frykter, så er det at noen tar penga deres.
– Har du tro på at det vil skje?
Ansiktsuttrykket virker ikke overbevisende.
– Hvis det tverrfaglige samarbeidet med a-krim-sentrene begynner å fungere, kan det bli bra. Du må gjøre gode analyser basert på solid kunnskap, og deretter bryte inn med politi. Først da tror jeg vi får flere tiltaler og domfellelser.