– Kraftbalansen vil være ned mot null allerede i 2026-27, og når vi ser den veksten som industrien planlegger, må vi ha på plass ny kraftproduksjon i 2026. Vi kan utvide vannkraften vår, men mange vassdrag er vernet. Vi kan gå for vind på land, men naturinngrepene er omstridt …

Hilde Tonne sitter fremoverlent bak en stor, hvit pult i Statnetts lokaler. Det er ett år siden hun inntok sjefsstolen, midt i en pandemi, rett inn i en europeisk energikrise. Men med et offensivt og reorganisert Statnett.

– … Men det logiske svaret er havvind og utbygging i Nordsjøen. Her har Europa store målsetninger med 100 gigawatts produksjon i 2030, det er i vår verden i dag. Og mål om 400 gigawatt i 2050, det er i morgen. Spørsmålet er: «Kan Norge ta en posisjon her?»  

Hun venter et øyeblikk før hun svarer.

– Ja, det kan vi. Skal vi sikre nok kraft – og produsere den grønt – må vi være med på løsningen. Samtidig som vi investerer opp mot 100 milliarder kroner i nett på land. Det er det vi må gjøre for å ta det grønne skiftet videre og posisjonere Norge i næringsutviklingen.

I løpet av det neste tiåret skal vi skape et helelektrisk Norge og få oss inn i nullutslippsverden mot 2050.

Bak dørene i et høyhus i Nydalen jobber menneskene som skal sikre landets kraftforsyning. Strømmen skal fram, til hus og industrier, syv dager i uken, 24 timer i døgnet, 60 minutter hver time. Samfunnet er avhengige av strøm for å fungere, og i Statnett er det aldri pause fra jobben med å sikre det norske kraftsystemet.

Statnett driver motorveiene i kraftnettet som overfører kraft mellom de ulike delene av landet. Store, sammenhengende systemer av kraftverk, ledninger og transformatorsystemer som skal sikre at forbrukerne alltid har nok strøm. Statnett driver også mellomlandsforbindelser og kraftkabler fra Norge til Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Vi forsyner eget land med kraft – og eksporterer til andre land.

Men de neste årene er Norges kraftforbruk ventet å øke mer enn produksjonen, som kan gi kraftunderskudd og høye priser. Derfor må kraftnettet styrkes, ikke minst for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til. Det er en enorm oppgave for Norge som nasjon, med Statnett som en av de viktigste aktørene.

– Vi er i gang med en elektrisk omstilling, det vi i Statnett kaller «det grønne taktskiftet», sier Tonne.

Det er ett år siden hun tok over som konsernsjef etter Auke Lont.

– I løpet av det neste tiåret skal vi skape et helelektrisk Norge og få oss inn i nullutslippsverden mot 2050. Det vil gjøre Norge til en stor aktør på verdens kraftmarked. For Norge er det viktig å tiltrekke seg interessenter fra hele verden som vil investere i norsk satsing på batterier, hydrogenutvikling og datasentre, og den type industrier trenger kraft – og grønn kraft.

– Er det regulatoriske hindringer i arbeidet med den grønne omstillingen?

– Vi må kraftsamle oss i Norge gjennom dette grønne skiftet, og da må vi se på hastigheten i konsesjonsprosessene. Samtidig må vi i Statnett se på egne prosesser, om prosjektene er gode nok og planlegges nok helhetlig. Vi skal investere for 10 milliarder kroner i året for å levere det industrien trenger, da må det skje i riktig tempo.

I all hovedsak er svaret å investere i nok kraft, for det å møte framtidens industribehov er en hovedoppgave for Norge.

– Fører de demokratiske prosessene til en sendrektighet i det videre arbeidet?

– Jeg vil ikke si det sånn, for de demokratiske prosessene er viktigere enn noen gang. Vi må aldri glemme den gode dialogen med menneskene som bor der utbyggingen skjer. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må alle være med.  

– Hva trengs fra utdanningssystemet for å møte utfordringene vi står foran i det grønne skiftet?

– Vi trenger mer av all den kompetansen vi allerede bruker innen teknologi og samfunnsøkonomisk analyse. Samtidig trenger vi ny kompetanse, og jeg ser for meg mer bruk av humaniora som kan gi en bredere forståelse av utviklingen av hele fornybarsamfunnet.

– Det har i vinter vært en het debatt om de høye kraftprisene, og om vi skal strupe eller stenge ned overføringskablene til utlandet for å redusere prisene hjemme. Hva mener du?

– I all hovedsak er svaret å investere i nok kraft, for det å møte fremtidens industribehov er en hovedoppgave for Norge. Samtidig har dette med kraft og strøm ikke blitt diskutert nok her til lands før prisene økte i vinter. Jeg bodde mange år i utlandet, og der er det vanlig å skru av lyset når du forlater et rom. Folk er opplært til å spare energi. Det gjør vi ikke i Norge.

– Nei?

– Så merker vi plutselig og brutalt at strøm er en utgiftspost. Kanskje har kraftbransjen vært litt «alene hjemme». Vi har brukt stammespråk og glemt hvordan vi skal kommunisere med vanlige folk om kraft. Og plutselig vil alle snakke med oss og vi får mye kritikk. Vi trenger åpenhet, fakta og god dialog framover.

Vi må kraftsamle oss i Norge gjennom dette grønne skiftet, og da må vi se på hasstigheten i konsesjonsprosessene.

–  Det har vært mer vanlig i andre land med strømsparing og høyere priser?

– Ja, mange ler av nordmenn som ikke skrur av lyset og bruker masse strøm til å varme opp inngangen til huset sitt, for eksempel. Men nordmenn har i vinter lært å spare mer strøm. Energieffektivitet er bra, men det er ikke løsningen på alt. Vi er inne i en europeisk energikrise, en perfekt storm, der den høye gassprisen også bidrar til å dra opp strømprisen. Dette skjer samtidig som det er lav fylling i vannmagasinene i Norge, og da blir prisene høyere enn noen gang. Men prisene vil normalisere seg til et lavere nivå, men trolig bli høyere enn hva vi er vant med.

– Hvordan ser du for deg at Statnett kan samvirke med norsk næringsliv framover?

– Vi vil jobbe mer systematisk med kundene, og sørge for mer forutsigbarhet og åpenhet om hvor de kan knytte seg til nettet. Vi har plikt til å gi tilknytning på nettet, men alt er blitt større og mer komplisert de siste årene. I 2018 hadde vi fire søkere, i 2021 var det 150, og inkluderer store oljeselskap, teknologigiganter og industrielle næringsparker langs kysten. Det er det ene. Det andre er at vi må jobbe tettere med de regionale selskapene i Norge som har ansvaret for kraftnettet under vårt. Da får vi bedre samarbeid over hele landet.

– Det er mye som skal skje mot 2030. Er det spennende å være med på disse historiske endringene?

– Ja, det er en stor glede å være med på dette samfunnsoppdraget. For det er en stor utfordring å posisjonere Norge for fremtiden og sørge for en bærekraftig verdiskapning.

Vi er midt i en klimakrise, og den skal vi være med å avhjelpe. Vi skal lykkes med det grønne skiftet.

Hun blir hakket mer alvorlig.

– Men vi må ikke glemme dette: Hovedoppgaven til Statnett er å sørge for forsyningssikkerhet. Vi skal sikre lys i lampa, 24 timer i døgnet. Og det gjør vi.