At næringspolitikken og miljø-/klimapolitikken henger sammen, ja, nesten smelter sammen, er tydelig. Nesten alle lederne vi intervjuer i dette Spektermagasinet nevner disse to politikkområdene i samme setning, og som høyt oppe på deres dagsorden.

Professor i historie Einar Lie oppsummerer næringspolitikken etter krigen med at staten har hatt en relativt fremskutt rolle, likevel preget av det han betegner som «et gjennomgående pragmatisk syn på hvilke oppgaver staten bør ta på seg». En konsensusorientert tilnærming har stort sett preget de næringspolitiske diskusjonene, sier han. Det er jo slik vi stort sett kjenner politikken på andre politikkområder også, heldigvis. Et naturlig spørsmål å stille i 2022, er om næringspolitikken står foran et taktskifte for å utvikle Norges nye næringer og for å skape nok verdiskapende arbeidsplasser.

«Det er slutt på den tiden da en klimaminister må fortelle næringslivet om viktigheten av det grønne skiftet. Nå er næringslivet i forkant. Og vi som er politikere må gjøre det mulig å realisere de grønne prosjektene», sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i intervjuet Spekter gjorde med ham. Han legger til at de folkevalgte må ha «tydelige og ambisiøse næringspolitiske mål».

Høyres nestleder Tina Bru, stortingsrepresentant og tidligere olje- og energiminister, poengterer at næringspolitikken må være aktiv, men ikke aktivistisk, som hun sier. Hun mener statens viktigste rolle i næringspolitikken er å legge til rette for at veksten kan skje i privat næringsliv, og understreker det statlige virkemiddelapparatets ansvar for å bidra til dette.

Administrerende direktør Håkon Haugli i Spektermedlem Innovasjon Norge, tror at det vil investeres i grønt fordi kapitalmarkedene går den veien, og fordi investorene ser at grønt er lønnsomt. Han trekker frem at det offentliges rolle vil være å ta risiko der markedet ikke gjør det – fordi teknologien eller markedet ikke er modent.

Rektor ved Norges Handelshøyskole Øystein Thøgersen, advarer mot at næringspolitikken prøver å overstyre markedskreftene, og bruker som eksempel at statens rolle ikke må være å plukke vinnere. Styreleder Kjell Roland i Spektermedlem SIVA mener på sin side vi kommer til å se en stat som vil være mer fremoverlent og aktiv i næringspolitikken.

Spekter vil slå et slag for at Norge også i de viktige neste årene, vil finne den gode balansen mellom pragmatisme og ideologi i næringspolitikken, og at våre folkevalgte i tråd med tradisjonene vil ha en konsensusbasert tilnærming når både de store og mindre store spørsmålene skal diskuteres og avklares. Internasjonalt samarbeid og Norges tilknytning til EU vil vise seg å bli avgjørende.

Spekter vil slå et slag for at Norge også i de viktige neste årene, vil finne den gode balansen mellom pragmatisme og ideologi i næringspolitikken.

Norge har gode erfaringer med en sterk privat sektor som sørger for økonomisk vekst og verdiskaping kombinert med en effektiv og omstillingsorientert offentlig sektor. Det har bidratt til en velstandsvekst uten sidestykke – en reallønnsvekst på 40 prosent på de siste 20 årene sier sitt. Dette har ikke kommet av seg selv. Spekter vil advare mot en utvikling som ikke understøtter at næringslivet lykkes, eller en politisk diskusjon preget av mistenksomhet mot de som skaper økonomiske verdier – til beste for oss alle.

I dette Spektermagasinet spør vi om vi har kompetanse nok, folk nok, strøm nok, innovasjonskraft, forskning og ikke minst politisk mot nok til å gjennomføre de endringene som må til for å skape nye næringer og nye arbeidsplasser. Jeg takker alle de lederne i politikken, næringslivet, fagbevegelsen, virkemiddelapparatet, akademia, kunst og kultur som har stilt opp i dette Spektermagasinet for å svare på noen av disse spørsmålene. På tross av noen ulikheter i synspunktene på hvor aktiv statens rolle bør være fremover, er det entydige bildet fra intervjuene at Norge vil kunne klare omstillingene, også slik at klimamålene kan nås. Noe annet hadde faktisk ikke vært til å bære.