– Verdens miljøpolitikk drives nå fram fra mest av alt to steder: Brüssel og Beijing, sier Erik Solheim. 

Den tidligere SV-partilederen og stortingsrepresentanten sitter i en myk stol hjemme i leiligheten på St. Hanshaugen. Hadde verden vært normal ville han trolig vært på reise til India eller Kina, der han har flere roller som rådgiver. 

– EU er enormt ambisiøse med sin taksonomi (klassifiseringen av bærekraftige aktiviteter) og green deal (vekststrategien), som er bra for Norge. Og Kina har fått enorm fart på omstillingene, fordi de ser hvilke muligheter det grønne skiftet gir. 

Han rekker en rask slurk av kaffen. 

– 80 prosent av alle verdens solcellepaneler lages nå i Kina, 99 prosent av alle elektriske busser kjører på kinesiske veier. 70 prosent av alle høyhastighetstog går på kinesiske spor. Kina har produsert mer vindenergi det siste året enn hele resten av verden på fem år. Sammen med Brüssel er det Beijing som er lokomotivet i verdens omstilling. I Washington DC prøver president Biden så godt han kan, men i USA er det dessverre mange motkrefter. 

– Er det undervurdert hvilken pådriver Kina er i den globale omstillingen?

– Absolutt. Første gang jeg var i Kina på 1980-tallet, fantes det ikke ett høyhastighetstog. Maten var utrolig kjedelig, nudler i nord og ris og i sør, folk hadde ikke råd til kjøtt. Nå er kineserne løftet ut av fattigdom. Etterhvert vektlegger de kvalitetsvekst der miljøhensynene er helt sentrale. Folk i byene var rasende fordi de aldri så solen, men nå er forurensingen redusert dramatisk. Dette har ikke mange i Vesten fått med seg. Kina setter mål om en økologisk sivilisasjon.

– Fordi vi er opptatt av Kinas demokratiske problemer?

– Ja, vi må ha dialog med Kina der vi er uenige. Men i 2050 blir Kina den suverent største økonomien i verden. Med India og USA på delt andreplass, og Indonesia deretter. De viktigste endringene vil derfor skje i Asia . 

Næringslivet ligger flere hakk foran politikken i både forståelse og handling.

Hvis det er noen i Norge som har internasjonal tyngde, så er det denne mannen. Erik Solheim har vært miljø- og utviklingsminister, spesialrådgiver i Utenriksdepartementet, fredsmekler i Sri Lanka og leder for FNs miljøprogram. Han har møtt presidenter og statsministre, generaler og fredsprisvinnere. 

Selv er han utnevnt til «Champions of the Earth» av FN og «Heroes of the Environment» av Time Magazine. Da vi er på besøk ser vi et ferskt, personlig brev til «Mr. Erik Solheim» fra Indias statsminister, Narendra Modi, lederen av en nasjon med 1,4 milliarder mennesker. I dag er Solheim rådgiver for flere næringslivsprosjekter i India og Kina, som Kinas «Ett belte – en vei»-prosjekt for å bygge ny infrastruktur. 

– For å møte klimautfordringene, er det viktigste i det globale samarbeidet å ha en positiv visjon. Enorme muligheter ligger foran oss, muligheter som kan gi oss bedre liv, renere energi, mindre forurensing og mange nye arbeidsplasser. Denne visjonen deler de to mektigste personene i verden, USAs president Joe Biden og Kinas Xi Jinping. Fokuset er på muligheter – ikke vanskeligheter. 

Han har lenge vært en brobygger mellom Norge og Kina og Norge og India.  Han har besøkt begge land mange  ganger.

– President Xi Jinping er ekstremt opptatt av alle mulighetene i den grønne økonomien. Bare se alt som har skjedd siden sommer-OL i Beijing i 2008, som byggingen av 40.000 kilometer med høyhastighetsspor. I samme periode har USA bygget ut null kilometer. 

I «gamle dager» var det diplomatiet som drev fram den globale klimakampen, men i dag er næringslivet motoren, mener han. 

– Diplomatiet har ikke den samme betydningen som IKEA, Alibaba eller Microsoft. Næringslivet ligger flere hakk foran politikken i både forståelse og handling. I Norge er Aker langt foran med å tenke fornybart, samtidig ser vi næringslivssatsinger som Nel i hydrogen og batterifabrikker i Mo i Rana og Morrow i Arendal. Politikerne henger ikke med på tempoet. Ingen av beslutningene under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 har nær samme betydning som utviklingeni næringslivet. 

– Er det positivt?

– Ja! For å ta et eksempel: Klimatoppmøtet i København i 2009, da jeg var miljø- og utviklingsminister, ble en fiasko. Ingen land lovet å kutte utslipp nok og alle trodde grønn omstilling var for dyr. Men prisen på sol falt 90 prosent de neste ti årene, drevet fram av et innovativt næringsliv. Det førte til at flere land byttet ut kull og olje med sol. Prisen på solenergi er mye viktigere enn diplomati.

– Politikerne halser etter et nyskapende næringsliv?

– Ja, mange politikere henger fast i gamle tankemønstre om at miljøvern er for dyrt. Men det er ikke lenger sant at det er for dyrt. Nå sparer vi penger på å velge miljømessige løsninger. I USA er det fem ganger så mange jobber i solindustrien som det er i kullindustrien. Jobbene skapes nå i de grønne sektorene. Vi må slutte å se på omstilling som vanskelig og dyrt, og skjønne at det gir bedre liv og flere jobber. 

– Er politikere i Norge like i tankegangen?

– Ja, og jeg var det selv også. På slutten av 1980-tallet kjempet jeg knallhardt i Stortinget for å beholde jernverket i Mo i Rana, men det ble nedlagt. Og hva skjedde? I dag jobber det flere i industriparken som har oppstått siden. Snart blir det kanskje en enorm batterifabrikk på Mo.

– I aksen mellom Brüssel, Beijing og Washington DC, hva bør Norges rolle være?

– Vi må være med i det europeiske samarbeidet. Før folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU i 1994 sa vi på nei-siden at Norge måtte beholde handlefriheten til tøffere miljløpolitikk utenfor EU. Ja-siden ville inn for å påvirke. Ingen spådde at 25 år etter var det EU som drev Norge i grønn retning, ikke omvendt. EU er nå den grønne motoren i Europa.

Vi må være med i det europeiske samarbeidet.

– Kan vi egentlig innovere oss bort fra klimautfordringene? 

– Det er ingen annen måte. Vi må satse på nye og bedre teknologiske løsninger, men dette oppstår ikke i et vakuum. Staten må regulere markedene og arbeide tett med næringslivet. Suksessen i Norge med elbiler og elektriske ferger kom på grunn av statlig regulering. I dag går denne utviklingen av seg selv, for alle bensinstasjoneiere vet de må sette opp ladestasjoner om de vil ha kunder i framtida.  Skal vi få fart på havvind, trengs det konsesjoner i Nordsjøen. Skal vi satse på grønn hydrogen, kreves det et distribusjonsapparat med offentlig støtte innledningsvis.

– Er ambisjonene om 50 prosent kutt i utslipp til 2030 og null utslipp i 2050 for ambisiøse?

– Nei, ikke hvis du kombinerer innovasjonen i næringslivet med politisk vilje. De som sliter mest i en revolusjon, er de som sitter fast i det gamle. Se på bilindustrien: Tesla, som ikke fantes for noen år siden, er i dag mer verdt enn de neste ni bilprodusentene til sammen. De ti største selskapene i verden i dag har med unntak av Microsoft en ting til felles - de fantes ikke i 1995. Google, Amazon, Alibaba og det kinesiske internettselskapet Tencent, ble skapt i IT-revolusjonen. Den fjerde industrielle revolusjon vil bringe nye giganter i verden. Norges ulempe i dette er at vi er for avhengige av en gammel industri – olje. Vi må passe oss for å bli sinker i omstillingen.

Staten må regulere markedene og arbeid tett med næringslivet.

I det bildet må innsatsen fra det offentlige styrkes, mener Solheim. 

– En tett dialog mellom næringsliv og politikere er vesentlig. I Norge er det tradisjon for at du enten gjør karriere i det private eller det offentlige, mens forbausende få har erfaring fra begge. I det offentlige er det mange kloke, dyktige folk, men holdningen er at de skal fortelle næringslivet hva som skal skje, mer enn å samarbeide og utvikle systemer fra dag én. 

Det umiskjennelige Solheim-gliset sniker seg fram. 

– Vet du hva som er den mest fantastiske historien om omstilling? Det er Netflix. 

– Det amerikanske strømmeselskapet innen underholdning?

– Ja. Netflix’ opprinnelige modell var utleie av videokassetter. Du kunne bestille video og pizza, og de hadde et effektivt system der kassettene ble returnert raskt. Så begynte noen i Netflix å tenke nytt. Og se nå: Netflix er verdens største underholdningsentreprenør som leverer kvalitetsprodukter til fornøyde kunder. 

Nytt smil følger.

– Og det er den samme mannen som har ledet selskapet i alle år. Reed Hastings. Der har du en som kan tenke nytt. La oss lære av folk som han!