– Jeg var i tvil om jeg skulle si det i Innovasjonstalen i fjor, men når vi sammenlikner norske oppstartsselskaper med utenlandske, så er det én tydelig forskjell: I Norge investeres det for sent i kommersiell kompetanse, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Han sitter på sjefskontoret i Akersgata i Oslo i blå dress og stripte slips. Rundt halsen dingler et nøkkelkort.

– Der har vi en utfordring. Kanskje skyldes det kulturelle forskjeller eller at de sterke teknologimiljøene gjør at vi ikke er fremme nok i skoa kommersielt. Jeg tror ikke mange foreldre sitter rundt kjøkkenbordet og sier til ungen sin: «Selger er et bra yrke, det bør du satse på». Men det burde de kanskje si! Kundeforståelse og salg er en forutsetning for verdiskaping. Vi trenger mer av den kompetansen som tar løsningene ut i markedet.

Et raskt smil følger.

– Og siden jeg er så godt i gang: I Kunnnskapsforlagets fremmedordbok fra 1986, ble gründer bl.a. definert som «person som starter svindelforetak». Det sier kanskje også noe om hvilket syn vi hadde på kommersiell virksomhet. Vi har hatt neseklypa på når det kommer til kommersiell kompetanse. Den tankegangen henger litt igjen. Det kan blant annet være derfor vi ikke har lykkes med å kommersialisere forskningen, slik OECD har påpekt, fordi ordet «kunde» ikke klinger like godt i alle akademiske miljøer.

– Du våget å si dette i Innovasjonstalen i fjor?

– Ja, det ble sagt. Men hvor godt mottatt det ble, vet jeg ikke.

En velfungerende offentlig sektor er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv - og motsatt: Et verdiskapende næringsliv finansierer en god, offentlig sektor.

Det er ofte her bedriftene banker på når de trenger penger og rådgivning. Innovasjon Norge skal bidra til å øke innovasjon og skape fremtidens arbeidsplasser, og har 11 kontorer i Norge og 27 i utlandet. Hvert år deler det statlige selskapet ut rundt 7 milliarder kroner i form av tilskudd, garantier og lån, og i korona-tiden har budsjettet vært enda større.

«Vi bidrar til bærekraftig vekst og eksport for norsk næringsliv gjennom kapital og kompetanse», er overskriften på selskapets nettsider. Mange har pekt ut Innovasjon Norge som en nøkkelaktør for at Norge skal lykkes med å skape 25.000 nye arbeidsplasser i året, øke eksporten og få et konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv.

– De nye arbeidsplassene må komme i eksisterende næringer, men også i næringer som vi ikke helt ser potensialet i ennå. De neste årene må vi gjøre investeringer i kunnskap og teknologi, og det innebærer å gripe muligheter som ikke er helt åpenbare i dag, sier Haugli, og trekker en linje 60-70 år tilbake:

– Det var ingen som da så for seg at fiskeoppdrett og olje og gass skulle bli våre største eksportnæringer. Den uvissheten gjelder for fremtiden også. Men vi vet hvilke naturressurser vi har tilgang på og noe om hvilken kompetanse som blir viktig. Derfor vet vi ikke helt hva som er den nye oljen. Trolig er det flere nye «oljer».

Haugli ser et norsk næringsliv som driver fram innovasjonen bedre enn noen gang før.

– Vi ser en klar vridning mot en grønn satsing. For bare få år siden var andelen grønne prosjekter vi ga lån eller tilskudd til under 30 prosent. Nå er den over 60 prosent. Det skjer ikke hovedsakelig fordi vi stiller krav om grønn næringsutvikling, men fordi innovasjonen i næringslivet nå er grønn. Det grønne skiftet skjer der ute nå.

Noe skjøt også fart da pandemien rammet, sier han. En sjokkdigitaliserings-bølge flommet inn i løpet av 2020, og har siden fortsatt.

– Grønt og digitalt henger sammen. Lenger ut i pandemien har vi fått flere digitaliseringsprosjekter med en klimabevissthet som spenner fra gjenbruk til matdistribusjon. Vi må tilbake til 2007 for å se flere børsnoteringer enn i 2020. Det er en god omstilling i det etablerte næringslivet og det skapes flere nye, grønne industrier, både innen batterier, hydrogen, havvind og sirkulærøkonomi. Denne bølgen tror jeg vil fortsette de neste 10-15 årene innen en rekke industrier.

I Norge investeres det for sent i kommersiell kompetanse.

– Hvordan vil du beskrive Norges muligheter i den globaliserte økonomien framover?

– Vi har et godt utgangspunkt, men et godt utgangspunkt er ikke nok. Det er to grunnleggende systemskift vi må henge med på: Det ene er innen energi, som må produseres og brukes på nye måter. Og det andre er innen mat, som må produseres og distribueres på nye måter. På begge områdene har Norge særskilte fortrinn. Vi har sterk kompetanse innen hele viften av energikilder, fra vannkraft, olje og gass, sol, og vind. Tilsvarende med mat: Vi har et velproduserende jordbruk og en stor oppdrettsindustri til havs. Nå gjelder det å stokke beina, så dette gode utgangspunktet kan omsettes til økt  verdiskapning og eksport – og samtidig bidra til at norsk næringsliv kan bidra til å løse noen av verdens største utfordringer.

– I innovasjonstalen sa du at norske bedrifter har brukt krisen godt, men at «det kommer et etterpå» der det skal skapes langsiktige verdier?

– Ja, og der er vi i virkemiddelapparatet viktige. Tradisjonelt har vi forholdt oss til enkeltbedrifter, men fremover må vi bidra til større løft av hele verdikjeder og økosystemer. Den tankegangen har for eksempel erstattet forurensende ferger landet rundt med el-ferger. I EU ser vi mye av det samme løftet med «Missions», der tilpasning til klimaendringene identifiseres som ett av fem samfunnsoppdrag fram mot 2030. Klimatrusselen krever at mange løsninger må oppskaleres raskere enn før.

– Hva skal til for å utløse privat kapital og investeringer i det grønne skiftet?

– Jeg tror det vil komme av seg selv. Det vil investeres i grønt fordi kapitalmarkedene naturlig går den veien. Investorer ser at det er der lønnsomheten vil være. Det offentliges rolle vil være å ta den risikoen markedet ikke ennå tar, fordi noen teknologier eller markeder er umodne.

Vi har et godt utgangspunkt, men et godt utgangspunkt er ikke nok.

Han peker på et punkt han mener er undervurdert:  

– Glem heller ikke påvirkningskraften fra kunder og ansatte. Fondskunder spør bankene om de investerer i bærekraftige fond og ansatte i virksomheter stiller krav til arbeidsgiveren om å være med på klimadugnaden. Det gjør meg optimistisk, for det tyder på at en sterk bevegelse er i gang, med mange krefter som trekker i samme retning. Jeg er mer urolig for hvor stor plass norske virksomheter vil få i konkurranse med andre, sterke aktører. Norge er ikke alene om å ha løsninger av betydning i det grønne skriftet.

– Hva kan bedriftene selv gjøre for å være best rustet i denne konkurransen?               

– Bedriftene står selv for de store endringene, og det går ofte raskere i næringslivet enn i deler av offentlig sektor. En velfungerende offentlig sektor er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv – og motsatt: Et verdiskapende næringsliv finansierer en god, offentlig sektor. De trenger hverandre. Nå trenger vi å slippe løs innovasjonen i det offentlige. Vi trenger offentlige ansatte og ledere som har frihet til, kan bygge kultur og skape rom for nytenkning, både innen helse, transport og utdanning. Å løse noen av de store utfordringene fremover, kan kun skje i samspillet mellom offentlige virksomheter og bedrifter.

– I det bildet, hvor aktiv mener du næringspolitikken bør være?

– Jeg er spesielt opptatt av at vi ikke raserer det som fungerer bra. Vi har rigget oss godt for en næringsutvikling som er i takt med klimamålene, men innsatsen kan alltid kalibreres og koordineres enda bedre.

Å skape 25.000 arbeidsplasser hvert år er en formidabel oppgave.

Det er tre år siden Haugli tok over som sjef i Innovasjon Norge. Han sier det har gått like fort som tre uker – og at endringene har vært store og i blant oppleves som 30 år.

– Hvordan ser du for deg at virkemiddelapparatet kan bidra til å løfte norsk næringsliv framover?

– Det er jo selve kjerneoppgaven vår, og vi samarbeider godt med de andre virkemiddelaktørene. Hovedsakelig handler oppgaven om de tre K’ene: Bidra til kapitaltilgang, kompetansetilførsel og kundesiden. Vi er til stede i internasjonale markeder og kan identifisere muligheter for bedriftene. Og vi kan bidra med et kunnskapsgrunnlag for politikken: Hvordan går det med batterimarkedet? Med framgangen innen havvind? Vi spiller en viktig rolle overfor bedriftene og beslutningstakerne.

– Du er optimistisk på vegne av et næringsliv som henger med i omstillingene?

– Ja, bedriftene gjør de rette grepene nå. Og vi i Innovasjon Norge går inn i dette med stor utålmodighet og jeg vet alle mine kolleger deler det sterke eierskapet til samfunnsoppdraget vårt. Store deler av næringslivet er i gang med omstillingen, men jobben er langt ifra over. Å skape 25.000 arbeidsplasser hvert år er en formidabel oppgave. Særlig når vi samtidig skal møte klimakravene. Og står foran en demografibølge med en eldre befolkning som vil stille større krav til velferdsstaten.

Han smiler tappert.

– Det mangler ikke på oppgaver. Men jeg gleder meg over at tempoet i innovasjonen er godt, og det er det vi måles på. Så skal vi også måles på hva som kommer ut av lønnsomme og produktive næringer i den andre enden. Det er det er vårt viktigste parameter.