– Oslo er den byen i Norge der det skapes flest nye arbeidsplasser. De aller fleste kommer i privat sektor, så det er ikke noe vi her på Rådhuset har fått til alene. Men vi er en viktig del det.

Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo, går som alltid offensivt til verks. Han leder en hovedstad som i 2019 ble kåret til «Norges mest næringsvennlige kommune», og enda mer har skjedd i de tre årene siden.

– Vår rolle er å tilrettelegge for god næringsutvikling i byen. Vi tilrettelegger for samarbeid mellom universitet og sykehusene om helseteknologi, vi utvikler klustere som Forskningsparken og innovasjonsmiljøet i Oslo Science City. Og vi påvirker markedet til å bidra til grønn omstilling gjennom vårt aktive eierskap.

Han legger albuene på låret.

– Hvert år kjøper Oslo kommune inn varer og tjenester for 25-27 milliarder kroner. Da bruker vi innkjøpsmakten til å stille krav i anbudsinvitasjonene. For å ta et eksempel: Vi stiller nå krav om fossilfrie byggeplasser. I 2016 fantes det én elektrisk gravemaskin på byens byggeplasser, nå er det 250. Vi bruker vår eiermakt til å skape arbeidsplasser og få oss gjennom det grønne skiftet.

Vi påvirker markedet til å bidra til grønn omstilling gjennom vårt aktive eierskap.

Her i rådhusets østre fløy, med utsikt mot Rådhusplassen og Oslofjorden, driver han Oslo by. Her har han originale Munch-malerier på veggene, prangende skap og et enormt skrivebord i oljet eik. Selv er Johansen like jovial som alltid, og møter oss med en kameratslig tone. «Er dette et sånt trøkketil-intervju?», sier han spøkefullt.

Han leder en hovedstad som har vokst med et helt Trondheim siden år 2000, nesten 200 000 flere innbyggere har kommet til Oslo de siste 20 årene.  Det skaper ikke bare et større behov for flere boliger og arbeidsplasser, påpeker Johansen.  

– Da er det like viktig med nok barnehageplasser, gode skoler og et bredt kollektivtilbud. Det er også næringsutvikling. Vi har 80 000 studenter i Oslo, og mange finner seg kanskje en kjæreste i løpet av studietiden og etablerer seg i byen. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, sier han.

En av disse må bli å koble offentlig sektor sammen med privat næringsliv og kunnskapsmiljøene, sier han.

– Vi skal bryte ned barrierene. Vi skal sørge for flere møteplasser mellom kommunen, privat sektor og ulike innovasjonsmiljøer. Vi kjøpte Myntgata 2 ved Kontraskjæret i 2017, en eiendom på 13 mål med fem bygninger og et stort gårdsrom. Der er ambisjonen å skape et miljø der vi kan koble oppstartsbedrifter mot elever på videregående. Et tett samarbeid med næringslivsaktører kan motivere elever – og sørge for god rekruttering for bedriften. Kanskje hjelper det en stakkars karriererådgiver på videregående også …

– Hva trengs fra utdanningssystemet for å møte utfordringene i Oslo de neste årene?

– Jeg har tett kontakt med universitetet og høyskolene, og vi trenger studenter til de ulike profesjonsutdanningene, men det er også et stort behov for barnehagelærere, førskolelærere og sykepleiere. Spørsmålet er om studentene velger de utdanningsretningene vi oppmuntrer til. Den akademiske friheten må kunne stå sterkt. Men jeg vil oppfordre flere til å ta en fagutdanning. Med fagbrev vil du alltid være en etterspurt arbeidskraft – og i dag er vi altfor avhengige av utenlandske arbeidere på nesten alle fagområder.  

På åpningen av Oslo Science City i november 2021, et økosystem for forskning og ideer fra Gaustad til Radiumhospitalet, med 300 oppstartsbedrifter, 7500 forskere og 30 000 studenter, sa Johansen: «Dette vil gjøre Oslo til en levende og attraktiv kunnskapsby».

– Oslo Science City binder sammen det vi vil oppnå av samarbeid mellom offentlig sektor, privat næringsliv og kunnskapsmiljøer, sier han og tar nesten sats i fortsettelsen:

– Oslo skal være dynamoen og motoren i utviklingen av Norge. Det er en forpliktelse vi har som hovedstad. Det er en motor i kraft av størrelse, og av utdanningsinstitusjoner og private bedrifter som satser sammen. Jeg er utrolig imponert over miljøet på Oslo Science City. Det er så mange Petter Smart’er der. For mange er det en drøm om å bli kjøpt opp og flytte ut, men jeg håper miljøet kan få en egenverdi og det kan være med å etablere arbeidsplasser i Norge.

Vi skal sørge for flere møteplasser mellom kommunen, privat sektor og ulike innovasjonsmiljøer. 

Han forteller videre om satsingsområdet i Hovinbyen, der det skal skapes nye, grønne arbeidsplasser og nettverk innen sirkulærøkonomi og bærekraftig byutvikling. Det er et grep for å se kunnskaps- og næringsutvikling i tettere sammenheng, sier han.

– Utslippene fra byggebransjen har i flere år vært et problem i Oslo, men her jobbes det med å finne løsninger som gjør at vi kan bli klimanøytrale fram mot 2030. Hovinbyens ambisjon er å bli et sentrum for sirkulærøkonomi og sirkulære løsninger innen bygg, anlegg og produksjonsnæring. Den type grønn innovasjon er fremtiden.  

– Hvordan vil du beskrive kulturinstitusjonenes betydning for Oslo – og potensialet for mer kulturturisme til hovedstaden?

– Det er ikke mange år siden Oslo var mest kjent for Vigelandsparken og Holmenkollbakken. Nå er vi blitt en kulturhovedstad i Europa. Vi har bygget Operaen, vi har fått Deichman, Munch-museet, Nasjonalmuseet og fantastisk mange kulturscener som tilbyr alt fra heavy metal til visesang og teater. Du kan spasere de 7,5 kilometerne fra Bygdøy til Sørenga og ha utsikt mot sjøen hele veien. Oslo har aldri vært mer attraktiv for folk som er ute etter en langhelg med kunst- og kulturopplevelser. 

– Noen av kunst- og kulturinstitusjonene etterlyser likevel mer samspill med det offentlige?

– Det viktigste Oslo kommune har gjort for kunst og kultur de siste årene, er å investere 5 milliarder kroner i byggingen av et nytt Munch-museum. Og det koster årlig 350 millioner kroner å drifte museet. Utover det oppfatter jeg at kunst- og kulturinstitusjonene vil ha armlengdes avstand til det offentlige, uten mer innblanding enn nødvendig. 

– Noen museumsdirektører har hevdet at de vil delta i næringsaktiviteter selv? Ikke bare for egen del, men for å løfte hele kunst- og kultursektoren?

– Noen vil nok ha mer frihet til å hente inn penger, kommersialisere kunsten og få innpass i styrerom der beslutningene tas. Museumsdirektørene gjør en fantastisk jobb, men der er vi ikke helt enige. Ta Munchmuseet, for eksempel. Vi må ikke glemme at Edvard Munchs kunst var en gave til kommunen for å ivareta den på best mulig måte. Vi kunne kommersialisert Munch enda mer og gjort ham synlig på alle busser og biler, men vil vi det? Som jeg ser det, har kunstinstitusjonene frie nok tøyler.

Oslo har aldri vært mer attraktivt for folk som er ute etter en langhelg med kunst- og kulturopplevelser.

– Hva med det flerkulturelle Oslo? Tar vi i bruk den mangfoldkompetansen vi har i den multietniske byen som hovedstaden er?

– Nei, vi er ikke gode nok til å ta i bruk den kompetansen. Å kunne flere språk og jobbe mot land som India, Pakistan eller Kina, er en berikelse. Men selv om deler av næringslivet etterspør den kompetansen, er andre for dårlige til å se den verdien.

– Kunne Oslo kommune ha stilt krav om større mangfold i anbudsprosesser?

– Det er en god tanke, for med kvinnekvotering har vi lykkes med å rette opp skjevheter i enkelte yrker. Vi er blitt bedre i Oslo, og nå ser vi hvor mange andre- og tredjegenerasjons innvandrere som gjør sin inntreden i en rekke posisjoner. Men kanskje tar det en generasjon til før vi lykkes med å integrere etniske minoriteter bedre i arbeidslivet.

Han reiser seg, drar de tunge røde gardinene til side og ser mot Oslofjorden. Solen sender skarpe stråler gjennom hele byrådslederkontoret. Han myser mot Aker Brygge og Tjuvholmen.

– Jeg husker da det var motorvei rett her nede. Vannet i Oslofjorden var så forurenset at det var umulig å bade der. Akers Mek. og tungindustrien fylte opp hele området der Aker Brygge er nå. Når jeg forteller utenlandske gjester om hvordan det så ut, tror de meg ikke.

Han smiler.

– Oslo har vært gjennom en enorm forvandling de siste 20-30 årene. Og endringene fortsetter, nesten alt til det bedre. Men du skal kunne kjenne igjen byen din gjennom den forvandlingen.

Han ser drømmende ut gjennom vinduet.

– Det neste er å bygge ut Filipstad-området på samme måte som vi har gjort med Bjørvika. Vi skal åpne hele den indrefileten av byen for Oslos innbyggere, med boliger, bademuligheter, skoler og næringsaktivitet. Det kommer til å bli bra det også.