– Hvis det er noe pandemien har gitt oss, så er det forståelsen av hvor viktig forskning og innovasjon er for samfunnet vårt.

Forskningsrådets administrerende direktør, Mari Sundli Tveit, lener seg over bordet.

– Vi hadde ikke fått vaksiner i løpet av åtte måneder uten kunnskapen vi allerede har bygget oss opp gjennom flere tiår med forskning, ofte med tynn finansiering. Plutselig kom det arbeidet til anvendelse. Det er den samme type beredskap vi trenger for å løse de neste krisene.

Rundt henne strekker Forskningsrådets etasjer seg i høyden, der rundt 450 ansatte jobber for at forskning skal skapes, brukes og deles.

– Tenk om vi kunne fått den type «sense of urgency» om klima- og naturkrisen, velferdskrisen, kreftgåten eller Alzheimer. Vi glemmer ofte at mange år med forskning plutselig kan akselerere, som det gjorde med vaksinene. Det er dette store, brede kunnskapsgrunnlaget som er helt avgjørende å ha med seg de neste årene.

Hun smiler.

– Derfor skal vi aldri kaste bort en god krise. Vi må ta med lærdommen fra pandemien og skyte fart mot de andre krisene.

Vi må ta med lærdommen fra pandemien og skyte fart mot de andre krisene.

Utenfor glassvinduene på Lysaker suser bilene, bussene og trailerne forbi i sedvanlig morgenrushtempo. Her på innsiden av Forskningsrådets lokaler går alt mer langsomt. Men kanskje bare tilsynelatende.  

For det statlige forvaltningsorganet, som hvert år investerer rundt 11 milliarder kroner i forskning- og innovasjonsprosjekter, har også dårlig tid. Bak hver kontorpult og foran hver pc sørges det for at vi kan legge best mulig til rette for at forskningsmiljøene kan bidra til at det skapes 25.000 nye jobber hvert år, over hele landet, blir et nullutslippsland innen 2050 og sikrer fremtidens velferdsstat. Uten forskningen vil vi ikke løse vår tids største utfordringer, mener Sundli Tveit.

– For å løse alle oppgavene framover, må vi være kunnskapsbaserte. Norsk næringsliv kan ikke lenger lene seg på veksten i olje- og gassektoren, derfor må vi satse på de konkurransefortrinnene vi har. Den kompetansen vi har om hav, maritim næring, offshore, subsea, logistikk og tjenester knyttet til dette kan brukes til å knive på nye markeder, enten det er havvind, batterier, hydrogen eller elektrifisering. I tillegg er det også viktig å understreke at vi vil ha store muligheter på flere andre områder, som for eksempel helse og helserelatert forskning og innovasjon og IKT, for å nevne noen eksempler.

Hun har vært leder i Forskningsrådet i ett år, en jobb hun stort sett har gjort fra sin egen stue på grunn av pandemien.

– Aktiv forskningspolitikk handler om å satse på det vi er best på, og bygge videre på det, oppover og oppover. Den jobben tar aldri slutt. Derfor er det beste rådet til næringslivet å satse på forskning og innovasjon.

– Du har sagt at forskning er grunnmuren i samfunnsutviklingen?

– Ja, i den forstand at all samfunnsutvikling må være kunnskapsbasert. Det er forskningen som gjør at vi kan akselerere mot nye løsninger, så vi får den utviklingen vi ønsker oss. Regjeringen har sagt hvilke mål som gjelder, og det er 25.000 nye jobber i året, 50 prosents økning i fastlandseksporten og halvering av klimautslippene innen 2030. Da må vi bidra til at bedriftene får den drahjelpen de trenger så vi lykkes med dette.

Den fulle kaffekoppen foran henne forblir full.

– Vi hadde et næringsliv som var på knærne den første tiden i pandemien, men samtidig var det all time high i næringslivet på innovasjon. Da måtte vi snu oss rundt og utnytte det momentet, så bedriftene får fart ut av krisen. Vi tildelte raskt mer penger til Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN), et bedriftsledet prosjekt med ulike aktiviteter, og det gjorde at bedriftene holdt innovasjonstakten oppe.

Norsk næringsliv kan ikke lenger lene seg på veksten i olje- og gassektoren, derfor må vi satse på de konkurransefortrinnene vi har.

– Ingen lykkes alene. Derfor samarbeider Forskningsrådet med andre deler av virkemiddelapparatet for å bidra til den grønne omstillingen. Et av de største grepene da, er Grønn plattform, sier Sundli Tveit.

– Det er et samarbeid med flere i virkemiddelapparatet, Enova, Siva og Innovasjon Norge, om å skape nye, grønne jobber. Der har vi delt ut over 1 milliard kroner, og det er et virkemiddel som skal gi oss gode løsninger på vei ut av pandemien.

– Norge trenger et bredt, kunnskapsbasert omstillingsforlik, har du uttalt?

– Ja, alle aktørene vet hva de kan bidra med for å nå målene, og da må vi samhandle effektivt så omstillingen står seg godt. Sånn tror jeg alle i virkemiddelapparatet tenker.

Hun lyser opp i øynene.

– Så må vi aldri glemme ett spesielt fortrinn som Norge har, og som vi må vokte som gull: Tilliten. Den er en forutsetning for at alle blir med i omstillingen og stoler på beslutningene som må tas raskt.

– Mener du tilliten mellom partene i arbeidslivet?

– Ja det er en viktig del av det, og jeg mener både den og tilliten generelt, den som det norske samfunnet har hatt i alle år. For at kunnskapsgrunnlaget skal utvikles og at alle henger med i store endringene, er tilliten helt avgjørende.

– Har tilliten stått sin prøve i pandemien?

– Ja, i løpet av pandemien ser vi at tilliten til forskningen har økt. Vi har aldri hatt så gode tall. Folk flest setter sin lit til at forskning bidrar til positive samfunnsendringer. 

– Det diskuteres stadig hvor passiv eller aktiv næringspolitikken bør være, hvor aktiv synes du den bør være?

– Vi har en kjempemulighet til å være mer aktiv når det gjelder offentlige innkjøp av varer og tjenester. Vi bruker vanvittige 600 milliarder kroner i året på offentlige innkjøp – det i seg selv er en godt trimmet innovasjonsmotor. Vi har kommet langt for å elektrifisere ferger rundt om i Norge, men vi kan bruke de pengene til å utrette mer, til å få mer fart på innovasjonstakten. Hvis vi kan få flere markeder til å satse på fornybare løsninger ved å være mer aktiv i innkjøpene, er det vinn-vinn. Bedriftene utvikler seg og vi som land når målene våre.

Vi bruker vanvittige 600 milliarder kroner i året på offentlige innkjøp - det i seg selv er en godt trimmet innovasjonsmotor.

Hun ser på klokken. Snart skal hun av gårde til et intervju med samfunnsmagasinet «Ekko» på NRK Radio. 

– Det er ett viktig tema vi ikke har snakket om, og det er «Horisont Europa», EUs rammeprogram for innovasjon og forskning. Vi vil ikke lykkes med å skape 25.000 nye arbeidsplasser i året eller øke fastlandseksporten, om vi ikke er med på den europeiske arenaen. Det er inspirerende hvordan EU har tenkt mot fremtiden, med «Green Deal», strategien for grønn vekst, og «Recovery Plan», som skal hjelpe landene ut av koronakrisen.

– Ja?

– Vi lykkes bare sammen med våre europeiske partnere, og da må vi delta i «Horisont Europa». Bare da kan vi være helt framme på forskning og innovasjon, ikke en gang eller et år, men hele tiden. Vi må sørge for at bedriftene beholder sin posisjon, så de får innpass på de store markedene.

Det handler om å lykkes i den globaliserte økonomien og nå bærekraftmålene, sier hun.

– I denne tiårsperioden skal Forskningsrådet investere 100 milliarder kroner – minst. Og når vi kommer til 2030, vil jeg at vi skal si: «Vi gjorde det rette i 2022. Vi visste hva løsningen var, og gikk for den i god tid».

– Du er optimist?

– Alltid. Og når jeg ser engasjementet hos de ansatte i Forskningsrådet og ambisjonene i næringslivet, blir jeg enda større optimist.