Alt helseforetaket Volvat kan om medisinsk kvalitet, effektiv drift, pasienttilfredshet og helsefremmende arbeid, ønsker de å dele med det offentlige. Bare slipp oss til, sier Volvat-sjef Per Helge Fagermoen.

I inngangspartiet på Volvat på Majorstuen i Oslo er det hektisk trafikk. Pasienter kommer og går, og personalet bak serviceskranken har sin fulle hyre med å ta unna køene. Senteret er allerede Norges femte største legevakt, hvert år er 350.000 pasienter innom ett av Volvats ti nasjonale sentre. Bedriftshelsetjenesten, forsikringskunder og private pasienter utgjør majoriteten av kundene.

– Private bruker oss som legevakt eller til ny vurdering etter å ha vært hos fastlegen. Vi er et godt alternativ og supplement til det offentlige helsevesenet, sier Per Helge Fagermoen, Volvats administrerende direktør.

Nå sitter han på sjefskontoret med utsikt mot hovedbygget rett over parkeringsplassen. I 30 år har Volvat levert helsetjenester, og tilbyr i dag allmennlege, fysioterapi, psykologi, ortopedi og generell kirurgi, for å nevne noen av tjenestene.

– Mange er opptatt av at Norge skal ha et sterkt offentlig helsevesen, og det er vi også. Men det offentlige klarer ikke å ta unna alle helseutfordringene og bør derfor bruke private aktører mer. 

Vi er et godt alternativ og supplement til det offentlige helsevesenet.

Vi kan tilby moderne medisinske tjenester og de beste spesialistene, og med våre arbeidsmodeller kan vi gjøre ting raskere og mer effektivt enn det offentlige, sier Fagermoen, og peker på et eksempel:

– I dag prøver mange sykehus å gjøre alt selv, men ved å flytte spesialiserte avdelinger ut av sykehusene vil det gi mer effektiv drift og gjøre de medisinske tjenestene bedre. Alt trenger ikke skje innenfor sykehusets fire vegger.

Omtrent 5 prosent av Volvats omsetning kommer fra offentlige oppdrag, men Fagermoen ønsker seg en større andel. 

– Vi kunne sittet stille i båten og likevel sett en økning i etterspørselen etter våre tjenester. Men vi mener at vi har et samfunnsansvar. Vi vil hjelpe det offentlige med å løse dagens helseutfordringer, men da må man være mer pragmatiske enn ideologiske. Det skapes for mange skremmebilder av private, men vi er opptatt av det samme: Kvalitet i alle ledd, sier Fagermoen. 

– Hvordan kan du garantere for kvaliteten på Volvats sentre?

– Vi måles på kvalitet til enhver tid og scorer høyt på KPI-rapporter (Key Performance Indicators) som også sendes inn til offentlige registre. Av våre 350.000 pasienter, har vi kun fire NPE (Norsk Pasientskadeerstatning)-saker – ingen har så lave tall.

Vi vil hjelpe det offentlige med å løse dagens helseutfordringer, men da må man være mer pragmatiske enn ideologiske. Det skapes for mange skremmebilder av private, men vi er opptatt av det samme: Kvalitet i alle ledd.

– Kommer dere noen ganger i dilemma mellom profitt og kvalitet?

– Nei, for med høyere kvalitet sparer du penger. Gir du den beste behandlingen første gang, får du ikke reinnleggelser, som er det som trekker opp kostnadene. Det som er kostnadskrevende er ikke selve behandlingen, men overnatting på sykehus. Vi opplever at pasienter er mer fornøyde når de kan dra hjem samme dag som de har vært på dagkirurgi. Og da trenger du moderne utstyr og gode prosedyrer for å følge dem opp. Det kan vi tilby. 

– Hva mener du er den største misforståelsen om hvordan private helseforetak driver?

– At vi er velferdsprofitører som kun er ute etter størst mulig profitt. Selv om vi er private, har vi de sammen grunnverdiene og de ansatte den samme utdannelsen. Vi har åpenhet i hele vår drift, alt vi gjør skal tåle en forside i VG og vi ønsker å dele den kunnskapen vi har. Bare slipp oss til. Men vi har andre arbeidsmodeller og drifter organisasjonen annerledes enn det offentlige. Og jeg tror vi gjør det bedre og mer effektivt. Volvat er en del av Capio, som er et svenskeid helsekonsern. Det gjør Volvat enda bedre faglig fundamentert, mener Fagermoen.

– Alle Capios helsesentre har en felles modell, der alle undervises i det samme, med en desentralisert ledelse der hver enkelt leder kan påvirke sin virksomhet i stor grad. Det er også et stort fokus på å øke den medisinske kompetansen hos legene.

I Norge brukes 1,5 prosent av de offentlige helsemidlene til å benytte private kommersielle sykehusaktører.

Capio-modellen har særlig visst seg nyttig ved St. Görans Sjukhus i Stockholm, som scorer høyt på de fleste parametere: Høye kvalitetsmålinger,stor effektivitet og godt arbeidsmiljø med dedikerte medarbeidere. «St. Görans-modellen» brukes nå som en beskrivelse på effektiv sykehusdrift.

– Stockholm har spart store penger på å drive det sykehuset. Når Karolinska sjukhuset flytter store deler av sin virksomhet til St. Görans og kan bruke tiden mer effektivt, da oppfyller de bestillingen fra politikerne. Der har Norge mye å lære. Vi trenger en høyere bestillingskompetanse i Norge.

– Hva mener du med det?

– I Norge brukes 1,5 prosent av de offentlige helsemidlene til å benytte private kommersielle sykehusaktører, mens i Sverige er det 14 prosent, i Tyskland 30 prosent og i Frankrike 40 prosent. Når vi blåses opp som skumle velferdsprofitører, betyr vi egentlig svært lite – og andelen er blitt lavere. Da handler det om proteksjonisme mer enn å løse felles problemer. 

– Har det offentliges bruk av private helseforetak blitt lavere?

– Ja, generelle overføringer fra offentlige til private helseforetak har sunket noe de siste fire årene. Det er overraskende med tanke på det regjeringsskiftet vi fikk i 2013.

Fagermoen var positiv til innføringen av fritt behandlingsvalg, men én konsekvens liker han ikke:

– Vi ser at tilbudene prises så lavt at de ikke dekker kostnadene våre en gang. Når vi har dialog om anbud, er det kun fokus på penger – ikke kvalitet. For å ta et eksempel: Skal du foretaen åpen skulderoperasjon eller en kikkhullsoperasjon? Den siste er et mindre inngrep som gir kortere sykdomstid og det beste forløpet etterpå. Jeg savner at helsevesenet ser mindre på pris og mer på hva som er best for pasientene. De glemmer at en raskere behandling gjør at du får mer ut av ressursene.

Han tror helseministeren har større ambisjoner på de privates vegne, men at han blokkeres av embetsverket. 

– De store regionale helseforetakene kan være propper i systemet. Hvis jeg fikk helseministeren i tale, ville jeg sagt hva private aktører kan bidra med for å løse de felles utfordringene som helse-Norge står overfor. Hvis noe av målet er å lytte til pasientenes ønsker og ha stor medarbeidertilfredshet, kan vi sammenlikne oss med hvem som helst.

Han lener seg over bordet:

– Det er samfunnsøkonomien i dette jeg er mest bekymret for. Norge er kjent for sitt effektive arbeidsliv, men det blir dårligere. Vi har mange unge som er sykmeldte, som sliter med å komme tilbake i arbeidslivet. Vi kan bidra for for å få dem raskere tilbake i arbeid. Og fastlegeordningen kan organiseres bedre. Fastlegene har økonomiske insentiver for å ha korte pasientbesøk, men regnes som en del av det offentlige. Kanskje fastlegeordningen hadde fungert bedre hvis legene hadde fastlønn?

Hvis jeg fikk helseministeren i tale, ville jeg sagt hva private aktører kan bidra med for å løse de felles utfordringene som helse-Norge står overfor.