Aleris ønsker å ta ansvaret for pasientene gjennom hele forløpet; ikke bare stykkevis og delt. – Da får pasientene best kvalitet og service, og vi bidrar samtidig med å utvikle «pasientens helsetjeneste», mener Aleris-sjef Grethe Aasved. For oss er kundeservice og nytenkning nøkkelen til et godt pasienttilbud.

- Myteknusing, sier Grethe Aasved.

Den administrerende direktøren for privatsykehuset Aleris møter oss i de gamle, ærverdige lokalene til tidligere Røde Kors klinikk på Frogner. Her hadde hun selv sin første jobb som sommervikar på legevakten som nyutdannet lege. Nå er medisinkofferten byttet ut med lederansvaret for et foretak med 1000 medarbeider og en omsetning på 1,5 milliarder kroner.

– Når vi får besøk av politikere og journalister og viser hvordan vi leverer helsetjenester, opplever jeg at de får knust noen myter om hvordan den private helsetjenesten fungerer. Jeg tror de ser at vi faktisk er et viktig bidrag i helsetjenesten – et alternativ med høy kvalitet og en innovasjonskraft i helsevesenet.

Det at en privat helseaktør går inn på et så tungtog viktig område som kreft, gjør det ekstra viktig at det vi leverer er av topp kvalitet.

 – Mange tror for eksempel at mitt hovedmål er at det offentlige skal bruke oss mer, men jeg er mer opptatt av hva det offentlige bruker oss til, ikke hvor mye. Det offentlige legger jevnlig ut anbudskonkurranser, der de ber om leveranse og stykkpris på operasjoner av eksempelvis 1000 knær og 500 skuldre. Selvfølgelig skal vi gjøre de oppgavene og avlaste sykehuskøene der det offentlige har behov, men det blir lite samhandling rundt innovasjon av det. Og vi ønsker å levere enda bedre kvalitet ved å ivareta pasientene gjennom hele forløpet. Dessverre er det altfor ofte at pasientene tilbys oppstykkede pasientforløp, der de må til flere forskjellige steder og vente på svar og ny innkalling og så videre.

– Samhandlingen mellom det offentlige og private kan bli mer effektiv, mener du?

Hun lener seg over bordet: 

– Ja, og heldigvis har det begynt å skje noe også i de offentlige  anbudskonkurransene. Vi har etterhvert fått noen oppdrag om «sømløse pasientforløp», et eksempel er innen brystdiagnostikk. Her kan kvinnene komme til oss, og få utredning og svar på dagen. 

– Hvis samfunnet skal komme i nærheten av å løse de kapasitetsutfordringene som ligger foran oss i helsesektoren, må det tenkes annerledes. Vi i Aleris lever av å tenke annerledes. Våre pakkeløsninger er ekstremt effektive, samtidig som pasientene er strålende fornøyde. Skal vi overleve, må vi være innovative og effektive. Våre kirurger bruker like mye tid på sine pasienter som deres kolleger i det offentlige, men administrative oppgaver og såkalt «ikke-kniv»-tid er hos oss redusert til et minimum. Andre tar seg av de administrative oppgavene, og legene får bruke tiden på å være leger. Det offentlige kan i langt større grad enn i dag dra nytte av våre erfaringer her.

Aleris Helse er en del av Aleris, som er Skandinavias ledende private helse- og omsorgsforetak med virksomhet i Sverige, Norge og Danmark. Aleris Helse ønsker å være et supplement til, og en integrert del av, de offentlige helsetjenestene.

– Vi får ikke rammetilskudd fra det offentlige, hvilket innebærer at vi kun får betalt per pasient som ønsker å komme til oss. Vi lever derfor av kvalitet og fornøyde pasienter, sier Aasved.

– Hvordan vet dere at kvaliteten er like god som i det offentlige?

– Vi gjennomfører kontinuerlig kvalitetsmålinger og måler også pasienttilfredshet og medarbeidertilfredshet, og vi iverksetter raskt tiltak dersom det oppstår avvik. Jeg har jobbet 12 år som lege i det offentlige, og kan si at jeg er stolt av de tjenester vi leverer. Når det gjelder det medisinske, er vi minst like gode. Når det gjelder service og effektivitet, er vi helt klart bedre.

– Vi «eier» ingen pasienter. Er ikke pasientene fornøyde, kommer de ikke tilbake til oss, og vil heller ikke anbefale oss til andre. 

Når vi får besøk av politikere og journalister og viser hvordan vi leverer helsetjenester, opp lever jeg at de får knust noen myter om hvordan den private helsetjenesten fungerer.

I 2011 tok Aleris virksomheten et steg videre og etablerte Kreftsenteret, med spesialister innen en rekke fagfelt, og med store investeringer i det nyeste og beste utstyr innen kreftutredning. Der gis pasientene en utredningsplan innen 48 timer. Etableringen medførte store kostnader til maskiner og kompetanse, og viste de første årene røde tall.

– Det var en stor satsning, men vi var sikre på at det var behov for vårt tilbud, der vi helt fra starten tenkte innovativt og leverte pakkeforløp innen kreftdiagnostikk lenge før dette ble innført i det offentlige.

Så vi investerte store summer og tenkte langsiktig. Nå er Aleris Kreftsenter velkjent, og pasientene kommer fra hele landet, og noen ganger også fra utlandet. Det offentlige kjøper stadig mer av disse tjenestene fra oss. Likevel er andelen privatbetalende eller forsikringspasienter fortsatt størst, men andelen offentlige pasienter øker. Pasientene kommer til oss både fordi de slipper å vente, de får raske svar og «sømløse» forløp, samt at de møter leger som har tid til dem og som er faglig oppdaterte på det siste innen forskning og moderne behandling.

Innenfor helse er det ikke bærekraftig å ikke ta samfunnsansvar. Det er hele forretningsideen vår, å hele tiden utvikle innovative løsninger som også kan bidra til at man møter morgendagens utfordringer i helsevesenet.

På nettsidene skriver Aleris at de er opptatt av å vise «samfunnsansvar» og «bidra positivt til samfunnet».

– Innenfor helse er det ikke bærekraftig å ikke ta samfunnsansvar. Det er hele forretningsideen vår, å hele tiden utvikle innovative løsninger som også kan bidra til at man møter morgendagens utfordringer i helsevesenet. Særlig tenker jeg på mangel på helsepersonell i fremtiden hvis vi fortsetter som nå.

– Er rammebetingelsene for innovasjon bedre i det private?

– Ja, vi er små og fleksible og har innrettet hele driften i forhold til innovasjon. Dette gjenspeiles i måten vi driver på og hvem som vil jobbe her: Lite byråkrati, korte beslutningsveier og stadige endringer og forbedringer. Mange leger som jobber i det offentlige helsevesenet, forteller at de blir demotiverte av besparelser som går ut over pasienttilbudet, særlig manglende investeringer. Hos oss blir det investert dersom det er behov og vi kan vise at det lønner seg på sikt. Og det gjør det som regel; topp utstyr gir bedre kvalitet og flere pasienter.

Enkelte frykter at private helseforetak som Aleris vil gi Norge et todelt helsevesen, altså ett helsevesen for ressurssterke og ett for ressurssvake. Aasved er ikke i tvil: Den todelingen finnes allerede.

– Det har vi hatt i flere tiår og det er nok kommet for å bli. Men jeg vil nyansere det, fordi man som oftest tenker økonomi når man snakker om et todelt helsevesen. Men det er et vel så stort problem at todelingen handler om kunnskap og nettverk. De ressurssterke vet hvor i det offentlige helsevesen de skal henvende seg, de får faktisk raskere time og er mer fornøyde, viser forskning.

– Hvis det stemmer at vi har et todelt helsevesen, er ikke det en falitterklæring for vårt offentlige helsevesen?

– Nei, det synes jeg ikke. Det todelte helsevesen vil alltid være der. Det offentlige må prioritere, og det vil bli stadig flere som ønsker å få enten andre helsetjenester enn det offentlige kan tilby, raskere time, mer strømlinjeformede tjenester også videre. Men vi skal heller ikke overdrive dette, private sykehus utgjør ikke mer enn 2 prosent av alle helsetjenestene som leveres i Norge i dag.

– Vi må bare akseptere at det er blitt sånn?

– Ja, og det er også blitt en større aksept for at pasienter på enkelte områder betaler selv. Historisk sett er kosmetisk plastisk kirurgi mest kjent, men etter hvert er det de færreste som nøler med å betale for en time hos gynekolog, hudlege eller urolog i stedet for å vente på en time i det offentlige. Det nye nå, er at også innen kreftområdet er det forskjell på dem som kan betale og dem som ikke har penger eller forsikring. Her er det lite forståelse for en todeling, og det gir derfor mye medieomtale.

– Ofte tar fortvilte kreftpasienter kontakt. De har hørt om en ny medisin, og lurer på om vi kan tilby den. Vi er derfor svært opptatt av å gi kun godkjent medisin, eller medisin som har vist lovende resultater i studier. Alternativet for disse pasientene er å reise til utlandet, og da er det tross alt bedre at de får behandlingen her i Norge, der vi kan samhandle med det offentlige sykehuset de tilhører og ivareta dem dersom noe uforutsett skulle oppstå. Vi har et svært godt samarbeid med de offentlige sykehusene rundt den enkelte pasient.

– Hva sier leger som kommer til dere fra det offentlige?

Hun lyser opp:

– De sier at den store forskjellen er at de hos oss får optimal tilrettelegging for å kunne få bruke tiden på å være lege. I det offentlige brukte de mer tid på administrativt arbeid som andre kunne ha utført, og ikke på pasientene. Og hvis en operasjon står i fare for å gå ut over vanlig arbeidstid, blir den utsatt til en annen dag. Det skjer ikke her. 

Vi tar turen ned i sykehusdelen. Det yrer av pasienter, flere kommer inn inngangsdøra. Innenfor treffer vi leger som beskriver en meningsfull hverdag – hektisk og travel, men alltid med faglig høy kvalitet. De er stolte.

På oppvåkningsavdelingen på dagkirurgen ser vi for det meste stoler, ikke senger.

– Det er et eksempel på nytenkning, sier Aasved. Å sette pasientene i en stol etter et mindre inngrep, gjør at de føler seg mindre sykeliggjort, de friskner fort til og er klare til å dra hjem raskere.

På Kreftsenteret en etasje lenger ned, er det som å ankomme en romstasjon. Utstyret er noe av det mest moderne som finnes i Norge, og senteret har også blitt anerkjent utenfor landets grenser. Da Karolinska Sjukehuset i Stockholm skulle prøve ut en ny screeningmetode for prostatakreft, var det Aleris som ble valgt som hovedutprøver i Norge.

– Det sier noe om maskinparken, kompetansen til våre ansatte og kvalitetssystemene vi bruker. Det at en privat helseaktør går inn på et så tungt og viktig område som kreft, gjør det ekstra viktig at det vi leverer er av topp kvalitet.

Hun tror ikke det blir store endringer i nær fremtid, uansett hvilken regjering vi får etter stortingsvalget. Det offentliges bruk av private har stort sett ligget på samme nivå de siste ti årene. Men hun håper at det offentlige etter hvert vil se nytten av å bruke private annerledes enn i dag, og at innovasjonstiltak for å løse morgendagens utfordringer i mye større grad vil prege samhandlingen mellom privat og offentlig helsetjeneste.

Vi gjennomfører kontinuerlig kvalitetsmålinger og måler også pasienttilfredshet og medarbeidertilfredshet, og vi iverksetter raskt tiltak dersom det oppstår avvik.