Da Oslo kommune ville selge Sørhellinga barnehage og den private barnehageaktøren Norlandia skulle ta over, startet bråket. Så skjedde det noe som overrasket selv de verste kritikerne.

April 2015: Det er opprørsstemning i bydel Alna. Oslo kommune skal selge
flere barnehager, og en dem er Sørhellinga, selve kronjuvelen i området. Dette er barnehagen med Tveten gård som nærmeste nabo, med trær og skog på alle kanter. En grønn lunge på Oslo øst. Nå skal en privat aktør overta og folk er sinna.

– Det var stor mistro mot kommersielle aktører, og både foreldre og lokalbefolkning raste. Skepsisen var så stor at vi måtte jobbe hardt for å snu stemningen, sier Kristin Voldsnes, divisjonsdirektør i Norlandia.

Nå sitter hun i Sørhellinga barnehage sammen med daglig leder Anne Hønstvedt og Regionleder for Oslo, Elisabet Eggan. På en vegg bak dem henger kompetanseplaner og ferielister, kardemommeloven er i innrammet. Gjennom vinduene ser vi barnehagebarn i kjeledresser på vei ut for å leke.

– Det var stor motstand mot salget, sier Anne. – Det var Facebook-grupper,
underskriftskampanjer, demonstrasjoner på Rådhusplassen og stor dekning i media. Flere syntes det var uriktig at private barnehageeiere skulle komme og ta et stort utbytte.

Flere barnehageansatte i Sørhellinga sluttet da de ønsket å fortsette i kommunen,
noe som medførte endring i den opprinnelige personalgruppen. Det ble jobbet hardt for å innføre Norlandias verdier, og motivere både ansatte og foreldre.

Gradvis jobbet de seg gjennom motstanden. Hver dag gikk de til jobb for å motivere og inspirere foreldre og ansatte. Og en dag sa en mor plutselig: «Jeg var en av dem som sto på barrikadene for å hindre at Norlandia skulle kjøpe opp barnehagen. I dag kan jeg med hånden på hjertet være glad for at nettopp dere tok over.»

– Det var nesten så hårene reiste seg på armen da hun sa det. Det var et magisk øyeblikk, sier Elisabet og smiler. – Da skjønte vi at noe hadde skjedd her. 

Vi er ikke her for å suge til oss størst mulig utbytte, når du jobber i barnehage har du et hjerte for ungene – selv om du er privateid.
Anne Hønstvedt

Norlandia er en av Nordens største barnehageaktører og driver ca. 60 barnehager i Norge. «Lek og læring» er noen av stikkordene i barnehagefilosofien, og de første barnehagene ble startet av lokale ildsjeler som ville skape trygge rammer for barn i nærmiljøet. Norlandias barnehager ble ISO-sertifisert i 2014, og de scorer godt på foreldreundersøkelser og medarbeidertilfredshet.

Det er også tilfellet i Sørhellinga barnehage. Men det har vært en kamp. 

Anne: – Vi måtte fra første dag vise at vi tar dette på alvor – at vi tar barna på alvor. Vi er ikke her for å suge til oss størst mulig utbytte, når du jobber i barnehage har du et hjerte for ungene – selv om du er privateid.

Noe av det første som ble gjort var å oppgradere uteområdet med nye lekeapparater og benker. En ballbinge kom på plass, en grillhytte ble snekret. I løpet av kort tid skal det igangsettes rehabilitering og utvidelse av barnehagen. Og i fjor startet Sørhellinga med «Alnafrokosten», gratis grøt til alle barna om morgenen, et initiativ som har vært en suksess. Barn som kommer sultne i barnehagen får nå fylt tomme mager i god tid før lunsj.

Kristin: – Sunn mat er veldig i tiden, og bydelen hadde et prosjekt om mat i de kommunale barnehagene. Da ville vi også vise at vi tok grep om maten – uten at det skulle bety dyrere priser for foreldrene. 

Anne: – I tillegg serverer vi grovt brød og lite fett. Vi er ikke en sukkerfri barnehage, men sukkerbevisste. Og vi serverer mat når barna har bursdag, med fruktspyd og bursdagskroner, mens før var det noe foreldrene selv måtte ta hånd om. Foreldrene ble veldig positivt overrasket da vi sa at vi ordner alle bursdagene.

Elisabet: – Du skal vite hva slags mat du får en Norlandia-barnehage. Og at maten er sunn og smaker godt. 

 Er skepsisen til private barnehager borte i lokalmiljøet? 

Kristin: – Vi har fått vist at vi ikke er en skummel aktør bare fordi vi er privat.

Elisabet: – Jeg har 15 års erfaring fra det offentlige, og erfarer at det er gode betingelser for å skape og utvikle både gode private og kommunale barnehager. Den største forskjellen er at vi som privat aktør må stå ekstra på tærne for hele
tiden å ha fornøyde foreldre og ansatte. Vi har ikke økonomi til å for eksempel gå med tomgangsplasser. Vi kan også utvikle raskt konsepter som foreldre ønsker seg, som det er mindre muligheter til kommunalt.

– Hvordan kan private bidra til å løse fremtidens barnehageutfordringer?

Elisabet: – Det er viktig med mangfold. Et privat monopol er like dårlig som kommunalt monopol. Mangfold avler innovasjon, og konkurranse gjør at flere strekker seg for å oppfylle samfunnsoppdraget. Det finnes dårlige private og dårlige kommunale barnehager i Norge, men de private får mye mer kritikk. Det er merkelig.

Kristin: – Ifølge Innovasjon Norge så trengs det enda større privat-offentlig samarbeid for å løse fremtidens oppgaver. Vi sparer også det offentlige for penger, fordi vi driver mer effektivt, med slankere organisasjon. Vi får mer barnehage ut
av hver krone.

Anne: – Og vi har et samfunnsmandat. Vi er her for å utvikle hvert barns beste potensiale – ikke å telle kroner og øre.

Sørhellinga barnehage har fem avdelinger med til sammen 83 barn. Tre avdelinger er for barn mellom 3 og 6 år, og to for de mellom 0 og 3 år. Barnehagen har i mange år hatt et godt rykte som kommunal barnehage, med et stabilt personale. Men i 2015 valgte Oslo kommune ut Sørhellinga som en av ti barnehager som skulle selges.

Elisabet: – Fra starten har vi vært bevisste på å fremme våre verdier. En av verdiene er «kompetent ». Det betyr at vi skal sørge for at de ansatte har den rette kompetansen til å yte det beste for barna og få den kvaliteten i barnehagen vi ønsker. Dette betyr blant annet at alle pedagogiske ledere har fått en fagdag, som i år hadde tema: Kunnskap og innovasjon. Vi bruker både interne krefter, og henter inn eksterne for å lære mer. 

 – Hvordan jobber dere for å sikre kompetansen hos de ansatte? 

Elisabet: – Det viktigste er å rekruttere de rette menneskene. Før kunne noen hevde at alle kan jobbe i en barnehage, sånn er det ikke lenger. I hvert fall ikke hos oss. Det er verdens viktigste jobb. Så du må få den rette, dedikerte personen på riktig plass.

Anne: – Alle her har stor påvirkningskraft i jobben sin, det gir ansvarsfølelse hos hver enkelt.

Kristin: – Vi scorer høyt på målinger som viser graden av medarbeidertilfredshet. Da sier de ansatte at de også har stor tillit til sin arbeidsgiver. Det er viktig å påpeke når politiske krefter vil innføre utbytteforbud. Det vil gjøre vår hverdag mer krevende.

– Hvordan da?

Kristin: – Hvis det blir innført utbytteforbud, kan det stilles spørsmål ved om private investorer vil satse videre i sektoren. Frem til nå har samfunnet vært avhengig av investorer og private for å fylle det behovet Oslo og Norge har for å sikre full barnehagedekning. Jeg ønsker verken at alle kommunale barnehager skal privatiseres, eller at alle private barnehager skal kommunaliseres. Konkurransen har fremmet innovasjon og nytenkning, som har ført til en kvalitet som har kommet foreldre og barn til gode. Jeg kommer også fra offentlig sektor, og det er ingen store forskjeller på hvordan barnehagene driftes økonomisk. Men handlingsrommet i det private er større og beslutningsveiene kortere.

– Hva gjør dere for å motivere de ansatte i hverdagen? 

Elisabet: – Vi gir dem arbeidsglede og gode utfordringer.

Kristin: – Vi prøver å gjøre dem stolte av jobben sin, og føle eierskap til arbeidsplassen: «Her er jeg viktig». De ansatte er våre viktigste ambassadører.
Da vi tok over her, var det en stri tørn og flere sluttet, men etter at ting roet seg, har personalet holdt seg stabilt. Det er et godt tegn. 

Ute på lekeområdet er hestene fra naboen Tveten gård ute og beiter. Fuglene synger fra trærne, bare avbrutt av lyden av «Hode, skulder, kne og tå» fra innsiden, der en barnegruppe traller i vei. Kristin, Elisabet og Anne smiler til de inn gjennom vinduet.

Kristin: – Det tok sin tid å endre stemningen her, men nå er den god. Det arbeidet må holdes oppe hver dag. Tillit bygges i millimeter, men rives i meter.

De husker alle følelsen da alt snudde. Da negativitet gled over til positivitet, og foreldrenes skepsis gradvis ble visket vekk. Det begynte med en mail: «Jeg ser at dere jobber mer strategisk, både med utvikling hos barna og miljøet, enn det vi er vant med fra kommunale barnehager», skrev en mor.

Elisabet: – Da pustet vi lettet ut. Det hadde vært godt for foreldrene å være i en kommunal barnehage, men de innså at det var godt å være i en privat også.

Anne (smiler): – Og nå renner det på med mail fra andre foreldre som skriver: «Vi må få plass hos dere!»