Det er ingen tvil om alvoret. Arbeidskriminalitet koster samfunnet rundt 40 milliarder kroner i året, ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse, og det er bare et forsiktig anslag. Trolig er det reelle beløpet betydelig høyere, kanskje så høyt som 100 milliarder, ifølge Arbeidsdepartementet. Når arbeidere utnyttes og skatt undras, trues konkurransekraften til seriøse aktører og bærekraften til velferdssamfunnet.

På et hjemmekontor i Oslo sitter to personer som har ledet an i kampen mot arbeidskriminalitet. Statnetts direktør for arbeidslivsenheten, Thor Johansen, og tillitsvalgt Steinar Jøråndstad har sett arbeidere hos entreprenører og leverandører bli underbetalt og utnyttet. De har sett små avvik fra arbeidernes rettigheter, og de har sett store, graverende avvik som i realiteten er slavekontrakter.

Den preventive effekten av å ta tak i lovbruddene er stor.
Thor Johansen.

– Det er en kamp som aldri tar slutt, men vi vil fortsette å bekjempe arbeidslivskriminaliteten. Det er så viktig med ordentlige arbeids- og lønnsvilkår, og på våre anlegg er vi helt avhengige av kompetente folk, sier Jøråndstad.

Johansen nikker ved siden av.

– De siste årene har vi styrket innsatsen mot dette. Den preventive effekten av å ta tak i lovbruddene er stor. Vi tar det som er smått, og det som er stort tar vi hardt, sier Johansen.

Hva gjør Statnett konkret?

Ifølge Johansen og Jøråndstad er det hovedsakelig seks innsatsområder i kampen mot arbeidslivskriminalitet:

• Tydelige krav i kontraktene med entreprenører og leverandører om lønns- og arbeidsvilkår. Og hvilke etiske verdier og standarder som de forventes å følge.
• Utstrakt kontrollvirksomhet der det innhentes informasjon fra arbeiderne som sammenliknes med dokumentasjon fra entreprenøren. Oppdages det avvik, gis det korte frister til å dokumentere at avvikene er lukket, og at arbeiderne har fått det de har krav på.
• Dagbøter skrives ut dersom avvikene ikke er lukket innen angitt frist. Også andre sanksjoner benyttes hvis Statnett ikke får den dokumentasjonen de har bedt om.
• Bevisstgjøring og opplæring av egne ansatte, som prosjektledere, byggeledere og øvrig byggeplasspersonell.
• Sterk støtte fra toppledelsen.
• Tett samarbeid med fagbevegelsen, både om informasjonsutveksling og erfaringsdeling. Tillitsvalgte sentralt og lokalt oppfordres til å varsle ved mistanke om brudd på kravene.
   

– Kontrollvirksomheten og vår oppfølging av funn fungerer også preventivt. De fleste entreprenørene arbeider seriøst for å etterleve våre krav, og fra arbeidere på våre oppdrag får vi høre at ting fungerer godt. De grove sakene vi avdekket for noen år siden vekket mange i bransjen. Vi opplever at arbeiderne har tillit til at vi tar dette på alvor, og får derfor også varsler fra folk ute på anleggene, sier Johansen.

I Statnett har vi tatt tak i problemene og forankret arbeidet mot kriminaliteten fra toppen og ned i organisasjonen.
Steinar Jøråndstad.

– Men dette er ikke bare et Statnett-problem, kommer det fra Jøråndstad.

– Dette er et bransjeproblem. Og i Statnett har vi tatt tak i problemene og forankret arbeidet mot kriminaliteten fra toppen og ned i organisasjonen.
Statnett er ansvarlig for å bygge og vedlikeholde det norske kraftsystemet. Selskapet sikrer landets strømforsyning, og eier og drifter over 11 000 kilometer med kraftledninger og 150 transformatorstasjoner over hele Norge. Til det trengs dyktige ansatte, og til enhver tid fylles det på med rundt 800 til 1000 innleide arbeidere. Johansen anslår at flere hundre av de innleide er utenlandske.

– For mange år siden hadde vi en sak der et verneombud syntes at de innleide arbeiderne var på jobb hele tiden. Da ba vi om informasjon fra underentreprenøren, og den viste at to lag skulle følge en arbeidsplan der de jobbet lange dager i hver sin del av uken. Men realiteten avslørte at det var de samme personene, med to ulike identiteter. Det var siste dagen denne underentreprenøren var på dette anlegget, forteller Johansen.

– Er arbeidslivskriminaliteten blitt vanskeligere å avdekke med så mange innleide folk?

– I den daglige driften bruker vi hovedsakelig egne folk så langt som mulig. Byggeprosjektene settes som hovedregel ut til entreprenører, og de leier ofte inn en del av arbeidsstyrken fra bemanningsselskaper. Det gjør det mer krevende å avdekke ulovlige lønns- og arbeidsforhold. Likevel er vi blitt mye bedre.

I 2019 signerte Statnett en landsdekkende avtale med Skatteetaten. Den gir selskapet tilgang til sanntidsinformasjon som forteller om entreprenørene betaler skatter og avgifter som de skal, og om de er registrert i nødvendige registre. Den informasjonen gir Statnett et bedre beslutningsgrunnlag ved valg av leverandører. Men Johansen og Jøråndstad ønsker at myndighetene følger opp med flere reguleringer.

Myndighetene setter fartsgrensen, men den enkelte aktør i trafikken må sørge for at reglene følges.
Thor Johansen.

– Vi kan bekjempe arbeidslivskriminaliteten bedre hvis ulike myndighetsorganer kunne delt mer informasjon. Det er fortsatt en del barrierer som gjør at informasjon ikke kan deles, sier Johansen, og fortsetter:

– Og myndighetene kan gjøre mer for de arbeiderne som utsettes for menneskehandel. Vi ønsker oss en «blålysberedskap», en slags nasjonal utrykningsenhet som raskt kan slå ned på ulovlighetene. Da kan man raskere og mer effektivt ta vare på de menneskene som utnyttes før de settes på et fly ut av landet.

– Det kan være hast med å slå til?

– Ja, motkreftene er sterke, og noen ganger kan du ikke vente til neste dag med å avdekke forholdet. Da bør man ha muligheten til å rykke ut.

– Er det et næringslivsansvar eller et myndighetsansvar å avdekke arbeidslivskriminalitet?

– Begge må ta sin tunge del an ansvaret. Det er som i trafikken: Myndighetene setter fartsgrensen, men den enkelte aktør i trafikken må sørge for at reglene følges.

I august 2017 kom saken som ga Statnett-ledelsen sjokk. Og som førte til at innsatsen mot arbeidskriminalitet ble ytterligere styrket. Et varsel tikket inn om at 22 bosniske arbeidere på et Statnett-prosjekt på Rogaland jobbet på «moderne husmannskontrakter».

I såkalte «doble kontrakter» ble de tvunget til å tilbakebetale halvparten av lønna til moderfirmaet i Bosnia, som gjennom en egen avtale stilte sine ansatte til disposisjon for det kanadiske entreprenørselskapet Valard, som Statnett hadde inngått byggekontrakt med. I de bosniske arbeidskontraktene var det lagt inn bestemmelser der hus og hjem ville bli tatt fra dem dersom de ikke tilbakebetalte halve lønna. Samtidig var arbeidsavtalene med Valard helt ordinære og korrekte.

– Vi lærte mye av den saken. Siden da har vi vært mer til stede med egne ansatte i byggeplassteamene og gjennomført flere kontroller av utenlandske arbeidere med hjelp av tolk. Vi har forsterket systemene for å demme opp og avdekke, sier Johansen.

Saken i Rogaland ble anmeldt til Arbeidstilsynet og Statnett hadde løpende kontakt med fagforbundene. Statnetts konsernsjef Auke Lont forlangte at Valard omgående ryddet opp, og saken ble ubehagelig for det internasjonalt store entreprenørselskapet med 4000 ansatte. Presset ga resultater: De bosniske arbeiderne fikk tilbakebetalt all lønn de hadde innbetalt til sin bosniske arbeidsgiver og ble gitt langsiktige arbeidskontrakter hos Valard Construction.

– Nå sier de utenlandske arbeiderne at det aldri er noe tull på våre prosjekter, og at det er verre andre steder. Dette er mennesker som opplever ulike arbeidsforhold etter hvem de jobber for. Noen ganger blir de bedt om å jobbe svart, uten at de har noe å stille opp med. Derfor må alle i bransjen stille opp. Dette svineriet tar ikke slutt før hele arbeidslivet stiller opp, sier Jøråndstad.

Partssamarbeidet er helt avgjørende for å lykkes med innsatsen, både topartssamarbeidet i bedriftene og trepartssamarbeidet med myndighetene.
Steinar Jøråndstad.

– Hvordan synes du arbeidslivet stiller opp?

– Flere bedrifter er opptatt av å stramme knipetangen, og partene i arbeidslivet tar dette på stort alvor. Det er bra. Partssamarbeidet er helt avgjørende for å lykkes med innsatsen, både topartssamarbeidet i bedriftene og trepartssamarbeidet med myndighetene.

Johansen istemmer:

– Der er også den jevnlige og uformelle dialogen mellom partene viktig, både om det som er rett og galt. Utfordringene er felles, og dialogen bidrar til å bygge en tillit til hverandre som er avgjørende for å løse felles problemer.

Johansen har 42 års fartstid i Statnett, og Jøråndstad passerer 40 år i selskapet i november. Begge startet i Norges vassdrags- og elektrisitetsverk (NVE), som selskapet var en del av fram til 1986.

– Arbeidslivskriminalitet var nesten ikke et tema de første 25 årene, dette har vokst fram de siste 15–20 årene med EØS-avtalen og flere utenlandske arbeidere på jobb i Norge. Mot slutten av 1990-tallet var det tilnærmet investeringsstopp på bygging av kraftledninger og trafostasjoner, og fagmiljøet ble kraftig redusert. Da byggeaktiviteten tok seg opp utover 2000-tallet var det lite igjen av det norske fagmiljøet for å bygge kraftlinjer, så utenlandske entreprenører vant de fleste oppdragene, sier Johansen.

– Men nå er vi i ferd med å bygge opp et eget fagmiljø igjen, skyter Jøråndstad inn. – Vi startet i 2007 med sju personer med særskilt kompetanse på å bygge fjordspenn, og i dag er det en enhet med 50 ansatte. De gjør jobbene svært godt, men rekker ikke over alt.

Den 20. mars 2019 arrangerte Auke Lont «Konsernsjefens leverandørdag». Der var statssekretæren i Arbeidsdepartementet, lederen av EL- og IT-forbundet og representanter fra bygg- og anleggsbransjen i NHO, samt flere av Statnetts største leverandører. Leverandørene ble bedt om å redegjøre for sitt eget arbeid mot arbeidslivskriminalitet og hvilke tiltak de iverksetter, og deretter presenterte Statnett en liste med sine 10 krav. Leverandørene ga sin tilslutning til kravene, og forpliktet seg til å følge dem i sine prosjekter for Statnett.

– Det var en nyttig dag for alle involverte. Arbeidet mot arbeidslivskriminalitet fikk et betydelig løft, og vi ser at kraften i at det sentrale trepartssamarbeidet får en ny dimensjon når dette kobles ned på virksomhetsnivå i direkte dialog med aktørene. For leverandørene er det ingen tvil om hva vi mener, sier Johansen.

– Vinner vi kampen mot arbeidslivskriminaliteten?

– Vi skal ikke være naive og tro at siste lovbrudd har skjedd. Men vi har en god beredskap for å komme raskt på banen ved varsler eller brudd på våre krav. Og det vi avdekker, går vi ut med og deler med andre. Vi har som mål å være så aktive og på i dette arbeidet at vi selv kan avdekke kriminaliteten. Ikke at andre avslører det før oss.