Da koronakrisen vokste i omfang utover senvinteren og våren 2020, måtte NRKs nyhetsavdelinger kaste om på alle rutiner. Vanlige arbeidsdager ble ekstraordinære og medarbeidere kastet ut på dypt vann. Men ikke uten livbøye.

– Ressursene ble omdisponert på kort varsel. Distriktskontorene ble mer aktive, folk på sport og kultur ble flyttet over på nyhetsgulvet, fordi nyhetsoppdraget ble særdeles viktig og det var sendinger gjennom hele døgnet, sier Olav Hypher, NRKs organisasjonsdirektør.

Nå står han utenfor NRK-bygget på Marienlyst. Han kommer rett fra «pitchedagene», et årlig arrangement der de ulike avdelingene kaster ut sine ideer.

– Vi satte tidlig inn et opplæringsregime og laget fadderordninger. Folk ble raskt satt til å jobbe i nye settinger og måtte lære masse nytt på kort tid.

Når behovene endrer seg, har vi planer for å flytte på folk og samordne kompetanse.
Olav Hypher.

Stemmen blir ivrig.

– Og det klarte vi fordi vi har en kultur for det. Det ble et bevis på hvordan kompetansearbeidet i NRK fungerer strukturelt. Når behovene endrer seg, har vi planer for å flytte på folk og samordne kompetanse.

Kanskje har det aldri vært mer sant enn nå: Kompetanse er nøkkelen i fremtidens arbeidsliv. Flere bransjer står foran store omstillinger som vil kreve mer av oss.

– Nesten uansett hva spørsmålet er, så er økt kompetanse en del av svaret, sier Sveinung Skule, direktør i Kompetanse Norge (KN), et direktorat som skal sørge for at kompetansen vår i arbeidslivet ikke går ut på dato. «Læring hele livet» er mantraet.

– Kompetansen til hver og en av oss blir viktigere enn noen gang, for fremtidens arbeidsliv krever stadig mer av deg som arbeidstaker. Hvis vi skal håndtere eldrebølgen, må flere seniorer få mulighet til å oppdatere sin kompetanse så de kan jobbe lengre. Hvis vi skal håndtere økende innvandring, må vi sørge for at nye deltakere i samfunnslivet får den kompetansen de trenger.

Fremdeles mangler mange i Norge grunnleggende ferdigheter, særlig innen informasjonsteknologi, forteller han.

– Jobber du på lager i dag, er du kanskje vant med å kjøre truck og hente varer, og det er det. Men snart vil du få en skjerm på trucken og du må håndtere data, lese og sende meldinger, som krever at du oppjusterer ferdighetene fra det manuelle til det mer digitale. Det er bare ett eksempel på hvor inngripende endringene er for alle.

De som har mest, får mest – og omvendt. Denne skjevheten i kompetanseutviklingen må det settes større søkelys på.
Sveinung Skule.

Bedre grunnleggende ferdigheter er spesielt viktig fordi over en halv million nordmenn bare har grunnskoleutdanning. Altfor mange er derfor utsatt for en risiko for å havne utenfor arbeidslivet – og samfunnet, mener Skule.

– Og det er de minst kompetente som også deltar minst i den løpende kompetanseutviklingen i bedriften. De som har mest, får mest – og omvendt. Denne skjevheten i kompetanseutviklingen må det settes større søkelys på.

Men heller ikke de ressurssterke slipper unna, sier han.

– Kompetanseutvikling gjelder også de mest akademiske yrkene, som advokater, leger og ingeniører. Digitaliseringen vil føre til store endringer i hele arbeidslivet. Og i en tid med koronakrise, da mange mister jobben og kanskje må over i andre relaterte yrker, vil det stilles store krav til ny læring og større kompetanse.

Likevel er det færre som tar videreutdanning, viser tall fra KN. Skule tror det skyldes at stadig flere kompetansetiltak skjer på arbeidsplassen.

– Flere virksomheter satser mer på kompetanseutvikling på arbeidsplassen. I mange tilfeller er det der ekspertisen finnes, vel så mye som i utdanningsinstitusjonene. Flere arbeidsgivere har innsett at kurs og seminarer ikke er nok påfyll, men at dagens arbeidsliv er en livslæringsprosess. Vi vil også se flere hospiteringsordninger der bedrifter gjør avtaler med hverandre om utveksling av personell. Og vi vil se mer strukturert læring, hvor medarbeidere utveksles og settes til oppgaver med samarbeidende enheter.

I dette bildet er partssamarbeidet en forutsetning for å lykkes, mener Skule.

– Modellen gir insentiver for å investere i kompetanse. I Norge er selv den minst betalte kompetansearbeideren dyr i drift, derfor er det viktig at de blir produktive. Det lønner seg for arbeidsgivere å drive kompetanseutvikling på alle medarbeiderne i organisasjonen.

Vi må bruke denne krisen nå til å bygge kompetanse. Det kan gi oss et felles løft.
Sveinung Skule.

Kompetanseløft er blitt mer viktig med koronasituasjonen, sier han.

– Det har aldri vært mer viktig å investere i humankapitalen. Vi må bruke denne krisen nå til å bygge kompetanse. Det kan gi oss et felles løft.

I NRK overlates ikke påbygg av kompetanse til tilfeldighetene. Planen er å utvikle medarbeidere som blir best. Aller best.

– Vi kaller det verdensklassemålet, sier Olav Hypher.

– Våre medarbeidere skal ikke bare henge med – de skal også kunne lede utviklingen. Vi konkurrerer på et globalt marked, mot Facebook, Apple, Disney, HBO og Netflix. De utvikler seg hele tiden, så hvis publikum skal velge oss må vi også utvikle oss. Vi må være like bra eller bedre enn de beste i verden, derfor er målet å holde verdensklasse.

Våre medarbeidere skal ikke bare henge med – de skal også kunne lede utviklingen.
Olav Hypher.

Grunnfilosofien NRK bygger sitt kompetansearbeid på er 70-20-10-modellen. 70 prosent av all læring skal skje gjennom utfordringer i jobben. En TV-journalist må for eksempel prøve seg i nye settinger og sjangre, mot mye målgrupper og med nye metoder. 20 prosent av læringen skal skje ved opplæring og 10 prosent ved kurs og etterutdanning.

– Ofte måles kompetanseheving i antall kurs du har vært på. Men det er kanskje ikke det viktigste. I NRK er vi bevisste på hvordan læringen skal skje, og prøver å skape en kultur der alle får prøve seg på tvers av organisasjonen. Initiativet til det må komme fra medarbeideren selv, eller lederen.

Hypher kom til NRK for ett år siden, etter lengre fartstid i Statkraft og Telenor. Da han kom til NRK, ble han overrasket over hvor lydhør NRK er etter å lære av andre.

Her finnes det ingen arroganse, i stedet er det nysgjerrighet i alle avdelinger.
Olav Hypher.

– Det kunne vært naturlig å tenke at NRK tror at de vet best selv, og at de har høy selvtillit fordi ni av ti i Norge bruker NRKs plattformer. Men her finnes det ingen arroganse, i stedet er det nysgjerrighet i alle avdelinger.

NRK samarbeider med Journalisthøgskolen, og får jevnlig praktikanter som fullfører sitt utdanningsløp i NRK. Og de samarbeider med teknologiuniversiteter på teknologi, et område NRK også vil være best på. I 2020 holder de på å rulle ut en modell for kompetanseplanlegging i alle NRKs divisjoner, som ble noe avbrutt av koronakrisen, men som skal gi enda mer trykk på intern kompetansebygging.

– Vi har laget en strategisk kompetanseplan over hva som er viktigst og hvilke behov det er på tvers av NRK. Så har vi laget et sentralisert kompetansehevingstilbud som enhver medarbeider kan være med på. Det kan være kompetansetilbud om journalistisk metode, historiefortelling eller annet. Så setter vi sammen klynger på tvers.

I gangene på Marienlyst går han daglig forbi en plakat: «Nådeløs på lag med ideene», sier den. Det er et slagord han liker.

– I vår kompetanseutvikling er dialogen med de tillitsvalgte utrolig viktig. Vi vil det samme, og de tillitsvalgte støtter våre kompetanseplaner. Vi har også en sentral kompetansepott som alle betaler en andel til for å støtte større utdanningsløp, slik at ansatte kan ta etterutdanning med full lønn.

Snart skal NRK flytte til nye lokaler. Hvor er ennå ukjent, men Hypher er trygg på at NRK uansett vil være attraktiv for nye medarbeidere.

– Vi har en sterk merkevare som arbeidsgiver, med attraktive sendeflater og store profiler. Men konkurrentene jobber knallhardt på kompetanse, og da må vi gjøre det også. Ikke bare på innhold, men også teknologi. NRK er også et tech-firma, det er det lett å glemme.