Det startet som et prøveprosjekt og i 2009 ble sekstimersdagen innført permanent på TINEs sentrallager på Heimdal i Trondheim. 140 ansatte jobbet daglig halvannen time mindre enn før, og en stund jobbet de bedre og mer produktivt. Trivselen gikk opp og sykefraværet ned, iallfall den første tiden.

– Det gikk veldig bra en stund, og leveringsevnen ble opprettholdt på samme nivå som før. Det ble en boost blant de ansatte, en «dette skal vi få til»-følelse, sier Merete Høgaas, direktør for faste produkter i TINE.

Men etter 10 års praksis blir sekstimersdagen avviklet. Lagerarbeiderne, som årlig pakker 20.000 tonn produkter og distribuerer 58 000 tonn, må tilbake til normal arbeidstid på 7,5 timer.

Hva skjedde?

I flere år har sekstimersdagen vært gjenstand for debatt. Fagbevegelsen har argumentert for at kortere arbeidsdager kan gi høyere produktivitet, mindre belastning og bidra til at flere kvinner jobber fulltid. Arbeidsgivere har vært uenige og hevdet at samfunnet ikke har råd til kortere arbeidstid, fordi det vil gi mindre skatteinntekter og svekke velferdsstaten.

Mellom de to frontene står ekspertene og vurderer det fra et mer faglig ståsted. Som samfunnsøkonom og professor ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden.

Den ene grunnen til at jeg er skeptisk til sekstimersdagen er at det ville innebære en betydelig reduksjon i arbeidstilbudet, med færre arbeidstimer i offentlig og privat sektor, mindre skatteinntekter og mindre muligheter til å finansiere velferdsgoder.
Steinar Holden.

– Det er lett å ha sympati med flere av målsettingene ved en sekstimersreform, men jeg er likevel skeptisk – av flere grunner, sier Holden.

Han har ledet en rekke offentlige utvalg og regnes som en ekspert innen temaene arbeidsøkonomi og lønnsfastsettelse. Våren 2020 ble han i all hast satt til å lede en ekspertgruppe for å regne på de samfunnsøkonomiske kostnadene av koronakrisen. Gruppen mente at den økonomiske aktiviteten i Norge ville reduseres med alt fra 68 milliarder til 186 milliarder kroner, avhengig av hvor lenge smittevernstiltakene ville vare.

Samtidig leder han Sysselsettingsutvalget, som undersøker hvordan flere kan inkluderes i arbeidslivet og hvordan flere kan jobbe utover vanlig pensjonsalder.

– Den ene grunnen til at jeg er skeptisk til sekstimersdagen er at det ville innebære en betydelig reduksjon i arbeidstilbudet, med færre arbeidstimer i offentlig og privat sektor, mindre skatteinntekter og mindre muligheter til å finansiere velferdsgoder.

Vi møter ham på kontoret på Universitetet i Oslo. Fra 11. etasje ser han ned mot studenter som haster av sted med tunge ryggsekker. På pulten ligger heftet «Pengepolitisk rapport» fra Norges Bank.

– Den andre grunnen er de deler av arbeidsmarkedet der arbeidstiden i større grad blir bestemt av andre årsaker, som tidspress på jobben og arbeidstakerne egne ambisjoner. I mange jobber er det nå behov for betydelig overtid i perioder. Mange arbeidstakere jobber mye på grunn av interesse, faglige ambisjoner og hensyn til karriere. Skal grenser for overtid økes så det er mulig å jobbe like mye som nå? Mange arbeidstakere har pålagte oppgaver, og bestemmer så arbeidstiden selv. Skal oppgavene reduseres, som med mindre undervisningsplikt på universitet og høyskoler?

Et annet moment, påpeker han, er kostnadene for arbeidsgiverne ved å innføre en sekstimersdag.

– Kortere arbeidstid kan skape spenninger. Skal det gjennomføres med full lønnskompensasjon? Jeg vil tro at det ikke er mulig, fordi hverken næringslivet eller offentlig sektor vil tåle en slik økning i timelønnen.

– Hva med påstandene om at en sekstimersdag kan øke produktiviteten og redusere sykefraværet?

– Jeg er skeptisk til om sekstimersdagen er et egnet virkemiddel for dette. I de yrkene der folk blir slitne, er det heller andre tiltak som er bedre. Som det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet, hvor belastende arbeidet er og om det er rimelig sammenheng mellom oppgavene og tiden til rådighet. Dette er viktigere enn om du jobber seks eller åtte timer. I noen yrker med særlig belastning er det kortere arbeidstid. Så vil det også være en del arbeidstakere der åtte timer er for mye, av ulike grunner. Da er det en bedre løsning at disse jobber deltid.

Det ble ikke dokumentert at sekstimersdagen hadde en klar effekt på sykefraværet.
Merete Høgaas.

Framfor å innføre en generell sekstimersdag, er det bedre at partene i arbeidslivet finner gode løsninger, mener Holden.

– Det er bedre at noen jobber mer og andre mindre i de periodene i livet det passer for hver enkelt. Å lovregulere arbeidstiden til seks timer, tror jeg ikke er en god løsning.

– Hvilke følger kan en sekstimersdag ha for tilgangen på riktig kompetanse, som for eksempel i helsesektoren?

– Det er grunn til å tro at det ville blitt mindre tilgang på kompetanse, ikke minst i helsesektoren fordi det blir færre timer for de arbeidstakerne som jobber fulltid. Mange leger og kanskje også sykepleiere ville nok da valgt å ha flere jobber, men det er ingen god løsning.

Han legger nevene på pulten.

– Samlet ville det føre til at færre arbeidsoppgaver i helsesektoren blir løst. Det ville være uheldig, ikke minst fordi oppgavene i denne sektoren vil øke.

– Hvordan vurderer du forsøkene som er gjort med sekstimersdag, som hos TINE på Heimdal?

– Så vidt jeg har forstått kan TINEs forsøk illustrere noe av problemet: De opplevde at sekstimersdagen hadde en god effekt til å begynne med, men at det på lengre sikt ikke ble den gevinsten de hadde håpet på. Og når effekten forsvinner, er det bare kostnadene igjen.

Våren 2019 gjorde TINE en ny vurdering med sekstimersdag på Heimdal. De ansatte var godt fornøyd med ordningen, men det var en annen side: Sykefraværet, som først hadde gått betydelig ned, var tilbake på et høyt nivå. Og selskapet sto foran krevende tider. Kostnadene skulle reduseres med en milliard kroner innen 2021 og 400 årsverk nedbemannes. Merete Høgaas ble satt til å lede en arbeidsgruppe for å evaluere sekstimersdagen.

Når effekten forsvinner, er det bare kostnadene igjen.
Steinar Holden.

– Vi kom fram til at Heimdal hadde en høyere timepris og dyrere enkeltkostand på flere linjer. Det ble heller ikke dokumentert at sekstimersdagen hadde en klar effekt på sykefraværet. Utfra et økonomisk perspektiv, ble gruppen derfor enig om at arbeidstiden måtte endres, sier Høgaas.

Tillitsvalgte og ansatte argumenterte for at arbeidstiden kunne økes med en halvtime, og mente at det ville gi samme kostnad som å øke til full arbeidstid. Men til slutt ble det vedtatt å endre arbeidstiden til 7,5 time, som trer i kraft fra 1. september 2020.

– Det er ikke lett å fjerne en populær ordning når den først er innført. Men til slutt handlet det om økonomi. I dagens marked er vi ikke lenger like konkurransedyktige på pris, og vi må ta i bruk alle forbedringer. 

Det er ikke lett å fjerne en populær ordning når den først er innført, men til slutt handler det om økonomi.
Merete Høgaas.

I løpet av våren 2020 flytter hele administrasjonen og toppledelsen til TINEs lokaler på Kalbakken i Oslo øst, der det også produseres melk, rømme og yoghurt.

– Det er omorganiseringsprosjekter i mange avdelinger, både i produksjon og administrasjon. Så skal vi sette opp en ny arbeidsplan der vi må klare oss med færre ansatte, også på Heimdal.

Hun ser ned i notatene.

– For TINE handler ikke sekstimersdagen om det ideologiske. Det handler om vår konkurransekraft og hvorvidt vi har råd til å fortsette med sekstimersdagen. Det er det økonomiske totalbildet som avgjør alt.