Hverdagene på sykehus er travle nok for leger, sykepleiere og helsepersonell i en normalsituasjon, men denne dagen er en ekstremtilstand under oppseiling. De neste dagene og ukene skal pasienter flomme inn dørene på Oslo Universitetssykehus (OUS) og øke trykket på mange avdelinger.

– Vi kan ikke avlyse hjerteinfarkt, kreftsykdom og andre alvorlige sykdommer selv om det er korona-utbrudd, sier Øyvind Skraastad, leder for OUS' akuttklinikk.

Dagen etter vårt besøk skal det innføres besøksforbud på sykehusene for å begrense smittefaren, samtidig som skoler og barnehager stenges. Snart skal næringslivet permittere tusenvis av ansatte, Nav få hundretusener av dagpengesøknader og sykehusene presses til det ytterste – i uoverskuelig framtid. I frontlinjen står helsearbeidere som Skraastad og Rannem.

Vi kan ikke avlyse hjerteinfarkt, kreftsykdom og andre alvorlige sykdommer selv om det er koronautbrudd.
Øyvind Skraastad.

– Jeg tror vi er godt forberedt nå, men det verste krisescenariet kan vippe oss av pinnen. Vi kan havne i situasjoner der vi ikke klarer å ta hånd om pasientpågangen fordi vi ikke er nok folk. Og etter hvert må vi muligens prioritere rått mellom hvem som får respirator eller ikke.

Han puster tungt.

– Disse dagene viser for alvor hvilken trebent spagat vi står i. Vi skal balansere budsjett og samfunnsøkonomi opp mot pasientsikkerhet og arbeidsmiljøkrav. Når du jobber på sykehus, er det ingen tvil hvilket hensyn som veier tyngst i den trekanten.

Han ser på Rannem, som står ved siden av.

Vi skal balansere budsjett og samfunnsøkonomi opp mot pasientsikkerhet og arbeidstidsbestemmelsene.
Øyvind Skraastad.

– Det er hensynet til pasienten.

Allerede før korona-viruset sendte norske sykehus inn i kriseberedskap, var helseledere bekymret for bemanningssituasjonen. Det var vaktplaner med huller og turnuser som ikke gikk opp. Og noe av problemet, ifølge leger og sykepleiere, er at arbeidstidsbestemmelsene står i veien. Allerede i 2015 sa Skraastad til Dagsavisen at det «ikke er mulig å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet uten å bryte arbeidsmiljøloven flere tusen ganger i året».

– Det er et dilemma mellom loven og virkeligheten, sier Skraastad. Nå sitter han og Rannem på et møterom. Bak dem er et låst lager med smittevernutstyr. Lageret måtte låses etter at 600 munnbind og hansker ble stjålet en uke tidligere, trolig for å selges på svartebørsen.

– Pasientsikkerhetsloven plikter oss å gi forsvarlig og trygg medisinsk hjelp, og det skal balanseres mot andre lover som også veier tungt.

– Trumfer pasientsikkerheten over arbeidsmiljøloven?

– Til syvende og sist, ja. Den gir oss ikke en rett til å organisere ressursene så lovbruddene kan skje. Men med så mye personell som jobber ubekvem arbeidstid, er det nesten umulig ikke å ende opp med brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

– Hvis jeg skulle havne i retten og måtte forsvare meg mot brudd på loven, er det iallfall én anklage jeg ikke vil ha: At jeg ikke ga pasienten hjelp. Slik lovverket er lagt opp i dag, er den situasjonen helt reell, sier Rannem.
Telefonen ringer og Skraastad løper ut døren. Sånn er arbeidsdagen som leder av en akuttklinikk. Rannem forteller at legene og sykepleierne deler virkelighetsoppfatningen.

Oppmyking i arbeidstidsbestemmelsene ville gjort verden enklere for oss.
Sigrid Rannem.

– Arbeidsmiljøloven er også rettet mot dagarbeid, men på en akuttklinikk skjer ting brått og uventet. I løpet av en uke er det søndager klokken 07.00 vi har flest pasienter, men utfra turnusplanen er det da vi har minst folk på jobb. Det er fordi turnusen er lagt opp slik at den følger kravene som stilles fra fagforeningene om kun å jobbe hver tredje helg, forklarer hun.

I 2016 opprettet regjeringen Arbeidstidsutvalget som skulle se om dagens skift- og turnusordninger burde endres. Én av utvalgets anbefalinger var å lage bestemmelser som sikrer at arbeidsgiver kan ha siste ord når vaktplanene skulle settes opp. Rannem stiller seg bak mange av anbefalingene.

– Oppmyking i bestemmelsene ville gjort verden enklere for oss. At en sykepleier kan jobbe flere helger i strekk, er også et behov vi har. Vi har mange sykepleiere som pendler fra andre land, og når de først kommer vil de jobbe mest mulig, sier hun.

I dag er det begrensninger på hvor ofte en sykepleier kan jobbe helg, fordi noen fagforeninger stiller krav om mindre helgearbeid for å godkjenne arbeidsplanene.

– Det er en diskrepans mellom hvordan vi må planlegge arbeidstiden og hva som i praksis er mulig. Jeg kan sette opp folk til å jobbe fem dager i uken, men ikke en sjette dag. Selv om den ansatte ønsker å jobbe mer.

– Noen hevder at bedre planlegging og bedre bemanning er løsningen?

– Fra sykepleierhold er det hevdet at flere folk og flere på heltid løser alt. Men det gjør ikke det. Hvis jeg har mange flere på fulltid, vil det være flere enn jeg har bruk for på dagtid – men fremdeles for få på kvelder, netter og i helgene.

– Løsningen er en endring av arbeidstidsbestemmelsene?

– Ja, hvis vi kan styre dette mer selv, er det bedre. Det er for mange hindre for de som vil jobbe mer. Så er det selvsagt ett spørsmål: Vet de ansatte sitt eget beste? Kanskje ikke alltid, men vi må kunne stole på folk. Og som arbeidsgiver følger vi også med og vi har til syvende og sist ansvaret for at hver enkelt har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Fungerer det ikke, endrer vi heller arbeidstiden.

– Det er viktigere enn noen gang å få på plass bedre arbeidstidsordninger, og det har partene sentralt heldigvis bidratt med. Husk at også helsepersonell blir like syke som befolkningen for øvrig, og det gir et ytterligere press på arbeidsstyrken. Per nå anslås det at en tredjedel av nordmenn vil bli koronasmittet, og tall fra Kina og Italia viser at helsepersonell blir smittet enda mer.

En kort tenkepause følger.

– Da får vi et sykefravær på helsepersonell som kommer på toppen av en ekstrem pasientsituasjon. Jeg tror ikke vi vil slippe opp for maskiner eller gulvplass, men vi vil slippe opp for kvalifiserte folk.

Hun rister på hodet.

– Det skal sies at dialogen med de tillitsvalgte er positiv. Men du må bruke tid på dialogen, og det er et problem når du må snu deg raskt. Akkurat nå får vi inn 30–50 nye pasienter per dag, men snart vil det bli 30-50 nye intensivpasienter per dag. Det vil bli krevende.

Vi går ut i korridoren, der vi finner Skraastad i passiar med to andre leger.

– Under svineinfluensautbruddet for vel ti år siden, hadde vi New Zealand som observasjonspunkt, sier Skraastad.

Han har armene i kors og et alvorlig blikk.

– De likner oss i hvordan de finansierer og strukturerer helsevesenet, og vi lærte av deres erfaringer. Men korona-viruset har kommet så tett og raskt på oss, og vi har ingen vi kan lære av.

Han ser på Rannem med at urolig blikk.

– Derfor kjenner vi alt på pulsen nå, både arbeidstid og arbeidspress. Vi har trent på krisesituasjoner, men virkeligheten er alltid en annen. Og den møter vi nå.