Et stramt arbeidsmarked utfordrer frontfagsmodellen. På Akademikernes arrangement «Kampen om talentene» pekte Anne Turid Wikdahl på at modellen gjennom flere tiår har bidratt til moderat lønnsvekst og små lønnsforskjeller i Norge. – Ansatte i offentlig sektor har nytt godt av dette systemet, ved at de har fått samme lønnsvekst som privat sektor, uten at det er stilt samme krav om produktivitetsvekst, sa Wikdahl.

Se opptak av hele debatten her: 

Dagens arbeidsmarked er stramt, og over 80 prosent av Spekters medlemmer melder om utfordringer med å rekruttere. Forslag om å heve lønnen betydelig i offentlig sektor for å tiltrekke arbeidskraft kommer stadig opp, men Wikdahl advarte mot konsekvensene:

– Det skaper ikke flere folk, men driver opp lønnspresset og kan få store økonomiske følger, sa hun. Beregninger fra SSB viser at ti prosent høyere lønn for helsepersonell ville kreve enten dobling av momsen eller 20 prosentenheter høyere arbeidsgiveravgift. Det kan igjen føre til prisvekst, lavere kjøpekraft og økte renter.

– Samtidig forutsetter dette at ingen andre grupper krever tilsvarende lønnsvekst. Det er det vanskelig å se for seg i dagens arbeidsmarked, sa Wikdahl.

Wikdahl understreket at det også er mulig å øke arbeidstilbudet. – I dag står 700 000 i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Noen av disse har valgt feil utdanning, mens andre har falt ut av videregående skole. Noen har falt ut av helsemessige årsaker. Det finnes derfor ikke ett svar for å øke arbeidstilbudet. Utdanningspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken må spille sammen, sa Wikdahl.

Hun pekte videre på at det i dag ligger høy risiko for arbeidsgiver i å ansette arbeidstakere som er i randsonen av arbeidslivet. – Det er ikke likegyldig hvilke politiske valg man tar. Det er på høy tid å se om arbeidsmiljøloven kan justeres slik at flere får lettere inngang til arbeidslivet enn i dag, sa Wikdahl.

Se opptak av hele debatten her: