– Hvis vi skal gjøre endringer i finansieringen av sykelønnen trenger vi et solid kunnskapsgrunnlag, sier Anne-Kari Bratten. – Vi trenger en grundig utredning av konsekvensene av de ulike forslagene til endring.

Det mente også Sysselsettingsutvalget, da de la frem sin rapport i 2021. Flertallet i utvalget foreslo å utrede en endring som gir arbeidsgiver ansvar for en større andel av kostnadene for langtidsfraværet, mot at staten tok en større andel for korttidsfraværet.  

I Dagens Næringsliv i forrige uke tok to medlemmer i utvalget, forskerne Steinar Holden og Knut Røed til orde for å gjennomføre endringen uten ytterligere utredninger først. Hensikten skal være å gi arbeidsgiver økonomiske insentiver til å få medarbeiderne raskere tilbake i jobb. Men det bygger på et sviktende premiss, ifølge Bratten.

Arbeidsgiverne har allerede økonomiske insentiver

– Arbeidsgiverne har allerede økonomiske insentiver til å få folk tilbake på jobb. Spektermedlemmene melder at kostnaden for en langtidssykmeldt ligger på omtrent 50 prosent av lønnen når man regner inn kostnader til vikarer, tap av produktivitet og sykefraværsoppfølging, sier Bratten.

– Samtidig melder mer enn 70% av de sykmeldte at langtidsfraværet skyldes forhold utenfor arbeidsplassen. Mye av økningen i langtidsfraværet skyldes dessuten psykiske lidelser, som ifølge NAV blant annet kan skyldes uro for dyrtid, klima, krig eller andre forhold. Det er ikke dokumentert hvorvidt arbeidsgiver har tilstrekkelige  virkemidler til å redusere denne typen fravær, fortsetter hun.

Dessuten gjør arbeidsgiverne mye allerede, forteller hun.

– Spektermedlemmene kan fortelle at om lag 20 prosent av de ansatte har en eller annen form for tilrettelegging av enten arbeidstid eller arbeidsoppgaver. Det stemmer altså ikke at arbeidsgiverne ikke tilrettelegger for å redusere langtidsfravær, sier Bratten

Økt arbeidsgiverfinansiering kan hindre likestillingen og arbeidet med å inkludere flere i arbeidslivet

Derimot tror Bratten en økning i arbeidsgivernes andel kan hindre likestillingen i arbeidslivet. Spekter organiserer virksomheter som i stor grad har offentlig tilknytning, deriblant sykehusene. Mange av virksomhetene er kvinnedominerte arbeidsplasser.

– Kvinner har 60–80 prosent høyere fravær enn menn, uansett bransje, yrke eller utdanning. I dag vet vi for lite om hva det skyldes. Inntil vi vet mer kan vi ikke ha en sykelønnsordning som gjør at arbeidsgivere tenker seg om en ekstra gang før de ansetter kvinner, sier Bratten.

Det har lenge også vært et politisk mål å inkludere flest mulig i arbeidslivet, også grupper med høyere sykefraværsrisiko. – En endring i sykelønnsordningen som gjør at arbeidsgiver samlet sett må betale enda mer av sykefraværet enn i dag, må ikke lede til at det viktige inkluderingsarbeidet bremser opp.

Denne høsten skal IA-avtalen reforhandles. Bratten ønsker seg en ny IA-avtale som er mer offensiv enn dagens.

– Vi har et stort arbeidskraftbehov. 8 av 10 av Spekters medlemmer sliter allerede med å få tak i arbeidskraft. Nesten 1 av 5 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet med en helserelatert trygdeytelse. Sykefraværet er langt høyere enn i de andre nordiske landene. Vi trenger et mer mobiliserende arbeidsliv, sier Bratten.