Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, i Dagens Næringsliv 1. september 2024 (Teksten er også gjengitt under).

I DN 29.08 hevder Knut Røed og Steinar Holden at det finnes nok kunnskap i Sysselsettingsutvalgets rapport (2021) til å endre sykelønnsordningen. Det står i motstrid til hva flertallet i utvalget, inkludert både Røed, Holden og Spekter, la til grunn da vi foreslo å utrede endringer i sykelønnsmodellen. Røed og Holden ser nå altså bort fra sitt eget utredningsforslag, og vil skjære igjennom og pålegge arbeidsgiverne å betale 20 prosent av langtidsfraværet mot at staten betaler mer av korttidsfraværet.

Røed og Holden tar også feil når de skriver at Spekter sier nei til modellen. Vi sier verken ja eller nei – vi ønsker en grundig utredning om alternative endringers effekt på sykefraværet.

Ifølge NAVs ferskeste sykefraværsanalyse, oppgir flere at de er langtidssykemeldt på grunn av omsorg for pårørende, sorg ved dødsfall eller vanskeligheter ved samlivsbrudd, enn grunnet arbeidsmiljø eller press/stress på jobben. Hvor sannsynlig er det at sykefraværet går ned hvis arbeidsgiver betaler mer av langtidsfraværet, når over 70% melder at langtidsfraværet deres skyldes forhold utenfor arbeidsplassen?   

Den siste tiden har også sykdomsbildet endret seg. Psykiske lidelser utgjør nå 43 prosent av økningen i fraværet, ifølge NAV.  Forhold på arbeidsplassen trekkes IKKE fram som årsak, men at dette kan knyttes til uro for krig, klima, dyrtid, prestasjonspress, bruk av sosiale medier. Dette er ifølge NAV bare mulige årsaker – altså ikke dokumentert. Det er ikke utredet om arbeidsgiver har virkemidler for å redusere de ansattes bekymringer for internasjonale konflikter eller rentenivået.

Spekter mener forslaget om å endre sykelønnsordningen bygger på en del feil premisser. Røed og Holden viser til at arbeidsgiver må gis sterkere økonomiske incentiver, og bygger dermed opp under en vanlig myte om at «arbeidsgiver trenger ikke å gjøre så mye for de langtidssykmeldte, siden NAV tar regningen». Dette stemmer ikke. Spektermedlemmene melder at kostnaden for en langtidssykmeldt ligger på omtrent 50 prosent av lønnen selv om NAV overtar sykelønnsansvaret etter 16 dager. Kostnader til vikarer, tap av produktivitet når viktig kompetanse er borte og sykefraværsoppfølging inngår i dette. NAV dekker heller ikke full sykelønn (kun opp til 6G), og arbeidsgivere med tariffavtaler dekker ofte resten slik at sykmeldte får full lønn. 

Økonomiske insentiver finnes altså allerede. Det samme gjør arbeidskraftinsentivene. 80 prosent av Spekters toppledere sier at de har et udekket arbeidskraftsbehov i virksomheten, og 2/3 mener mangel på kompetanse er et betydelig problem. Ingen vil vel heller ha medarbeidere på langtidssykmelding framfor på jobb! Heldigvis er 80 prosent av de langtidssykemeldte tilbake i jobb etter tre måneder, og arbeidsgiverne nedlegger betydelig innsats for å bidra. Spektermedlemmene melder at om lag 20 prosent av de ansatte nå har en eller annen form for tilrettelegging av enten arbeidstid eller arbeidsoppgaver. Det stemmer altså ikke at arbeidsgiverne ikke tilrettelegger for å redusere langtidsfravær.

For øvrig vet vi ikke om sykelønnsendringen vil gi utilsiktede konsekvenser, blant annet for likestilling og inkludering. Kvinner har 60-80 prosent høyere sykefravær enn menn, uten at vi vet fullt ut hvorfor. Den foreslåtte sykelønnendringen, vil kunne medføre lavere kostnader for mannsdominerte bedrifter og høyere for kvinnedominerte. I tillegg står over 600000 utenfor arbeidslivet, og det er økning i unge uføre. 12000 ungdommer i hvert årskull i Norge fullfører ikke videregående opplæring. Øker bedriftenes kostnad for langtidsfravær, vil det kunne bli vanskeligere for de med høy fraværsrisiko å komme inn i arbeidslivet.

Det er heller ikke utredet hvilke økonomiske, personellmessige, administrative og teknologiske konsekvenser en omlegging vil gi for NAV og virksomhetenes sykefraværsoppfølging.

Kanskje vil en omlegging der staten dekker mer av korttidsfraværet og arbeidsgiverne mer av langtidsfraværet, føre til at NAVs kostnader samlet går ned, men om det reduserer sykefraværet, vet vi ikke.

Jeg tror det er lurt at vi er åpne for alle tiltak som kan redusere sykefraværet, men vi må utrede konsekvenser av tiltak før vi iverksetter, ikke minst når endringene vi diskuterer dreier seg om noe så viktig som inntektssikringsordninger, kjønnslikestilling og inkludering. Denne berømte babyen må ikke kastes ut med badevannet.