​​​​​​​Eventuelle endringer i sykelønnsordningen må få ned langtidsfraværet og svare på de store endringene i sykefraværsmønsteret

– Debatten må være kunnskapsbasert. Da må alle som deltar i debatten og som har som mål å få ned sykefraværet sette sine gamle kjepphester på stallen, sier Bratten.

– Vi ser klart flere tilfeller av sykefravær knyttet til lettere psykiske lidelser, med en bekymringsfull økning etter pandemien, særlig blant unge som kan stå i fare for å havne permanent utenfor arbeidsmarkedet, sier Bratten.

Sjeflege Marit Hermansen i NAV har i debatten minnet om at sykemelding ikke alltid er det beste tiltaket når man får reaksjoner knyttet til livshendelser.

– Spekter er enig i at å gå på jobb og oppleve fellesskap ofte er den beste medisin når man har slike reaksjoner. Dette må være en viktig premiss i sykelønnsdebatten også.

Karensdager løser ikke hovedproblemet

Spekter mener også at eventuelle endringer i sykelønnsordningen ikke må påføre arbeidsgiverne større økonomiske forpliktelser enn de allerede har i dag. Konsekvensene av eventuelle endringer må utredes grundig.

Spekter mener karensdag er et lite egnet virkemiddel når hovedutfordringen ligger i langtidsfraværet. – En karensdag vil også slå skjevt ut, og særlig ramme arbeidstakere med begrenset mulighet til å jobbe hjemmefra. Det vil derfor gi uheldige sosiale forskjeller, understreker Bratten.

IA-avtalen

I forhandlingene om en eventuell ny IA-avtale mener Spekter også at rollen til fastleger og andre som sykemelder, må diskuteres. Spekter mener også at den sykemeldtes medvirkningsplikt, for eksempel ved å bidra med kunnskap om hvordan arbeidet kan tilrettelegges, må styrkes.

Når sykefraværet øker, kan det være lett å mene at IA-avtalen ikke har noen hensikt. Det er ikke Brattens oppfatning. Hun mener avtalen har fått et ufortjent dårlig rykte, og minner om at avtalen bidro til å holde sykefraværet stabilt i flere år frem til pandemien.

Helhetlig vurdering av Sysselsettingsutvalgets forslag

Spekter mener det beste utgangspunktet for å redusere sykefraværet finnes i Sysselsettingsutvalgets rapport fra 2021. Utvalget hadde en rekke ulike forslag, blant annet om å synliggjøre og forsterke sykmeldtes medvirkningsplikt, samt å styrke samspillet mellom NAV, arbeidsgiver og sykmelder i oppfølgingen av sykmeldte.

Samtidig er Bratten skeptisk til å hente ut enkeltelementer fra Sysselsettingsutvalgets rapport, slik som forslaget om å gi arbeidsgiverne større finansieringsansvar for langtidsfraværet. Utvalgets flertall, som Spekter var en del av, la vekt på «at forslagene ikke må vurderes enkeltvis, men som en helhet». Denne helhetlige vurderingen må være en del av det videre arbeidet, ifølge Bratten.

– 70 prosent av de langtidssykmeldte sier at fraværet skyldes forhold utenfor arbeidsplassen. NAV peker på at mye av økningen i langtidsfraværet kan knyttes til uro og bekymring for klima, krig og dyrtid. Det er uklokt å pålegge arbeidsgiverne økte kostnader for dette fraværet når det ikke er klart hvilke verktøy de har for å redusere det, sier hun.

Vil styrke bransjeprogrammene

Et virkemiddel som kom inn i IA-avtalen i 2019 er bransjeprogram. Syv bransjer ble valgt ut. Deloittes evaluering av bransjeprogrammene kom i desember i fjor, og oppsummerte med at «bransjeprogram er et egnet virkemiddel for å bidra til å oppnå målene og ambisjonene i IA-avtalen». Rapporten peker også på at alle bransjeprogrammene har eksempler på tiltak med gode resultater.

Gjennom bransjetilpasninger sikrer man at tiltakene blir mer behovsbaserte og faktabaserte. Når bransjeprogrammene i tillegg legger vekt på at tiltakene skal være forebyggende, systematiske og målrettede, så blir programmene et riktig verktøy for virksomhetene.

– Den nye IA-avtalen bør gjøre mer av det vi vet fungerer. Derfor bør bransjeprogrammene styrkes, og også etableres i flere bransjer enn i dag, sier Bratten.