Behovet for omstilling var ett av tre områder Bratten la vekt på i sin innledning til frokostmøtet. I en ny kartlegging sier nesten åtte av ti Spekter-virksomheter at den økonomiske situasjonen øker behovet for omstilling av virksomheten. Halvparten sier de må holde ledige stillinger ubesatt. En fjerdedel sier de må nedbemanne.

– Statsbudsjettet betyr at omstillingstempoet i mange av Spekters virksomheter må økes ytterligere, sa Bratten.

Hun pekte på at kultursektoren fortsatt sliter med ettervirkningen av ABE-reformen, at statsbudsjettet ikke kompenserer sykehusene fullt ut for demografiske endringer, og at den foreslåtte vedlikeholdssatsingen på jernbanen langt fra er nok til å ta igjen etterslepet.

Bratten mener nøkkelen til å lykkes med omstilling er klare prioriteringer fra myndighetene og mest mulig langsiktighet og forutsigbarhet i rammebetingelsene.

– Lederne i Spekters medlemsvirksomheter har svart belte i omstilling. Men hvis politikerne skaper inntrykk av at alt skal fortsette som før, blir det vanskeligere å drive denne typen omstillingsarbeid videre, sa Bratten, som oppfordret politikerne til å være ærlige om konsekvensene av budsjettet de vedtar.

Høy pris for utenforskap

Også i år økes kostnadene som følger av utenforskapet i norsk arbeidsliv. Dette var det andre av de tre områdene Anne-Kari Bratten la vekt på. For 2026 er økningen i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og sykepenger til sammen på over 17 milliarder kroner fra 2025.

– Dette er kostnader for samfunnet, og for den enkelte som havner utenfor arbeidslivet, som ikke er bærekraftige, sa Bratten. – I tillegg er mangelen på arbeidskraft nå så stort at det hemmer innovasjon og omstilling.

I løpet av de neste ti årene kan det være behov for 55.000 flere sysselsatte innen helse og omsorg. Allerede fra 2030 vil trolig det økte behovet i denne sektoren overstige veksten i arbeidsstyrken.

– Derfor mener jeg styrking i arbeidslinjen må være en av de viktigste sakene både i politikken og i arbeidslivet, sa hun.

Oljepengebruk kan gå ut over omstillingsviljen i politikken

Et tredje punkt Bratten tok opp var den økende oljepengebruken. I høstens forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å bruke godt over 100 milliarder kroner mer enn ved forrige korsvei. Regjeringen legger nå opp til at mer enn 25 % av utgiftene neste år blir finansiert gjennom avkastningen fra Oljefondet.

– År for år er statsbudsjettene blitt smurt med stadig flere milliarder fra avkastningen fra oljefondet, uavhengig av hvilke partier som har sittet i regjering, sa Bratten, som frykter at dette går ut over omstillingsviljen i politikken. 

– Noen av politikerne kan jo bli fristet til å spørre; Hvorfor skal vi ta ansvar for strammere prioriteringer på vår vakt, når vi kan bruke mer av oljepengene, sa hun.

Brattens innledning ble fulgt av en debatt mellom Maria Aasen-Svensrud (Ap), Bjørn Arild Gram (Sp), Marthe Hammer (SV) og Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP), i tillegg til en analyse fra Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, og kommentarer fra Veslemøy Østrem, sjefredaktør i Altinget, og Eirik Mosveen, politisk redaktør i Avisa Oslo.

Du kan se hele frokostmøtet her: