Ruter og Spekter sto i fellesskap bak arrangementet «Hvordan kan norsk offentlig sektor kapitalisere på sine digitale løsninger?», som stilte spørsmål om hvorfor Norge sjelden lykkes med å eksportere sine digitale offentlige tjenester til et internasjonalt marked. Reitan Jenssen og andre virksomhetsledere fikk utfordre et politisk panel der bl.a. digitaliseringsminister Karianne Tung deltok.

– Insentivene må komme fra de folkevalgte

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, innledet ved å trekke frem hvordan Norge har lyktes med å digitalisere alt fra selvangivelsen til helse- og transporttjenester. Hun løftet særlig frem Ruters utvikling av egne, digitale løsninger.

– Ruter er så langt fremme i bruk av egne data at jeg kan se i appen hvor full bussen er, og så kan jeg selv bestemme om jeg heller vil ta neste buss noen minutter senere hvis jeg skulle ha behov for litt mer armslag akkurat den morgenen, sa Bratten.

Digitaliseringen i offentlige virksomheter gir både bedre kvalitet og mer effektiv kontakt mellom innbyggerne og det offentlige, fortalte hun. Men det at vi har lyktes betyr ikke at vi kan hvile på våre laurbær. – Tvert imot betyr det at vi må bruke fortrinnene vi har til å øke innovasjonstakten ytterligere og til å kapitalisere mer på de løsningene vi utvikler, sa hun.

– Jeg er optimistisk på vegne av den innovasjonsevnen vi ser i norske offentlige virksomheter. Men det er ingen grunn til å tro at vi er i mål. Insentivene, styringssignalene, eierdialogene, virkemidlene og ryggdekningen må komme fra våre folkevalgte, sa Bratten.

Innovasjon kan finansiere velferd

Bernt Reitan Jenssen viste til at det har vært interesse fra utenlandske aktører for å kjøpe Ruters teknologiske løsninger, men at de hindres av dagens reguleringer.

– EU-regelverket sier at alt det offentlige betaler for er statsstøttet. Men våre franske kolleger er en stor eksportør av kompetanse og teknologi. De har altså funnet en vei gjennom dette regelverket. Og vi har kunder som vil kjøpe våre løsninger, fortalte han.

– Det er ingen motsetning mot å skape gode offentlige tjenester og et godt offentlig-privat samarbeid. Det jeg snakker om er «offentlig-privat samarbeid 2.0». De verdiene som det offentlige genererer, kan gi inntekter til det offentlige, og  være en bidragsyter til privat sektor om vi etterspør innovasjon og organiserer dette smartere, sa Reitan Jenssen.

Innovasjon som særskilt oppdrag

Rune Simensen, direktør for teknologi og digitalisering i Helse Sør-Øst, løftet frem betydningen av innovasjonspartnerskap med næringslivet. Samtidig mente også han at det finnes barrierer for innovasjon i dagens regelverk. – Vi må våge å ta litt risiko, men vi trenger backing fra politikerne, sa Simensen. Han var en av flere som løftet frem at offentlige virksomheters frykt for å gjøre feil kan hemme innovasjonen, og mente det kunne være hensiktsmessig om de regionale helseforetakene fikk innovasjon som et særskilt oppdrag fra regjeringen.

Eva Camerer, divisjonsdirektør for eksport i Innovasjon Norge, pekte på at mye av den digitale kompetansen ligger i næringslivet, og at samarbeidet mellom offentlige og private virksomheter kunne by på utfordringer. – Mange bedrifter opplever at det er vanskelig å ha det offentlige som kunde, sa hun, og viste til at Innovasjon Norge tidligere har hatt et program for innovasjonspartnerskap, som særlig var vellykket innen helsesektoren.

Kristine Aasen, kommunikasjonsdirektør i Brønnøysundregistrene, viste til at den digitale innovasjonen ikke bare har et potensiale for å øke inntekter, men også for å redusere utgifter for offentlige virksomheter. Hun etterlyste mer samordning av offentlig innovasjon slik at ulike offentlige aktører ikke blir sittende hver for seg og utvikle liknende løsninger.

Politikerne splittet om eksport

Blant politikerne var det ulike syn på om offentlig sektor skal tjene penger på eksport av teknologi. – Er det offentlig sektors fremste oppgave å tjene penger på eksport? Jeg er ikke sikker på det, men vi kan ta en rolle i å dele løsningene med andre, sa digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Terje Søviknes (Frp) og Heidi Nordby Lunde (H) var mer åpne for kommersialisering, så lenge det ikke fortrenger privat innovasjon. Likevel var det stor enighet om at samarbeid og spredning av vellykkede løsninger må bli bedre.