Usikkerhet i både norsk økonomi og verdensøkonomien danner et urolig bakteppe når vi nå er på vei inn i årets lønnsoppgjør.  Hvordan prisvekst, rentenivå og kronekurs vil påvirkes av den geopolitiske usikre situasjonen, er vanskelig å forutsi. Da forslaget til statsbudsjett ble lagt frem i oktober, anslo regjeringen at prisveksten i år ville bli på 2 prosent. Under et halvt år senere har SSB og Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslått prisveksten til å bli betydelig høyere, nemlig 3,2 prosent. Norges Bank har gått fra å signalisere lavere renter til å signalisere økte renter.

Jeg har derfor stor respekt for at frontfagspartene Norsk Industri og Fellesforbundet i år står foran en ekstra krevende oppgave. I meklingen, som har frist ved midnatt natt til søndag 12. april, skal de komme frem til en økonomisk ramme for lønnsveksten som både er bærekraftig for konkurransatt industri og som skal danne norm for de etterfølgende lønnsoppgjørene i andre sektorer. Spekter ønsker lykke til med innspurten, og har tillit til at NHO i forståelse med LO etter meklingen vil kommunisere en ramme som er ansvarlig og troverdig.

Dersom frontfagsmodellen skal være en modell for lønnsdannelsen i Norge må resten av arbeidslivet følge opp at frontfagsrammen blir normdannende også i andre sektorer. Og la det ikke være noen tvil, Spekter kommer også i år til å legge frontfagsresultatet til grunn i lønnsoppgjøret i vårt tariffområde. Lønnsvekst i tråd med hva konkurranseutsatt industri tåler for å opprettholde lønnsomhet og konkurransekraft, gagner Norge godt og har gjort det over lang tid. I år med stor uforutsigbarhet og bevegelse i det økonomiske grunnlaget, er det allikevel grunn til å utvise ekstra moderasjon.

Mange av Spekters medlemsvirksomheter er helt eller delvis finansiert over offentlige budsjetter. For disse ble det lagt til grunn for årets tilskudd en lønnsvekst på 4 prosent, og en prisvekst på 2 prosent. Nå må vi legge til grunn at prisveksten i 2026 blir betydelig høyere enn det, jf. siste anslag fra SSB og TBU på 3,2 prosent for 2026.

Dette vil alene medføre et omstillingsbehov for de virksomhetene som får hele eller deler av inntekten sine gjennom tilskudd eller bevilgninger. I tillegg vil all lønnsvekst over 4 prosent innebære ytterligere behov for innsparinger. For eksempel innebærer 0,1 prosent mer i lønnstillegg, en vekst som kan fremstå ganske liten og tilforlatelig, hele 130 millioner i økte kostnader for norske sykehus.

Fagforeningene forventer reallønnsvekst, altså at den gjennomsnittlige lønnsveksten skal være høyere enn prisveksten. De fleste mener at det er grunnlag for reallønnsvekst i årets oppgjør, men når forventet prisvekst har økt slik den har gjort, og virksomhetene dermed påføres økte kostnader, så bør det ikke være slik at lønningene skal økes tilsvarende for at reallønnsveksten skal være den samme. Det er lite bærekraftig både for de som opererer i markeder og for mange av de virksomhetene som fikk hele eller deler av sin finansiering fastsatt i offentlige budsjetter i fjor høst.

Så gjenstår det å se hva frontfagsresultatet blir. Spekters forhandlinger starter deretter på onsdag.