Krig og uro gir økt prisvekstanslag
Lønnsoppgjøret

– Forventning om økt prisvekst medfører ikke automatisk høyere ramme i lønnsoppgjøret som snart starter, sier Spekters sjeføkonom Stein Gjerding etter at Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) i dag økte anslaget for forventet prisvekst i 2026 fra 3,0 prosent til 3,2 prosent.
Det er dette prisvekstanslaget som vil bli lagt til grunn i årets lønnsoppgjør.
- Det er først og fremst de økonomiske utsiktene som følge av krigshandlingene i Midtøsten som er bakgrunnen for økningen, sier sjeføkonom i Spekter Stein Gjerding.
Oljeprisen er økt betydelig, og det må også forventes økt prisvekst på alle importvarer. Selv om norske kroner har styrket seg, er dette ikke tilstrekkelig til å oppveie denne effekten.
Hvilke konsekvenser gir dette for lønnsoppgjøret?
Når det gjelder rammen for årets lønnsoppgjør vil den bli fastsatt av NHO i forståelse med LO etter at de konkurranseutsatte bedriftene (frontfaget) er ferdig med sine forhandlinger.
- Jeg kan ikke se at økt prisvekstanslag gir gode argumenter for å øke rammen i årets oppgjør. Her er det bedriftenes konkurranseevne som vil være avgjørende, og den er jo ikke bedret gjennom det vi nå ser, sier Gjerding.
De sentrale forhandlingene i Spekter er planlagt å starte opp 15. april. Deretter vil det bli gjennomført lokale forhandlinger og sentrale forhandlinger for sykehusene.
- I Spekter vil frontfagsresultatet bli lagt til grunn som norm for forhandlingene som skal gjennomføres. Hvordan Norsk Industri (NHO) og Fellesforbundet (LO) vil forstå den økonomiske situasjonen og hva bedriftene som konkurrerer med utlandet vil tåle av lønnsvekst, blir derfor svært viktig også for forhandlingene i både Spekter og andre forhandlingsområder, sier Gjerding.
Viktig å se lønnsvekst over tid
Gjerding understreker at det er viktig at NHO og LO fastsetter en realistisk ramme for lønnsveksten, og at denne følges opp i resten av arbeidslivet.
I fjor endte gjennomsnittlig årslønnsvekst for de store forhandlingsområdene, der blant andre Spekter, NHO, KS og Staten inngår, på 4,8 prosent. Offentlig sektor sett under ett (staten, kommunene og sykehusene) hadde en lønnsvekst på 4,6 prosent. Samtidig ble lønnsveksten i industrien samlet anslått til 5,1 prosent.
- Det er viktig at vi ikke bedømmer lønnsvekst ut fra ett og ett år, men vurderer frontfagets norm over tid. Ser vi på de siste ti årene samlet, viser tallene at rammen som er kommunisert etter frontfagsoppgjørene har vært fulgt opp, sier Gjerding.
I perioden 2014-2025 var den anslåtte normen fra frontfaget i gjennomsnitt 3,3 prosent per år, og resultatene i de ulike områdene ligger mellom 3,3 og 3,7 prosent per år i snitt. Offentlig sektor hadde i denne perioden enn noe bedre lønnsutvikling enn frontfaget.
Lønnsvekst i ulike områder i perioden 2014 – 2025