Lønnsoppgjørene i Spekter pågår nå i den enkelte bedrift/virksomhet etter at Spekter denne uken ble enig med samtlige hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden i de innledende sentrale forhandlingene i årets hovedoppgjør. Foreløpig er det ikke avtalt noen lønnstillegg for ansatte i Spekters medlemsvirksomheter, med unntak av for de LO- og YS-organiserte. Det er enighet om at de får det samme sentrale generelle tillegget som det som ble resultatet i det såkalte frontfaget, altså forhandlingene for konkurranseutsatt industri, på kr. 12 675 med virkning fra 1. april 2026. Forhandlingene for sykehusene starter i mai.

Den geopolitiske situasjonen påvirker den åpne norske økonomien i betydelig grad.  Mange virksomheter står allerede i utgangspunktet overfor store omstillingsbehov grunnet både økte priser og høy usikkerhet i både internasjonal og norsk økonomi. Mange av Spektermedlemmene er dessuten helt eller delvis tilskudd- og bevilgningsfinansiert, og disse tilskuddene/bevilgningene har lagt til grunn en prisvekst på 2,2 prosent og lønnsvekst på 4 prosent. 

Disse forutsetningene er som kjent betydelig endret. Normen fra frontfaget er en lønnsvekst på 4,4 prosent, og for forhandlingene i lønnsoppgjøret legges prisvektstanslaget fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) på 3,2 prosent til grunn. Lønnsoppgjør på frontfagsrammen på 4,4 prosent vil innebære behov for omstillinger og andre kostnadsreduserende tiltak for å opprettholde økonomisk balanse.

Samlet sett må lønnsveksten i Norge i 2026 bli lavere enn den ble i 2025, da lønnsveksten endte på 4,9 prosent. Vi som forhandler har et vesentlig ansvar for å bidra til dette, gjennom at vi nå avtaler lønnsoppgjør som ikke også fører til at vinningen går opp i spinningen gjennom prisøkninger og enda høyere rentenivå.

Arbeidsmarked og lønnsoppgjør- besvergelser og realiteter

Samtidig er det ikke tvil om at mange virksomheter står overfor kraftige dilemmaer, der man på den ene siden må finne kostnadsbesparende tiltak for å kunne drive økonomisk bærekraftig og på den andre siden at andre mangler arbeidskraft. Det er lett å sitte i Oslo og i offentlige utvalg å mene i makro at t at lønnstiltak for å forflytte arbeidskraft ikke er løsningen når hele arbeidslivet mangler folk.

Dette er et ikke ubetydelig dilemma i inntektspolitikken for tiden. Jeg mener at den såkalte «alles kamp mot alle» om arbeidskraften er en øvelse vi må unngå. Vi må heller prøve å løse utfordringene med andre tiltak, og både politikken og partene må jobbe med både tilbuds- og etterspørselssiden når det gjelder arbeidskraftsbehovet.

I lønnsoppgjør må partene både sentralt og lokalt arbeide med tariffavtaleutvikling slik at avtalene understøtter effektiv drift samtidig som vern av fritid og vernehensyn ivaretas. Normen fra frontfaget er nettopp en norm, ikke en fasit. Det er lett å si, vanskeligere å få til, viser det seg.

Mange virksomheter er heldigvis allerede godt i gang med å utvikle andre måter å løse arbeidsoppgaver på. I en undersøkelse Opinion har gjennomført for Spekter, sier for eksempel over halvparten av norske toppledere, uavhengig av sektor, at de har endret oppgaveløsningen til mer digitalisering/automatisering. I over 80 prosent av Spekters medlemsvirksomheter har dessuten internt utviklingsarbeid ført til endringer det siste året, ifølge Høyskolen Kristiania i en undersøkelse for Spekter.

Tariffavtalene kan være viktige omstillingsredskap

I disse forhandlingstider er det derfor viktig å minne om at tariffavtalen er et viktig redskap for endring og omstilling. Det man blir enig om at skal stå i tariffavtalene, har stor betydning for hvordan driften i den enkelte virksomhet kan innrettes. Spekters forhandlingsmodell er bygget på forutsetningen om at man finner de aller beste løsningene lokalt mellom tillitsvalgte og ledere i den enkelte virksomhet. De vet best hva som er de største utfordringene, de ulike mulighetene og de beste løsningene for virksomheten og medarbeiderne. Derfor forhandles hoveddelen av tariffavtalene i Spekter lokalt, slik at de kan være best mulig tilpasset forholdene i den enkelte virksomhet. (For sykehusene er det flere elementer som avtales sentralt).

I år som det er hovedoppgjør, kan det forhandles om alt innholdet i tariffavtalene, ikke bare om lønnstillegg. Jeg vil oppfordre de lokale partene som nå er i gang med forhandlinger i Spekters medlemsvirksomheter om å sammen gjennomgå sine tariffavtaler og vurdere om det er bestemmelser der som kanskje ikke er helt tilpasset dagens virkelighet, og om det er noe som bør endres for å fremme produktivitet og smidig drift. Kanskje kan det være elementer i avtalene som er modne for revisjon.

«It takes two to tango”, som det heter, og i tariffsammenheng har vi ingen avtale før partene er omforente. Heldigvis har vi gode tradisjoner for tillitsfulle og konstruktive forhandlinger både lokalt og sentralt i Spekterområdet. De neste ukene skal mange hundre overenskomster revideres i Spekter – jeg ønsker oss alle lykke til!