Av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter

I Norge har vi valg den såkalte frontfagsmodellen for lønnsdannelsen. Den innebærer at konkurranseutsatt industri (NHO/Norsk industri og LO/Fellesforbundet) forhandler først og kommuniserer en norm for lønnsvekst som resten av arbeidslivet, inkludert Spekter, legger til grunn for våre lønnsoppgjør.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Da forhandles det kun om eventuelle lønnstillegg, og ikke om andre bestemmelser i tariffavtalene. NHO og LO klarte ikke å bli enige i forhandlinger, og på vanlig vis går da oppgjøret til mekling. Først etter at meklingen er over, vet vi hva den såkalte ramma blir, dersom det da ikke først blir en streik i private bedrifter i LO/NHO-området. Fristen for meklingen er ved midnatt 1. april. Også i Spekter er det brudd i forhandlingene for VY Buss. Meklingen mellom Spekter og LO/YS finner sted samtidig som meklingen mellom LO og NHO, og har også frist ved midnatt 1. april.

Hvor stor er egentlig «faren for storstreik»?

I Dagens Næringsliv for et års tiden skrev jeg om «Norske lønnsoppgjør i 12 akter». Vi har nå kommet til akt 8: Mediene melder om fare for storstreik. Etter at det ble kjent at frontfagsoppgjøret går til mekling, følger media oppskriftsmessig opp med krigsoverskrifter om streikefare De overser det faktum at det egentlig hadde vært mer oppsiktsvekkende og vært større overskrifter, dersom frontfagspartene hadde blitt enige i forhandlinger.

De siste 10 årene (siden 2016), har frontfagsparten nemlig kun kommet til enighet gjennom forhandlinger én gang, i 2017. De øvrige årene har de blitt enige med hjelp fra Riksmekleren, med ett unntak. I 2023 ble det streik i frontfaget. Dette var første gang det ble streik i et mellomoppgjør siden andre verdenskrig. Statistisk sett er det med andre ord betydelig høyere sjanse for at det blir løsning, enn at det blir streik. Men - lønnsforhandlinger, brudd og eventuelle streiker er selvsagt ikke noe som kan forutses med statistiske beregninger. Jeg sier som jeg skrev i fjor, «vi får nå se»…

Hva kan vi forvente at ramma blir i år?

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), har fastsatt prisvekstanslaget for 2025 til 2,7 prosent, og det er dette tallet som legges til grunn for forhandlingene i årets lønnsoppgjør. SSB og Norges Bank har anslått at lønnsveksten i 2025 blir på 4,2 prosent, mens statsbudsjettet har et anslag på 4,5 prosent. Samtidig har LOs forhandlere i forkant av forhandlingene signalisert at fjorårets resultat «er et godt utgangspunkt for hvor man skal ende». Ifølge Frifagbevegelse.no, vil det kunne innebære en ramme i år på hele 5,1 prosent.

Det er betydelige høyere enn hva prognosemiljøene har forventet. Det er også betydelig høyere enn de 4,5 prosent lønnsvekst mange av Spekters medlemmer som får bevilgninger over statsbudsjettet har fått finansiering til å håndtere. Med andre ord: Skulle rammen fra frontfaget bli betydelig høyere enn prognosemiljøenes anslag, vil det bli behov for kraftige innstramminger og prioriteringer i Spekters medlemsvirksomheter dersom de skal finne rom for tilsvarende størrelse på lønnstilleggene.

Det er grunn til å minne frontfagspartene om at den tilliten de har fått til å sette normen for lønnsveksten for alle de store tariffbundne forhandlingsområdene i norsk arbeidsliv må forvaltes godt. At det går bra i deler av industrien, betyr ikke at resten av næringslivet tåler like høye lønnstillegg. Det betyr heller ikke at offentlig sektor eller virksomheter som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet vil bli uberørt.

Tradisjonelt har LO ikke vært interessert i å forhandle sine medlemmer «ut på gata», men har vært opptatt av å bidra til å sikre arbeidsplasser, vekst og verdiskaping. Likeledes er NHO selvsagt opptatt av å ikke avtale så høy lønnsvekst at deres medlemsbedrifter vil slite med å holde det gående. I år er dette en enda mer krevende øvelse enn før. Usikkerheten i verdensøkonomien med mulig handelskrig og uforutsigbare potensielle tollbarrierer gjør det vanskelig å anslå hvilken lønnsvekst Norge vil tåle. Vi skal ha respekt for at partene i frontfagsoppgjøret i så måte står overfor et alvorstungt oppdrag.

Frontfagspartene har kun mandat til å fastsette lønnsvekstnorm.

Som jeg har skrevet om iblant annet Altinget tidligere i år har lojaliteten til frontfaget vært forbilledlig høy gjennom mange år. Samtidig ser vi at blant annet arbeidskraftmangel i mange sektorer - også i offentlig virksomhet - og høyere lønnsvekst i den ikke tariffbundne delen av arbeidslivet har medført at oppslutningen om frontfaget utfordres mer enn tidligere. I Frontfagsmodellutvalget i 2023, la for eksempel Unio og Akademikerne inn merknader om at selv om de støtter en koordinert lønnsdannelse, så er de ikke tilfreds med praktiseringen av frontfagsmodellen.

Frontfagspartene har derfor et stort ansvar for at de selv ikke bidrar til at oppslutningen om modellen settes ytterligere på prøve. Førende forpliktelser fra frontfagsoppgjørene som det forutsettes at andre forhandlingsområder skal følge opp (utover den økonomiske normen) vil for eksempel kunne svekke oppslutningen om modellen.

Frontfaget skal kun fastsette en norm som vi andre har forpliktet oss til å legge til grunn for våre forhandlinger. Frontfaget skal ikke legge premisser for hvor stor del av normen som skal fordeles sentralt, lokalt eller til hvilke grupper i andre forhandlingsområder. Selv om frontfaget for eksempel blir enige om høye sentrale og generelle tillegg, så er ikke det noe vi andre er pålagt å følge opp. Forsetter utviklingen over tid med at frontfaget forhandler høye generelle tillegg, som LO så forventer skal bli løsningen også i Spekter og andre tariffområder, så vil vi trolig komme til et punkt i Spekter der vi må diskutere med våre motparter hva slags innretning vi skal ha på sentrale tillegg.

Det er all grunn til å ønske LO, NHO og ikke minst Riksmekleren lykke til de neste ukene. I Spekter skal vi slutte opp om den økonomiske normen dere kommer frem til.

Forhandlingene i Spekterområdet

Forhandlingsstart i Spekter er avtalt til fredag 4. april. Da gjennomføres innledende sentrale forhandlinger med samtlige hovedorganisasjoner. Frister og tidspunkt for gjennomføring av forhandlingene i virksomhetene avtales i disse forhandlingene.

Videre er følgende fastsatt for andre forhandlinger i Spekter sentralt i årets oppgjør:

9. og 10. april: Forhandlinger om felles overenskomster for teatervirksomheter i Spekter.

6. mai: Sentrale forhandlinger med Norsk Sykepleierforbund for sykehusene.

12. mai: Sentrale forhandlinger med øvrige forbund i UNIO for sykehusene.

15. mai: Sentrale forhandlinger med forbundene i LO og YS for sykehusene.