Bakgrunnen for streiken er at LO har stilt krav om å bytte ut Norges beste innskuddspensjonsordning med en ordning som vil være dårligere for både fast ansatte og frilansere og i tillegg svekke den økonomiske forutsigbarheten til kulturinstitusjonene.

Hele 1,5 millioner norske arbeidstakere har innskuddspensjon, og bare 3 prosent av dem har en like god ordning som i kulturvirksomhetene i Spekter. I tillegg til å ha de høyeste sparesatsene som loven tillater, er pensjonsordningen tariffestet og gir pensjon fra første krone. LO streiker for å erstatte dagens ordning med en lite utbredt ordning, såkalt hybridpensjon, som bare rundt 40 000 ansatte har, og som gir mindre i pensjon til de ansatte for de pengene som brukes på pensjon.

Dårligere pensjonsordning med uheldige omfordelingseffekter

Spekter og våre kulturmedlemmer ønsker å opprettholde dagens pensjonsordning som ikke skiller mellom kjønn, eller den enkeltes helse, utdanning, geografisk bosted eller andre sosiokulturelle forskjeller. Ordningen LO streiker for å få innført vil innebære at mye av pensjonssparingen omfordeles fra lavtlønnede til høytlønnede, fra lavt utdannede til høyt utdannede og fra de med dårlig helse til de med god helse. I den pensjonsløsningen LO streiker for å få, vil en mindre del av pensjonsinnbetalingene gå til pensjon til den ansatte, og mer vil bli værende i forsikringsordningen for at forsikringsselskapet ikke skal risikere tap.

Frilansere kommer dårligere ut med LOs krav

Om lag 40 prosent av lønnskostnadene i sektoren, går til frilansere. Tilnærmet ingen frilansere vil få rett til livsvarig pensjon med en hybridordning, som LO nå streiker for. Årsaken er at den opptjente pensjonsbeholdningen må utgjøre minst 53 200 kroner (0,5 G) for å kunne utbetales som hybridpensjon. Frilanseren må derfor i løpet av ansettelsesforholdet ha en inntekt på minst 760 000 kroner, noe de færreste oppnår.

I stedet vil frilanserne få med seg en individuell pensjonsavtale som frilanseren må dekke kostnadene til forvaltning for selv, ved at dette trekkes fra avkastningen hvert år. Spekter har fått beregnet at utbetalt pensjon dermed må forventes å bli ca. 10 prosent lavere enn om frilanseren hadde vært i en innskuddsordning.

Hvorfor arbeidsgiverne ønsker å beholde dagens innskuddspensjon, med pensjon fra første krone, tariffestet og med lovens maksimalsatser?

For arbeidsgiverne er det viktig å ha en pensjonsløsning som ivaretar institusjonenes behov for forutsigbar økonomi og som sikrer at de pengene som brukes på pensjon, faktisk går til pensjon for de fast ansatte og frilanserne.

Gjennom innskuddspensjonsordningen sikres de etterlatte. Hvis man dør før hele den oppsparte pensjonsformuen er tatt ut, vil resten tilfalle de etterlatte i form av en etterlattepensjon. I en hybridordning går restbeholdningen for de som går bort tidlig som pensjonist tilbake til leverandørens forsikringsfellesskap for å finansiere de som lever lenger enn gjennomsnittet. De etterlatte mister dermed de pengene som er oppspart pensjon til arbeidstakeren/pensjonisten.

En hybridordning er dyrere fordi den har flere kostnadselementer enn en innskuddspensjonsordning og den fremtidige kostnadsutviklingen fremstår som uforutsigbar. Konkurransen på leverandørsiden av hybrid er også kritisk liten, mens det finnes hele sju tilbydere av en innskuddsordning. Denne konkurransen bidrar igjen til lave administrasjons- og forvaltningskostnader.

Hybridpensjon, som etter åtte år i markedet er svært lite etterspurt og har en helt marginal markedsandel, tilbys bare av to leverandører. Siden innskuddspensjon er et rent spareprodukt, gir den mest pensjon igjen for de pengene som brukes på pensjon. Innbetalte midler blir ikke liggende igjen i forsikringsselskapene i form av avsetninger og sikkerhetsmarginer, noe som i større grad er tilfelle i en hybridordning.

Som eksempelet under illustrerer vil innskuddspensjon, selv om man velger 20 års utbetalingstid, gi høyere årlig utbetaling enn hybrid:

Hybridpensjon_illustrasjon