Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer mange av de største virksomhetene innenfor sektorene helse, samferdsel og kultur. Våre medlemmer er virksomheter som utfører utpregede samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sine samfunnsoppdrag. Det er mer enn 230 000 ansatte i Spekters medlemsvirksomheter.

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer flere private barnehagevirksomheter, både kommersielle og ideelle aktører, blant annet Norlandia Barnehagene, sykehusbarnehager og flere av studentsamskipnadene.

Generelle merknader

Spekter mener det er positivt at et flertall på Stortinget har forhandlet fram et nytt barnehageforlik, som rammer inn økonomien til private barnehager, og som synes å øke private barnehagers rettsstilling.

Den norske barnehagemodellen har vist seg å være vellykket, både fordi den leverer tjenester av høy kvalitet, men også fordi undersøkelser gjort av konsulentselskapet Agenda Kaupang, viser at de private barnehagene har en positiv effekt på den offentlige tjenesteproduksjonen. Agenda Kaupangs rapport fra 2024 viser at samfunnets besparelse på det offentliges bruk av private barnehager de siste fem årene gjennomsnittlig har vært 4,3 mrd. kr. årlig, målt i 2023-kroner.

Dersom private barnehageeiere mister økonomisk forutsigbarhet i enda større grad enn i dag, kan en alvorlig konsekvens bli mangel på barnehager. Kommunene vil kunne få økte kostnader ved å overta driften fra de private. For kommunene vil dette kunne slå direkte ut i den resterende delen av tjenestetilbudet.

Vi ser også at endringer som allerede har blitt innført, slik som kravet til at barnehagene skal være selvstendige rettssubjekt, og forslagene i dette høringsnotatet om å endre tilskuddsmodellene, både på drift og pensjon, krever store administrative ressurser. Disse endringene har gitt og vil gi både barnehager og kommuner økte kostnader. Dette er penger som kunne kommet barna til gode i form av flere ansatte, kvalitetsutvikling og utstyr.

Det er derfor viktig at endringer i tilskuddsmodeller ikke svekker de private og ideelle barnehagenes forutsigbarhet og mulighet for å tilby et kvalitativt godt og trygt tilbud til barn og foreldre.

I det følgende kommenterer vi enkelte av problemstillingene og spørsmålene i høringsnotatet, gruppert etter kapitlene i notatet.

Kap. 2 Formålsbestemmelse

Spekter støtter forslaget om at reglene skal legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehager, og at det skal føre til mangfold og effektiv ressursbruk gjennom forutsigbarhet.

Spekter vil påpeke at forslaget til ordlyd i ny § 19 framstår som noe mindre forpliktende enn dagens formulering. I dagens § 19 heter det blant annet: “Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager”. I forslag til ny formålsparagraf oppleves ordlyden mindre forpliktende: “Regler om tilskudd til private barnehager skal særlig legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk”.

Spekter viser til at det i barnehageavtalen inngått mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble slått fast at: «Partiene er enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skal ivaretas i loven.»

Spekter vurderer at den någjeldende formålsparagrafen er bedre i tråd med formuleringen i barnehageavtalen enn den foreslåtte teksten til § 19.

Spekter er bekymret for at den foreslåtte ordlyden er for lite forpliktende og mener det er viktig at en evt. endring av formålsbestemmelsen ikke bidrar til en uthuling av likebehandlingsprinsippet.

Kap. 3 Driftstilskudd

Spørsmål: Støtter dere forslaget om å gi kommunen mulighet til å holde enkelte utgifter utenfor grunntilskuddet? Hvis nei, utdyp gjerne. 

Spekter støtter ikke forslaget om at kommuner skal kunne holde enkelte utgifter utenfor grunntilskuddet, da dette vil svekke likebehandlingen mellom private og kommunale barnehager. Kostnadene for drift i begge sektorer stort sett er like. Spekter er bekymret for at dette forslaget kan føre til å svekke finansieringen av private barnehager, særlig i kommuner med dårlig råd og lave tilskudd. Det vil true forutsigbarheten og bærekraften for de private barnehagene som trenger det mest.

Spørsmål: Støtter dere forslaget til påslag for administrasjonsutgifter? Hvis nei, utdyp gjerne.

Spekter støtter ikke forslaget om et administrasjonspåslag på 4,3 % av grunntilskuddet fordi det vil føre til en ytterligere reduksjon i midler til private barnehager. Påslaget bør beregnes på bakgrunn av summen av grunntilskudd og pensjonstilskudd, ikke bare grunntilskuddet. Dagens beregning baserer seg på driftstilskudd som inkluderer pensjonsutgifter. Påslaget bør økes og justeres løpende for å reflektere reelle administrasjonskostnader og holde tritt med kostnadsutviklingen i sektoren. 

Kap. 4 Beregning av pensjonstilskudd til private barnehager

Spekter viser til at det i avtalen inngått mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus om en ny barnehagelov, ble slått fast at intensjonen er å «legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager». Spekter mener at dette er riktig og fornuftig.

Kommentar om de to alternative forslagene til pensjonstilskudd til private barnehager: 

Det foreslåtte alternativ 2 vil gi mest forutsigbarhet, da det i realiteten er en videreføring av dagens ordning med noen justeringer.

Spekter er imidlertid bekymret for at begge de foreslåtte alternativene vil kunne gi en underfinansiering av private barnehagers pensjonskostnader.

Spekter vil i stedet for de to skisserte alternativene for pensjonstilskudd, oppfordre Utdanningsdirektoratet til å utrede et tredje alternativ til pensjonstilskudd, med henblikk på de forslagene som framkommer i høringsinnspill fra sentrale aktører i sektoren. 

Kap. 4.2.4 Særregel for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter

Spørsmål: Støtter dere forslaget til en egen øvre grense for dekning av pensjonsutgifter for disse barnehagene? Hvis nei, utdyp gjerne.

Spekter vil påpeke at særregler for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter, virker å være rettet mot barnehager med en aktiv offentlig tjenestepensjon. Det finnes fortsatt noen barnehager, som tidligere hadde offentlig tjenestepensjon, men som har gått over til innskuddspensjon med maksimale sparesatser og AFP gjennom Fellesordningen. Det er viktig at også slike barnehager, som fortsatt betaler på en avviklet offentlig tjenestepensjons-ordning, får kompensert de særskilt høye pensjonsutgiftene som følger av denne typen pensjonsordning.

Spekter vil også påpeke at ordningen/særregelen bør hensynta at ytelsespensjonsordninger med få ansatte kan bli belastet med uforholdsmessige høye administrasjonskostnader. Disse bør kunne dekkes av pensjonstilskuddet.

Kap. 6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Spørsmål: Støtter dere vurderingen av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget om pensjonstilskudd? Utdyp gjerne.

Spekter mener at de administrative konsekvensene er dårlig beskrevet, spesielt når det gjelder arbeidsbyrde og økonomiske belastninger for kommunene, og risiko for konflikt med de private barnehagene. Høringen mangler en helhetlig tilnærming som inkluderer eiendomstilskudd, og uten denne kan det vanskelig gjøres en helhetlig konsekvensvurdering.

Spekter viser til at det de siste årene er gjennomført en del økonomiske og juridiske endringer i barnehagesektoren, som har økt de årlige administrative kostnadene for barnehagene, eksempelvis at alle barnehager nå skal være eget juridisk subjekt. Spekter vil derfor oppfordre til at de kommende endringene i barnehageloven sees i sammenheng med allerede vedtatte endringer, slik at sektoren ikke påføres ytterligere administrative kostnader, som går ut over barnehagedekningen og kvaliteten i barnehagene.