Spekter mener tredelingen som er innført er en styrke både for arbeidslinjen, samfunnet og for familiene, i det den bidrar til å likestille mor og far som omsorgspersoner. 

Fedrekvoten har gitt et mer likestilt familieliv og har hatt positiv effekt på kvinners yrkesdeltakelse, bl.a. ved at kvinner er kommet tidligere tilbake i arbeid enn de ellers ville gjort. Det er godt dokumentert at fedre flest velger å ta ut akkurat antall uker fedrekvote som regelverket gir rett til.

I forskningen finner man en klar sammenheng mellom permisjon og senere arbeid- og familietilpasning. Fedre som tar lengre permisjon/jevnere deling av permisjon bidrar mer i familie og hushold og har en jevnere deling av yrkesarbeid og inntekt etter permisjon.

Fakta:
 

  • Aldri før har det vært flere fedre som ta ut foreldrepenger enn nå, hele 96 posent sier de har benyttet fedrekvoten.
  • De aller fleste småbarnsforeldre er positive til at det finnes en fedrekvote (86 prosent av mødrene og 92 prosent av fedrene). Dette er høyere enn i 2017, med hhv 83 og 89 prosent.
  • Fedre er fornøyd med dagens fedrekvote på 15 uker.  40 prosent mener den bør være som i dag, og 23 prosent mener den bør være lengre.
  • Undersøkelsen bekrefter tidligere undersøkelser: 72 prosent av fedre tar ut fedrekvotens lengde. Det er samme nivå som i 2017 (74 prosent) til tross for at lengden er økt med 5 uker.
  • Fedre er i stor grad fornøyd med fordelingen/tredelingen av permisjonen (61 prosent).
  • 17 prosent tar mer enn fedrekvotens lengde (21 prosent i 2017).
  • 11 prosent tar mindre enn fedrekvotens lengde, mot 2 prosent i 2017.
  • Fedre i offentlig sektor tar oftere ut mer eller nøyaktig fedrekvotens lengde enn i privat sektor. 
  • 22 prosent av fedre i offentlig sektor tar ut mer enn fedrekvoten, kun 7 prosent tar ut mindre.
  • Fedre med høyere utdanning tar i større grad enn de med lavere utdanning mer enn kvotens lengde.
  • Fedre i mindre sentrale områder tar oftere ut mindre enn fedrekvotens lengde enn fedre i sentrale strøk.
  • De som tar ut mindre enn fedrekvotens lengde ligger ofte tett på kvoten.
  • Årsaker til at fedre ikke tar hele kvoten er sammensatt:
    - økonomiske årsaker (f.eks kun dekning fra NAV).
    - foreldrepengeregelverket (fri utsettelse, endret i 2022).
    - andre årsaker knyttet til arbeidsplassen.
  • Den vanligste grunnen til at far ikke benyttet fedrekvoten oppgis å være at det var for vanskelig å være borte fra jobb.
  • Halvparten av mødrene ønsker en kortere fedrekvote (10 uker)
    - mor opplever at sin del er redusert siden fellesperioden (som mor som oftest tar) er redusert til fordel for økning av fars kvote.
  • Mor ønsker i stor grad å være hjemme lenger enn de er nå
    - 24 prosent av mødrene er fornøyd med fordelingen.
    - 75 prosent av mødrene sier de kunne vært hjemme lenger.
    - nesten halvparten av mødrene tok ut ulønnet permisjon i forlengelsen av perioden, opp fra 30 prosent i 2017 og 18 prosent i 2008.
    - også mødre som synes fordelingen er passelig tar ut ulønnet permisjon. Det indikerer at ulønnet permisjon ikke nødvendigvis er en direkte respons på at mor ikke har mulighet til å være like hjemme som før, men at familier har økonomisk handlingsrom til å ta ut ulønnet permisjon ut over den lønnede delen.
  • Andelen som tar ut 80 prosent dekningsgrad har falt drastisk. I 2021 tok 79 prosent ut full lønnskompensasjon mot 70 prosent i 2017 og 20 prosent i 2008.
  • Barnehageutbyggingen, sammen med fedrekvoten har vist seg å være spesielt viktig for bedringen av småbarnforeldres arbeidstilknytning.

Kilde: NAV, Foreldrepengeundersøkelsen i arbeid og velferd 2021

ISF publiserte våren 2016 rapporten Deling av foreldrepermisjon: Konsekvenser for arbeid-familietilpasning og velferd i Norge og Norden (PDF, 560KB), der de undersøker hva nordisk forskning sier om deling av foreldrepermisjon og konsekvenser for blant annet yrkesdeltakelse, lønn og fordeling av omsorgsoppgaver og husarbeid.

De finner ingen entydig kausal effekt av permisjon på yrkesdeltakelse eller lønn, men de finner klare sammenhenger mellom permisjon og senere arbeid- og familietilpasning.  Fedre som tar lengre permisjon/jevnere deling av permisjon bidrar mer i familie og hushold og har en jevnere deling av yrkesarbeid og inntekt etter permisjon.