Fedrekvoten har gitt et mer likestilt familieliv og har hatt positiv effekt på kvinners yrkesdeltakelse, bl.a. ved at kvinner er kommet tidligere tilbake i arbeid enn de ellers ville gjort. Det er godt dokumentert at fedre flest velger å ta ut akkurat antall uker fedrekvote som regelverket gir rett til.

I forskningen finner man en klar sammenheng mellom permisjon og senere arbeid- og familietilpasning. Fedre som tar lengre permisjon/jevnere deling av permisjon bidrar mer i familie og hushold og har en jevnere deling av yrkesarbeid og inntekt etter permisjon.

Fakta:

  • Tall fra NAV dokumenterer at menn ofte tar ut like mye som, eller mindre foreldrepermisjon enn regelverket gir mulighet for.
  • I 2011 ble fedrekvoten økt fra 10 til 12 uker. I 2011 var det kun 0,6 prosent av menn som mottok foreldrepenger som tok ut 12 uker. I 2012 hadde andelen økt til 20,5 prosent, og i 2013 tok 36 prosent ut 12 uker.
  • I 2013 ble fedrekvoten økt til 14 uker. Andelen menn som tok ut 14 uker økte fra 0,3 prosent i 2013 til 17,6 prosent i 2014. Da denne regelendringen ble reversert tilbake til 12 uker i 2014 var det kun 0,8 prosent igjen som tok ut 14 uker i 2016.
  • Den siste regelendringen kom i 2018 da kvoten ble utvidet fra 12 til 15 uker. I 2020 tok da 26,9 prosent av menn med foreldrepenger ut 15 uker mot 0,4 prosent i 2018.
  • I 2020 var det vanligst å ta ut 15 uker permisjon.
  • ISF publiserte våren 2016 rapporten Deling av foreldrepermisjon: Konsekvenser for arbeid-familietilpasning og velferd i Norge og Norden, der de undersøker hva nordisk forskning sier om deling av foreldrepermisjon og konsekvenser for blant annet yrkesdeltakelse, lønn og fordeling av omsorgsoppgaver og husarbeid.

De finner ingen entydig kausal effekt av permisjon på yrkesdeltakelse eller lønn, men de finner klare sammenhenger mellom permisjon og senere arbeid- og familietilpasning.  Fedre som tar lengre permisjon/jevnere deling av permisjon bidrar mer i familie og hushold og har en jevnere deling av yrkesarbeid og inntekt etter permisjon.